Norsk elbilboom avhenger av Europa: Kan bli både ventelister og priskrig

Elbilboomen i Norge avhenger av hvor raskt salget stiger i Europa, ifølge bilbransjen. I verste fall kan kundene havne på venteliste, og i beste fall blir det priskrig og billigsalg.

Elbilsalget i Norge har skutt fart de siste årene, drevet av solide skattelettelser for nullutslippsbilene.

I fjor stod elektriske biler for 42,4 prosent av nybilsalget, med elbilen Tesla Model 3 som den soleklart mest solgte modellen, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Om Norges elbilboom fortsetter, vil blant annet avhenge av om staten tar seg råd til å videreføre elbilfordeler som fritak fra merverdiavgift og engangsavgift og redusert årsavgift, som så langt ligger fast frem til valget i 2021.

Men bilbransjen mener boomen også vil avhenge av utviklingen i Europa. EU skjerper sine utslippskrav til bilbransjen fra 2020, og bilprodusentene skal rulle ut millioner av elbiler.

Med de nye kravene risikerer europeiske bilprodusenter bøter hvis ikke 95 prosent av bilene de lager oppfyller kravet om maksimalt CO2-utslipp på 95 gram per kjørte kilometer i 2020, et krav som gjelder alle biler fra 2021.

Kravene vil også påvirke utviklingen i Europas nybilsalg, som igjen vil kunne få følger for det norske elbilsalget, tror aktører i den norske bilbransjen.

– Kan bli ventelister

Direktør Erik Andresen i Bilimportørenes Landsforening utelukker ikke at det kan bli ventelister hvis etterspørselen etter ladbare biler skyter fart i Europa, på linje med det som har skjedd i Norge.

– Hvis det virkelig blir stor etterspørsel etter elbiler i de store markedene, så vil de sannsynligvis få gode leveranser. Og da er det større sjanse for at Norge får tildelinger mer etter den markedsstørrelsen vi har. Da kan det bli vanskelig, sier Andresen til E24.

– Da kan det bli ventelister?

– Da kan det bli ventelister, ja. Hvis du tar Tyskland og Volkswagen som et eksempel, så har de jo flere tusen bilforhandlere. Og hvis det begynner å bli sug der, så må de bare dytte ut biler, sier Andresen.

Håper på gradvis skifte

Andresen påpeker at tyske bilprodusenter har en forpliktelse overfor myndighetene, som nylig styrket miljøbonusen til dem som kjøper ladbare biler. Likevel tror ikke bilimportørenes representant at det europeiske elbilsalget vil gå ut over den norske elbilboomen ennå.

– Vi håper dette går rimelig gradvis og greit, og det tror vi faktisk på i 2020, sier Andresen.

Han viser til tyske Verband der Automobilindustrie, som venter at produksjonen av elbiler øker gradvis fra 600.000 i 2019 til 6,1 millioner i 2025, noe som tilsvarer en økning i elbilenes andel fra tre prosent til 25 prosent av totalproduksjonen.

Han tror at det vil bli innført merverdiavgift på elbiler etter hvert, men tror likevel at Norge vil nå målet om at det bare skal selges nullutslippsbiler i 2025. Han er mer usikker på hva som skjer hvis systemet med bilavgifter etter hvert endres til et system med veiprising, hvor man betaler en avgift for hver kilometer man kjører.

– Hvis det kommer, så kan det bli ordentlig vanskelig. Men jeg tror ikke det er noen politisk vilje til å beslutte det, for med Greta Thunberg, miljøbølgen og alt som skjer i FN, så må det kuttes. Det er et folkekrav nå, omtrent. Så de kan ikke stoppe dette teknologiskiftet på bil, sier Andresen.

Tror på god tilgang

Også administrerende direktør Stig Morten Nilsen i Norges Bilbransjeforbund mener at det europeiske publikumets respons på det økende tilbudet av ladbare biler blir viktig for det norske elbilsalget.

– Du viser til flere mulige scenarioer her, for eksempel at det blir boom i etterspørselen i Europa og ventelister i Norge?

– Ja, det er åpenbart at hvis de store markedene i Europa virkelig tar av, og forbrukerne der vil ha de ladbare bilene, så kommer de til å prioriteres. Og Norge utgjør cirka én prosent av det europeiske markedet, og da må man forvente å ikke bli forfordelt i samme grad lenger, sier Nilsen til E24.

– Det er ikke noen tegn til at dette skjer nå i år?

– Det er jo absolutt ingen tegn. De fleste mener det er helt usannsynlig at markedet i Europa skal tredoble seg fra 2019 til 2020. Så jeg tror jo at det vil være god tilgang på biler i Norge i 2020, sier han.

Kan havne i priskrig

– Du sier også at det kan bli priskrig på elbiler, hvis noen produsenter havner etter?

– Ja, definitivt. DNB opererte på en konferanse i fjor høst med et tall på 180.000 kroner som hver elbil kunne subsidieres med, for selv det var mindre enn hva bøtene utgjør. Så det er klart at hvis noen begynner å henge etter og ser risiko for store bøter, så kommer aktive kampanjer og pris som virkemiddel til å bli brukt, sier Nilsen.

– Da vil salget kunne skyte enda mer fart her i Norge?

– Ja, vi er jo kvitt rekkeviddeangst og har tilpasset oss elbiler. Hvis tilgjengelighet, priser og bruksfordeler fortsatt er på plass, så kommer det til å øke, sier Nilsen.

Hvis bilprodusenter i EU begynner å henge etter sine salgsmål, så risikerer de å bryte med målene om at 95 prosent av bilene de selger i snitt skal ha under 95 gram CO2-utslipp per kilometer i 2020. Da risikerer de også bøter.

EU og bilprodusentene har ambisiøse planer om å øke markedsandelen for ladbare biler til mellom fem og syv prosent i 2020, og det er ifølge Norges Bilbransjeforbund det mest sannsynlige scenarioet. Dermed er det sannsynlig at den norske elbilboomen vil fortsette omtrent som før, tror Nilsen.

– Da vil vi få en normalisert situasjon i Norge, men tøff konkurranse, sier han.

– Et litt skummelt scenario

Administrerende direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken erkjenner at Norge er et lite marked, og derfor vil kunne rammes hvis det blir en boom i europeisk etterspørsel.

– Det er et litt skummelt scenario, men jeg tror ikke det. Jeg tror at vi også i 2020 vil få tilstrekkelig med elbiler til Norge, sier Thorsen til E24.

– Dere tror 2025-målet om at bare nullutslippsbiler skal selges i Norge kan nås. Men hva skal til for at vi klarer det?

– Det er at det ikke skjer vesentlige endringer i rammebetingelser, særlig dette med avgiftssystem, restriksjoner på kjøring og en felles oppfatning av at vi ikke skal bruke bil og vei lenger, sier Thorsen.