Forbrukerrådet har studert 20 år med data: – Dyre aksjefond ikke bedre enn billige

Sparepengene vokser mer med billige indeksfond. Det konkluderer Forbrukerrådet, etter å ha analysert 20 år med fondsdata.

BILLIGST ER BEST I FONDSMARKEDET: Ny rapport fra Forbrukerrådet dokumenterer at passiv forvaltning er best for småsparere, men de har plassert 9 av 10 aksjefondskroner i aktivt forvaltede fond.

BILLIGST ER BEST I FONDSMARKEDET: Ny rapport fra Forbrukerrådet dokumenterer at passiv forvaltning er best for småsparere, men de har plassert 9 av 10 aksjefondskroner i aktivt forvaltede fond.

Foto: Drew Angerer AFP
Publisert:

Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge B. Jensen, mener at de høye gebyrene på aksjefond som finansbransjen opererer med på aktive fond spiser opp fortjenesten til kundene.

Han støtter seg på funnene i en ny grundig rapport utført av seniorrådgiver Geir Ormseth i Forbrukerrådet.

– Finansbransjen anbefaler de aktive fondene, men denne undersøkelsen viser at det har vært feil å anbefale globale aktive aksjefond. Tallene viser at det ikke er til det beste for kunden, sier Jensen til E24.

Han mener at en kunde som blir ledet til et aktivt forvaltet globalt fond, kan forvente å tape sammenlignet med en kunde som investerer i et globalt indeksfond.

Et aktivt fond betyr at ansatte forvaltere bestemmer hvilke aksjer som skal satses på, mens et indeksfond ikke styres av menneskehender - men følger et representativt utvalg av aksjer eller verdipapirer som brukes for å etterligne utviklingen til et marked, region, sektor eller lignende.

Aktive fond, med rådgivere og forvaltere som gjør jobben, er ikke overraskende dyrere.

– Hele meravkastningen i de aktive globale fondene går til finansbransjen. Altså går sparepengene dine i lommen til forvalterne, ikke til deg selv, sier Jensen.

Forbrukerrådet har analysert 20 år med fondsdata og undersøkt om aktivt forvaltede aksjefond gir bedre avkastning enn indeksfondene etter at gebyrene er trukket fra. Funnene presenteres i rapporten «Velge aktive aksjefond eller indeksfond? – 20 års analyse».

Les også

Aksjefond forbudt i USA er blitt tillatt i Norge

Aktive fond gjør det dårlig i snitt

De aktive fondene gjør det dårlig i undersøkelsen, de viser negativ meravkastning for 3 av 4 kategorier.

Annonsørinnhold

Spesielt oppsiktsvekkende er det at de globale aktive fondene kommer så dårlig ut som de gjør.

De aktive globale fondene taper i snitt årlig 0,89 prosent målt mot børsen (fondenes referanseindeks). De aktive globale aksjefondene taper også mot de globale indeksfondene.

– Disse aktive fondene klarer ikke å skape en meravkastning som overgår gebyrene. Forbrukeren kan forvente å komme dårligere ut ved å velge aktive globale aksjefond fremfor globale indeksfond, og bør velge det billigere og bedre globale indeksfondet, sier Jensen.

Det er tidligere forsket lite på aksjefond i Norge.

NHH har publisert en undersøkelse av Lars Qvigstad Sørensen begrenset til Norge-aksjefond.

Analysen av norske aksjefond mellom 1982 og 2008 konkluderte med at norske aksjefond samlet ikke har levert meravkastning. Funnene ble presentert i Sørensens doktoravhandling ved NHH.

Aktive Norge-fond kommer derimot bra ut i undersøkelsen til Forbrukerrådet. Aktive fond som investerer på Oslo Børs har i snitt gitt forbrukerne 0,86 prosent i positiv differanseavkastning, altså årlig gjennomsnittlig avkastning i forhold til fondenes referanseindekser.

