Priskrigen på julematen: Butikkenes maksgrense kan få deg til å handle mer

Matkjedene er i full priskrig på julevarene - og på mange populære produkter er det innført tak på hvor mange du kan kjøpe. Men inntrykket av at det er få eksemplarer igjen av en vare, fungerer også som et markedsføringstriks, sier NHH-professor.

DU FÅR IKKE HANDLE SÅ MYE DU VIL: Flere av dagligvarekjedene har innført maksbegrensning på julehandelen. Kundene får ikke plukke fritt av de lavest prisede varene. Bildet er tatt under fjorårets priskrig.

Foto: Silje Ensrud VG
  • Sophie Lorch-Falch
Publisert:

– I butikkene kan knappheten skape økt etterspørsel når kundene kommer i håp om å skaffe disse tre eksemplarene med varer, sier NHH-professor Tor Wallin Andreassen.

«Vi vil ha nok julevarer til alle =) Maks tre varer per kunde»

Slike skilt er blitt vanlige i norske matbutikker de siste ukene.

Det er priskrig på tradisjonelle juleprodukter, og kundene blir møtt med skilter som forteller om knapphet på enkelte varer - og at kundene derfor ikke får handle fritt.

– Det er relativt få produkter dette gjelder. Vi tillater at butikkene setter begrensninger på de lavest prisede varene for å unngå utsolgtsituasjoner, sier kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Arvin, til E24.

Så du denne i helgen? Matkjedene dumper prisene igjen — sjekk listen

– I fjor hadde vi ikke maksbegrensning i starten, og da erfarte vi at enkelte varer forsvant ut av hyllene og var tømt med en gang.

«Full» pris på vare nummer fire

Lavpriskjedene praktiserer maksbegrensning ulikt.

Les også

Kakaoprisene stuper til jul

I Kiwi kan man bli nektet å gå ut av butikken med flere enn tre priskrig-varer, og i Extra-kjeden er det ulik praksis i butikkene.

Lengst går Rema 1000, som tar «ordinær» pris for varer utenfor kvoten på tre julevarer.

– I fjor fikk vi mye kritikk for at folk hamstret, at priskrigen bidro til matsvinn og så videre, og da tenkte vi i år å lære fra fjoråret ved å sette en begrensning på maks tre varer per kunde, sier Remas prisdirektør Stian Mårdalen til E24.

– Det skal holde til en normal husholdning. Så etter det blir det slik at den fjerde, femte og sjette pakken går til ordinær pris

Faglig professor Tor Wallin Andreassen ved NHH.

Foto: NHH

Da E24 besøkte Rema-butikker lørdag var det godt opplyst med plakater at kunden maksimalt får handle tre eksemplarer av julevaren, men det var ikke opplyst at varer utover kvoten selges til «ordinær» pris, eller hvor mye den fjerde varen koster.

- Hvorfor står det ikke på plakatene hvor dere opplyser at kunden maksimalt får handle tre eksemplarer?

- Ja, det er et innspill. Vi skal vurdere å legge det til. Vi ser også etter muligheter for elektroniske etiketter som viser skrift på skjermene. Akkurat denne julen er ikke det på plass, sier Mårdalen.

Markedsføringsknep

Plakatene som opplyser om maks tre eksemplarer per kunde kan paradoksalt nok også føre til at du handler mer.

Problemet med å fortelle kunden at det er lite av en vare, er at knapphetssignalet gjør varen enda mer attraktiv, ifølge NHH-professor Tor Wallin Andreassen. Når kunden får høre det er lite ribbe, griper han bilnøklene og kjører til nærmeste butikk.

Kommunikasjonssjef Kristine Arvin i Kiwi.

Foto: Kiwi

Hvis butikken tvert imot vil at du skal komme å handle, kan maksbegrensningen derfor bli brukt som markedsføringsknep.

– Knapphet skaper sitt eget behov. Hvis du får høre at den siste iPhone kommer til Norge, men bare i 10.000 eksemplarer, vil dette øke produktets attraktivitet. Når opplevd verdi stiger kan produsenten selge varen til høyere pris eller øke etterspørselen, sier Andreassen.

