Dårlige sjefer trenger «stramme linjer»

Dårlige ledere er ofte svake på kommunikasjon – med dårlige karakterer på personalbehandling. Slikt må ofte kompenseres med unaturlige hierarkier og «stramme linjer».

MÅ KOMPENSERE: Sjefer som sliter med kommunikasjonen må kompensere med streng styring og strengere retningslinjer.
  • Henrik A. Sandberg
Publisert:

Man blir ikke en bedre leder ved å vende det døve øret til.

Ledelse handler ikke minst om å lytte, analysere signaler samt å ta avgjørelser – enten de er populære eller det motsatte.
Men fasitsvaret for ledelse finnes ikke. Ledelse er i høyeste grad også situasjonsorientert. Lederen må forholde seg til en historie, et miljø, en kultur, enkeltpersoner, selskapets sted i livssyklusen, markedet og mye mer.
Det å være en god leder, krever kompetanse på en hel rekke av fagdisipliner. Ikke minst psykologi og sosiologi.
De siste ukene har vi sett mange tanker, teorier og begreper knyttet til ledelse. Begreper som kondomledelse og curlingledelse er blitt benyttet. Kjært barn har tydeligvis mange navn.
Uansett hva vi kaller fagområdet ledelse, så er ledelse en balansekunst som involverer mange målgrupper. Man skal forholde seg til et styre, til øvrig ledelse og ansatte. Ja, la oss kalle det for intern kommunikasjon. Men man skal også forholde seg til eksterne målgrupper. Det være seg kunder, potensielle kunder, eiere og aksjonærer, myndigheter, journalister med mer.
Vi som har levd noen år, husker kanskje den britiske mangekjemperen Daley Thompson som behersket samtlige disipliner innen friidretten på sitt beste på 1980-tallet. I alle fall 10 øvelser. Det å være leder er faktisk litt slik – man må både være bred og dyp. Og man må kontinuerlig både gasse og bremse. Det er en stor prestasjon å være en god leder.
Moderne ledelse handler ikke minst om involvering. Man må bry seg om mennesker for å få dem til å prestere. Og de ansatte må i høyeste grad føle at de blir lyttet til. Sjefen må være ekte – de som bare spiller en rolle blir nemlig raskt avslørt – og deretter kastet på dør.
Rektor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI var den som startet den pågående debatten omkring lederskap. På en konferanse i Oslo brukte han begrepet curlingledelse når lederen går over til å bli tillitsvalgt – ja ”norske ledere er i ferd med å bli et tjenerskap for sine ansatte”, sa Colbjørnsen. På denne måten tok han et oppgjør med ”den snille lederen”.

SKAPTE ENGASJEMENT: Rektor Tom Colbjørnsen etter at han hevdet at det var for mye føleri i norske næringsliv.

Colbjørnsen klarte i alle fall å starte en viktig debatt – for motsetninger og gode debatter fører oss videre. Det skal BI-rektoren ha. Derimot er ikke virkeligheten så svart-hvit som det han skal ha det til.
Selv jobber jeg med rekruttering og ledelse innen mediesektoren – og ser ikke minst at det stilles stadig større og nye krav til lederne. Endringstakten i mediebransjen har et forrykende tempo. Da må også lederen vise vilje til endring med en like høy fart. Hvis ikke – er det over og ut.
Blant kravene som stilles er at lederen må være involverende og lyttende – og gjøre sine beslutninger basert på en helhet av ideer, argumenter og verdier. Da er det viktig å lytte til sine underordnede, involvere dem i beslutningene og våge å stille hierarki til side for de beste ideene.
Det er også slik at de sterkeste fagmiljøene ofte ansetter de skarpeste hodene. Dette er mennesker med et stort engasjement og som i stor grad ønsker å ha innflytelse på egen hverdag og selskapets utvikling. Disse forfekter en involverende lederstil – og vil ha store problemer med å la seg motivere i det jeg mener er Colbjørnsens konservative lederstil.
Slik jeg ser det, er Telenors og NHOs Kristin Skogen Lund et godt eksempel på en involverende, men også handlekraftig leder. Hun har skapt resultater – og har ambisjoner om å utvikle selskaper.

RESPEKTERT LEDER: Kristin Skogen Lund overtok for snart ett år siden vervet som NHO president etter Paul-Chr. Rieber trakk seg. Lund, som også jobber som direktør i Telenor, er tidligere kåret til «Årets kvinnelige medieleder»

Det at hun involverer mennesker, betyr slettes ikke at hun melder overgang til fagforeningen og ikke tør å ta viktige beslutninger. I stedet fremstår Kristin Skogen Lund som en meget moderne, sterk og handlekraftig leder. Hun er for øvrig også tidligere kåret til Årets Kvinnelige medieleder 2008, den gang som administrerende direktør i Aftenposten.
Moderne ledere tiltrekker seg også de beste ressursene. De både våger og evner å ansette de beste folkene. Den lyttende og dynamiske lederen vil både utvikle selskapet, de ansatte og seg selv. Jeg mener det er dette som gir selskaper og organisasjoner fremdrift og suksess.
De flinkeste lederne behandler ansatte som engasjerte, tenkende og selvstendige mennesker. De tørr å involvere og de er sterke nok til å ta beslutninger basert på gode prosesser.

God ledelse krever innsikt i mennesker og mot til å involvere.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. - Ledere må ta tilbake styringen

  2. Kristin Skogen Lunds ti ledertips

  3. Betalt innhold

    Faglig lunsj: Når de ansatte settes først, blomstrer bedriften!

  4. 3 av 5 toppledere lytter ikke til ansatte

  5. Velferdsprofitører et begrep som provoserer NHO-direktøren