Når det gjelder Europa-fond og Norden-fond, viser disse negativ differanseavkastning med hhv. 1,08 prosent og 3,48 prosent i snitt i undersøkelsen.

– Gjennomsnittlig er ikke aktive fond bedre enn passivt forvaltede fond, men vi kan se at norske forvaltere er gode på Oslo Børs, sier Jensen.

Jensen mener at når forbrukerne vurderer et Norge-aksjefond, kan de derfor velge et aktivt fond. Samtidig mener han at undersøkelsen understøtter at valg av indeksfond for Norge-fond ikke nødvendigvis bør sees på som et feil valg.

Han mener at det er fornuftig at forbrukere plasserer mesteparten av pengene i et globalt indeksfond og en mindre del i et Norge-aksjefond som kan være aktivt forvaltet.

– Husk bare at det er større risiko i et fond som plasserer alle pengene i ett land, så andelen bør begrenses. Det globale indeksfondet bør være primærproduktet viser analysene, sier Jensen.

– Enkelte aktivt forvaltede globale fond har gitt høyere avkastning enn referanseindeksen. Kan disse fondene forventes å gi tilsvarende bedre avkastning også i fremtiden?

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Foto: Forbrukerrådet

– Undersøkelser konkluderer med at det tilnærmet umulig lar seg gjøre å plukke ut et vinnerfond blant gruppen av fond som i sum taper mot indeksen. Et fond som overpresterer i en periode, kan like gjerne underprestere i neste periode, viser samtlige undersøkelser vi har kommet over, og som det vises til i rapporten. Også i denne rapporten viser vi tall som støtter dette, sier Jensen.

Derfor mener han at forbrukere bør vektlegge prisen på aktive Norge-fond mer enn historisk avkastning.

Les også

Forbrukerrådet anker historisk gruppesøksmål mot DNB

Seks ganger høyere forvaltningsgebyr

Jensen understreker at gebyrene må være lave for at du skal ha sannsynligheten på din side at et fond skal gjøre det bedre enn børsen, og dermed gi deg meravkastning.

Aktivt forvaltede aksjefond har i snitt seks ganger høyere forvaltningsgebyr enn indeksfond, det fremkommer også i Forbrukerrådets ferske undersøkelse.

Gjennomsnittlig årlig forvaltningsgebyr for indeksfond som tilbys i det norske markedet er 0,25 prosent, mens det er 1,5 prosent for aktivt forvaltede aksjefond.

Det tilsvarer 500 prosent høyere pris ved å velge fond med tilleggstjenesten aktiv forvaltning.

En plassering på 250.000 kroner i 25 år gir følgende gjennomsnittlige pris (forvaltningsgebyr), ifølge Forbrukerrådets beregninger:
Indeksfond: 34.300 kroner
Aktivt forvaltet aksjefond: 205.700 kroner

– En forbruker som blir stilt overfor to prislapper – en på 34.300 kroner og den andre på 205.700 kroner – har legitim grunn til å få vite om den høyeste prisen er verdt å betale, sier Jensen.

90 prosent i aktive fond

Kun 10 prosent av personkundenes midler i aksjefond er plassert i passivt forvaltede fond. 90 prosent er plassert i aktive aksjefond, det viser tall fra Verdipapirfondenes forening (VFF).

– Hvilken rolle har finansbransjen spilt her for at vi har endt opp med slike tall?

– Finansbransjen har et insitament å anbefale aktive fond fremfor indeksfond, der de får en sjettedel av prisen. Finansbransjen har anbefalt kundene å kjøpe de aktive fondene. Underforstått har finansbransjen ment at kundene kan forvente bedre avkastning av aktive aksjefond enn indeksfond. Forbrukerne har lyttet til finansbransjen, sier Jensen.

De som selger disse produktene har en lovpålagt plikt å ivareta kundenes interesser.

