Professor ber myndighetene stramme inn kosttilskudd-bruken: Advarer mot «eksperimenter»

UiO-professor advarer myndighetene mot ukjente helseeffekter som følge av nordmenns store forbruk av antioksidant-kosttilskudd. Mattilsynet varsler strengere linje fremover.

– Jeg synes disse stoffenes egenskaper er av slik karakter at man ikke bør gjøre den slags type eksperimenter man nå gjør; Å tillate at store befolkningsgrupper tar disse tilskuddene, sier Jan Øivind Moskaug til E24.

Han er professor ved Seksjon for biokjemi ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), og har fulgt forskning på antioksidanter i en årerekke.

Tirsdag skrev E24 at Mattilsynet, som er myndighetsorganet som fører tilsyn med kosttilskudd i Norge, vil undersøke meldinger fra både Norge og Sverige om skadelige bivirkninger hos personer som har brukt det kjente kosttilskuddet VitaePro.

E24 får opplyst at Mattilsynet har registrert 12 slike meldinger i Norge.

I Sverige har det svenske ekvivalenten av mattilsynet, Livsmedelsverket, mottatt åtte meldinger, ifølge Expressen.

Den svenske avisen omtaler flere av meldingene som alvorlige, med leverproblemer som én av de påståtte bivirkningene.

Mener leverplager kan være effekt

Det er det norske selskapet VitaeLab som står bak kosttilskuddet. De mener E24 og andre mediers omtale av meldingene er misvisende, og avviser at de rapporterte helseplagene har sammenheng med VitaePro.

Men professor Moskaug sier leverproblemer er en naturlig bivirkning å forvente ved et høyt inntak av antioksidanter, ettersom det er leverens oppgave å omgjøre fremmedstoffer i kroppen.

– Overbelaster man de mekanismene i leveren som tar seg av disse stoffene, kan det gi skadelige effekter, sier han til E24.

– Det kan også påvirke hvordan andre stoffer omdannes, sier professoren, som presiserer at han ikke har lest de svenske bivirkningsmeldingene.

Kommunikasjonssjef Vibeke Hoff Norbye i VitaeLab avslo intervju om professorens uttalelser, men kommenterer de slik i en epost til E24:

– VitaePro er et kosttilskudd med doseringer innenfor nivåene man finner i mat. Dette gjelder også dosene av antioksidanter, så det er ikke større risiko enn om du spiser sunn mat som inneholder disse antioksidantene, fremholder hun.

Lang strid om helsepåstander

Både svenske og norske myndigheter har en rekke ganger reagert på markedsføringen av VitaePro.

Forskere og kostholdseksperter strides om hvorvidt antioksidanter egentlig gir positive helseeffekter.

Moskaug er sågar en av dem som har vært bekymret for mulige helseskader, noe han advarte om allerede i 2009:

– Det er risikabelt, og jeg vil ikke anbefale det, sa han til nettstedet forskning.no, i forbindelse med en lengre undersøkende artikkel om effektene av VitaePro.

Til E24 sier han at bekymringen hans har vokst siden den gang.

– Dokumentasjonen på påståtte positive effekter har ikke blitt noe bedre med årene. Tvert imot: Senest i oktober i fjor ble det påvist relativt alvorlige konsekvenser ved høyt inntak av antioksidanter, riktignok i mus.

Avviser kreftstudie

I forsøket professoren viser til, ble det funnet økt spredning av føflekkreft hos mus som ble gitt to typer antioksidanter, blant annet syntetisk e-vitamin.

VitaeLab sier de er kjent med studien, men avviser at funnene har betydning.

– I studien det refereres til har de brukt doser av vitamin E som er fra 70 til 350 ganger høyere enn det du får fra en kapsel VitaePro. Dette er doser langt over toleransegrensen for vitamin E og bør ikke tas av hverken friske eller syke mennesker, fremholder Hoff Norbye.

– Det ble også brukt en annen vitamin E-forbindelse enn vi har i VitaePro. Antioksidanten de snakker mest om, NAC (acetylcystein), har vi ikke i noen av våre produkter, sier hun til E24.

– For slapp holdning

Professor Moskaug presiserer at kreftstudien kun er én brikke i puslespillet han mener må legges om både mulige positive og negative helseeffekter ved antioksidanter.

Inntil forskningen har bedre grunnlag for å fastslå om kosttilskuddene er bra eller dårlig for helsen, maner han til forsiktighet.

– Det er Mattilsynet som overvåker kosttilskudd i Norge. Bør de gjøre noe?

– Mattilsynet har åpenbart ikke nok ressurser til å følge opp dette. Her må norske myndigheter sette inn større ressurser for å rydde opp i den svært uoversiktlige jungelen av preparater som markedsføres med ulike helsegevinster uten dokumentasjon. Hittil har det vært en for slapp holdning, både til Vitae Lab og andre produsenter, sier Moskaug.

Lover strammere linje

Seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet vedgår at dagens regelverk på kosttilskudd ikke er godt nok, og sier Mattilsynet er i ferd med å stramme inn:

– Bruken av helsepåstander er strengt regulert gjennom EU. Regelverket er imidlertid mangelfullt når det kommer til å sikre at kosttilskuddene er trygge. Derfor bruker vi nå mye ressurser på å lage et bedre nasjonalt regelverk som skal sikre dette, sier Steen.

Det arbeides blant annet med en liste over stoffer som vil bli tillatt å tilsette kosttilskudd, og maksgrenser for alle tillatte stoffer.

– Det innebærer at stoffer som ikke står på listen, i utgangspunktet ikke vil være tillatt. Vi håper dette vil bidra til å sikre at produktene er helt trygge, sier Steen, som også oppfordrer forbrukere som opplever bivirkninger om å rapportere til fastlege eller apotek.