– I butikkene kan knappheten skape økt etterspørsel når kundene kommer i håp om å skaffe disse tre eksemplarene med varer. Flere kunder kommer i butikken for handel, sier Andreassen.

– Hindrer overdrevent konsum

– Maksbegrensning kan også være et virkemiddel for å komme myndighetene i møte, forteller NHH-professoren.

– Man hindrer overdrevent konsum og reduserer sannsynligheten for at man går tom for varer.

Nordmenn har nemlig tidligere hamstret Norge tom for julemat.

Ribbekrisen i 2010 er ett av eksemplene på at det kan bære galt av sted. Allerede i november ble kiloprisen for ribbe dumpet til 14 kroner.

Folk hamstret ribbe både til seg selv og bikkja, og Statens landbruksforvaltning måtte gripe inn for å sikre ribbe på julaften til Kari og Ola Nordmann.

Tollsatsen ble satt ned fra 65 kroner til 30 kroner i desember for å importere tilstrekkelig ribbe.

Les også

Orkla vant frem i «potetgull-saken»

Coop: — Blir lett et lokketilbud

Extra har ikke innført maksbegrensning fra sentralt hold, men enkelte butikksjefer kan sette maksbegrensning hvis butikken nærmer seg utsolgt av en bestemt vare, ifølge kommunikasjonsdirektør i Coop, Bjørn Takle Friis.

Han avviser at kjeden lar være å henge opp skilter fordi kjeden tror maksbegrensning ville gitt motsatt virkning — at kunden begynner å hamstre på grunn av knapphetssituasjonen.

Kommunikasjonsdirektør i Coop, Bjørn Takle Friis.

Foto: Coop Norge

– Det handler vel egentlig bare om at når vi har et tilbud hvor vi har lave priser, har vi varene folk vil kjøpe. Hvis ikke blir det lett et lokketilbud. Det er ikke det det skal være. Intensjonen er å ha faste lave priser, og i en priskrig er det helt feil å innføre begrensning på antall varer, sier Takle Friis.

— Er ikke varer som marsipan til 4 kroner hos dere et lokketilbud?

— Nei, det er egentlig bare fordi prisene blir presset ned på grunn av at markedet er så sprøtt som det er. Det er ikke bevisst for å lokke kunder, men vi gjør det fordi vi må vinne konkurransen, sier han.

Drar du flere turer til butikken?

Maksbegrensningen kan også skape en annen effekt — hvis du vil handle mye av varene er du nødt til å handle hyppigere enn normalt.

– Det er den rasjonelle tilpasningen, sier Andreassen.

– Man kommer ned flere ganger for å fylle opp kvoten. Da foretar man kanskje også impulskjøp av sjokolade og avis – noe kjøpmennene setter pris på.

Kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Arvin, forteller at butikkjeden begrenser kundenes handling utelukkende for å unngå utsolgt-situasjoner.

— Det er én grunn til at vi gjør det, og det er at det skal være nok varer til alle. Det er vår eneste motivasjon, sier hun.

— Kan det være at maksbegrensningen gir en bieffekt i den forstand at folk handler hyppigere hos dere?

— Det er vanskelig å si. Vi har så stor salgsøkning uansett. Dagligvaremarkedet vokste med 3,5 prosent i desember i fjor, og for Kiwi var veksten på 12 prosent, selv med de lave prisene. Vi legger ikke skjul på at priskrigen bidrar til å gi oss nye kunder og mer omsetning, sier Arvin.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Kiwi
  2. Rema 1000
  3. Coop Norge handel
  4. Dagligvarebransjen
  5. Norgesgruppen
  6. Reitangruppen

Flere artikler

  1. «Et lite stykke Norge» dumpes i årets julepriskrig

  2. Matkjedene dumper prisene igjen – sjekk listen

  3. Julepriskrigen et tapssluk for lavpriskjedene

  4. – Desperat handling

  5. Avlyser ellevill julepriskrig: – Kjedene har lært av sine feil