Så mye koster kino i stua

Med dagens kinopriser kan det kanskje friste å se filmen hjemme, men det kan lett bli en dyr affære. Sjekk hvor mye film du må se før en hjemmekino lønner seg.

DYR KINOKOS: Du skal se mye filmer før en investering i hjemmekino lønner seg, viser Dine Pengers beregninger.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Publisert:

Filmgleden koster. En gjennomsnittlig kinobillett koster nå omkring hundrelappen per besøkende. Gjennomsnittet inkluderer barne- og honnørrabatter. Dette er 60 prosent høyere enn i 2003, men likevel benket nesten to millioner nordmenn seg foran det store lerretet i løpet av juni og juli.

I tillegg til billettprisen kommer kinogodt ofte i tillegg. Daglig leder Jafar Altemeny i Oslo Kino opplyser at hver gjest handler i gjennomsnitt for 25 kroner i deres kiosker.

For en familie på fire betyr det at en helt gjennomsnittlig kinotur vil komme på om lag 500 kroner, med relativt store avvik avhengig av hvor og når de besøker kinoen.

Les også: Mobil-surfing i utlandet kan koste deg dyrt

Noe for enhver? For å finne ut om det kan lønne seg å erstatte kinoturen med et hjemmekinoanlegg har Dine Penger satt sammen to «pakker» fra forskjellige nettbutikker (se faktaboks).

I begge eksemplene har vi funnet et oppsett med 5.1 surround-lyd, Blu-ray spiller, prosjektor og lerret.

Omregnet i kinobesøk for en familie på fire koster den billigste pakken like mye som 24 turer, mens den dyreste tilsvarer 80 turer, men prisen på godteri – og ikke minst selve filmen – må også regnes inn.

Les også: Her har du størst sjanse for å bli millionær

Kostbar filmglede. Hvis et kinobesøk i snitt koster 125 kroner per person, og hver person i gjennomsnitt besøker kinoen 2,4 ganger i løpet av ett år (basert på tallene fra juni og juli), vil den årlige kostnaden for den gjennomsnittlige familien på fire bli om lag 1200 kroner.

Med utgangspunkt i at en nyere Blu-ray-film koster rundt 180 kroner, og at kinogodt vil koste om lag halvparten i en dagligvareforretning sammenliknet med kinokiosken, vil hver «kinotur» koste denne familien 230 kroner; eller 552 kroner i året – en besparelse på 648 kroner.

Det vil med andre ord ta 18,5 år å tjene inn anlegget i budsjett-eksempelet, eller 61 år for entusiast-eksempelet.

Les også: Snart kan du også bli kraftbaron

Med Dine Pengers «Budsjett»-hjemmekino vil en familie på fire bruke over 44 år på å tjene inn investeringen dersom de ser en film i året. Ser de derimot kinofilm annenhver uke ville det tatt litt over halvannet år.

Kan gå raskere. Hvis vi tillater oss å komme med noen antagelser trenger det likevel ikke ta fullt så lang tid. Hvis vi antar at gjennomsnittsfamilien gjerne skulle sett mer på film dersom de slapp å gå ut døren, og at en annen barriere for kinobesøk er prisen per film, kan vi muligens anta at etterspørselen tilsvarer ett kinobesøk annenhver uke – altså 26 ganger per år.

I så fall vil det ta betydelig kortere tid å «spare inn» en hjemmekino. Budsjetteksempelet vil likevel ta nærmere ett år og ni måneder å spare inn, mens det for entusiast-eksempelet vil ta over fem og et halvt år.

En familie på fire vil med Dine Pengers eksempel bruke 140 år før de har tjent inn «Entusiast»-eksempelet dersom de ser én film i året. Ser de en film i uka vil det ta 2,8 år.

Da har vi likevel ikke hensyntatt transportkostnader til og fra kino, flerbruksverdien av utstyret eller gjenbruksverdien av filmene. Sistnevnte antas redusert av at en må vente lengre enn ved å se filmen på kino.

Les også: Slik unngår du hybelfellene

Ikke for enslige. Hvis vi bruker de samme forutsetningene for å se på hvor lenge en enslig person ville brukt på å komme i pluss, kommer vi til at det er et rent tapsprosjekt. Med en stykkpris på 125 kroner per kinobesøk vil hjemmekinoen faktisk være 54 prosent dyrere per film, i tillegg til engangsinvesteringen.

Selv for et par uten barn er den økonomiske gevinsten tvilsom, da hjemmekinoen bare vil gi en besparelse på 45 kroner per visning. Det betyr 266 visninger før kinobilletten med tilhørende godteri er spart inn hvis en kjøper budsjettversjonen, eller 875 visninger med entusiastversjonen.

Sistnevnte tilsvarer nesten 17 år med én film i uka – hver eneste uke.

For flere saker om privatøkonomi – Følg oss på Facebook

Kan det sammenliknes?

– Helt annen liga. Geir Gråbein Nordby er journalist i Lyd & Bilde, og har 11 års erfaring med å teste hjemmekinoutstyr. Dine Penger ba ham gi en faglig vurdering av de to eksemplene.

– Et rimelig hjemmekinoanlegg som «Budsjettversjonen» vil kunne gi mye glede for pengene. Sammenliknet med vanlige TV-opplevelser er det i en helt annen liga, forteller han.

– Bildet på 100 tommer gir en følelse av kino, og bare det å ha en subwoofer ved siden av høyttalerne gjør underverker for filmopplevelsene, sammenliknet med lyd direkte fra TV-en.

Les også: - Audisjåfører mest ego

Ikke så bra som kino-bilde. Nordby er imidlertid ikke helt solgt på det billigste alternativet.

– Et slikt anlegg kan ikke gi ekte kinoopplevelser. Et komplettanlegg med Blu-ray har i seg selv et veldig godt bilde, men en såpass billig projektor som i dette eksempelet får ikke fullt utbytte av den høye bildekvaliteten fra Blu-ray, sier han

Han mener også prosjektoren ikke vil kunne gjengi svart godt nok, selv i et bekmørt rom.

– For å kompensere for dette kan projektoren i stedet ha en meget høy lysstyrke. 2500 ANSI som i dette eksempelet er ganske bra, som gjør at hvitt virkelig blir hvitt og svart dermed oppleves som svartere. Men helt bra vil det aldri bli, sier han.

Les også: Sjekk dine rettigheter dersom ferieidyllen brister

Bra til film, hermetisk til musikk. Han mener heller ikke flerbruksverdien er spesielt høy med budsjettanlegget, i alle fall for de mer kresne.

– Et lydanlegg som i budsjetteksempelet fungerer fint på film i en vanlig stue. Igjen, i forhold til TV-lyden er det fantastisk, forteller hjemmekino-eksperten.

– Men de som har et godt stereoanlegg fra før, vil legge merke til at lyden er mer hermetisk og kunstig enn fra stereoanlegget. Hvilket også gjør at jeg ikke anbefaler et slikt anlegg til musikk dersom du er litt kresen, sier han.

Høyttalerne i Dine Pengers budsjett-eksempel brukes vanligvis sammen med en TV i en vanlig stue, men Nordby tror mange som ønsker seg lerret og prosjektor vil ha et eget rom til dette.

– Og skal man først sette av et eget rom til hjemmekinoen bør man gå opp i pris på både prosjektor og lydanlegg. Men lerretet i dette eksempelet kan fint brukes for andre enn de verste feinschmeckerne, forteller Nordby.

Les også: Boligprisene falt i juli

Nærmer seg kino. – Har man et separat rom til filmopplevelsene, vil jeg klart anbefale å gå opp til «Entusiast»-eksempelet. Hjemmeentusiaster med et helt eget rom til filmopplevelsene bør ikke kjøpe noe billigere enn dette, mener han.

– Fordelen med dette anlegget er at projektoren har full HD-oppløsning, et langt bedre svartnivå og skarpere bilde enn i det rimeligere eksempelet. Med denne kan vi begynne å nærme oss den opplevde bildekvaliteten fra kinosalen, forklarer Nordby.

– Kino har enda høyere oppløsning, men bildekvaliteten forøvrig avhenger av at projektoren er skikkelig kalibrert. Jeg har flere ganger vært på kino og tenkt at bildekvaliteten er dårligere enn i mange hjemmekinooppsett jeg har sett, forteller han.

Les på DP+: Kværner er svært lavt priset

Skikkelig gromlyd. For de som ønsker seg noe liknende «Entusiast»-eksempelet kan Nordby trøste med at dette har en høyere flerbruksverdi – altså at selv ikke de mer kresne på lydkvalitet vil behøve et ekstra stereoanlegg for å høre på musikk.

– Lydkvaliteten i «Entusiast»-eksempelet er langt over det rimeligere anlegget. Her begynner man for alvor å snakke om skikkelig lydkvalitet. Den separate forsterkeren har mye mer kraft enn i budsjettanlegget. Høyttalerne er også langt mer påkostet, og kan gjenskape lydbildet med langt flere klangstrukturer, forklarer han.

– Et slikt anlegg vil kunne gi filmopplevelser hjemme som er temmelig nært de fra kinosalen. Dessuten kan anlegget spille musikk med langt høyere lydkvalitet enn budsjettanlegget. De som ønsker et anlegg som både låter bra på film og musikk, bør seriøst vurdere et hjemmekinoanlegg av denne typen, sier Nordby.

Les også: Slik avslører du minibank-svindel

Nesten ingen grenser. For de virkelige entusiastene er det bare lommeboka som setter grenser, forteller Lyd & Bilde-journalisten.

– Det er selvsagt mulig å dra det enda lenger. Det finnes nesten ikke grenser for hvor bra hjemmekinoanlegg man kan kjøpe. Høyttalere finnes fra små og nette, til de på størrelse med kjøleskap! Separate subwoofere finnes fra ca 2.000 kroner opp til 100.000 kroner - og over, forteller han.

– Alt avhenger av bruksområde og budsjett, avslutter Nordby.

Her kan du lese mer om