– Er det brudd på god rådgivningsskikk å si at kundene kan forvente bedre avkastning av aktive aksjefond enn indeksfond?

– Rådgiverne har et lovpålagt ansvar til å gi råd som er til det beste for kunden. Da må de globale aktive fondene nå frarådes til fordel for bedre fond. Standardanbefalingen bør være globale indeksfond. Det bør være en aktiv rådgivning på passive fond, sier Jensen.

Direktør Bernt Zakariassen i bransjeorganisasjonen Verdipapirfondenes forening (VFF).

Foto: Irene Sandved Lunde

Må ta rådgiveroppdraget på alvor

Jensen peker på at fondsmarkedet kan være komplisert å forstå seg på for forbrukere. Mange søker derfor råd fra banken. Uten faktisk dokumentasjon blir det vanskelig for kunden å vite om rådene er basert på hva er mest lønnsomt for dem som kunde – eller for banken.

– Hele 54 prosent av aksjefondskundene har valgt aksjefond etter samtale med rådgiver i banken. Det fremkom i en undersøkelse blant privatpersoner som eier eller har eid aksjefond, gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet i 2016, sier Jensen.

De siste årene har en rekke økonomieksperter anbefalt å spare penger i passivt forvaltede aksjefond, fremfor aktivt forvaltede aksjefond.

Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole mener at norske småsparere ikke er kritiske nok, og ikke kostnadsbevisste, når det gjelder sparing i aksjemarkedet. Samtidig sier han at dette har forvalterne utnyttet.

– Forvalterne har ikke funnet at det er lønnsomt å tilby passiv forvaltning fordi man har vært i stand til å selge overpriset (kvasi) aktiv forvaltning, har Johnsen tidligere uttalt til E24.

Forskning har vist at de fleste fond som markedsføres som aktivt forvaltede fond ikke slår indeks over tid, derfor burde flere spørre seg hvorfor de betaler ekstra i forhåpning om meravkastning, mener Johnsen.

Verdens tredje rikeste mann, Warren Buffett, har advart mot å putte pengene i fond som krever høye kostnader til forvaltere og rådgivere.

– Målsetting å slå markedet

Direktør Bernt Zakariassen i bransjeorganisasjonen Verdipapirfondenes forening (VFF) sier til E24 at han er helt enig i at særlig når det gjelder langsiktig sparing kan man gjerne ha en god del i indeksfond.

– De som selger aksjefond har en lovpålagt plikt å ivareta kundenes interesser. Er det brudd på god rådgivningsskikk å si at kundene kan forvente bedre avkastning av aktive aksjefond enn indeksfond?

– Ja, hvis man sier det slik som ledd i salg av verdipapirfond vil det være i strid med god rådgivningsskikk. Men man sier ikke det. Man sier at man har en målsetting om å slå markedet, og det er noe helt annet enn å si at kunden kan forvente det, sier Zakariassen til E24.

Han mener at undersøkelsen til Forbrukerrådet viser det som VFF har sagt i lang tid; At det man kan forvente er markedets avkastning minus kostnader.

– Det oppsiktsvekkende med undersøkelsen er at norske fond har klart å oppnå meravkastning over lang tid, noe som altså er bedre enn det man kan forvente, sier Zakariassen.

Institusjonelle kunder har plassert 38 prosent av midler i aksjefond i passivt forvaltede fond.

– De som har investering som jobben sin burde jo vite hva som er mest lønnsomt?

– Ja, kanskje det er noen norske personkunder som ikke har vært nok kostnadsbevisste. Men indeksfond er i kraftig vekst. 20 prosent av nytegningen i aksjefond gikk inn i indeksfond i fjor, sier Zakariassen.

Les også

– Umulig å forstå prisene på mange aksjefond

Les også

Fersk undersøkelse: Taperfond tar ekstra betalt

Les også

– Som å fjerne de dårligste karakterene og så skryte av vitnemålet

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold