Høyesterett behandler innsynsnekt i Treholt-saken

Tirsdag starter Høyesterett behandlingen av medienes krav om innsyn i lydopptak fra rettssaken mot Arne Treholt i 1985.

VIL HA INNSYN: Mediene krever tilgang til lydopptakene fra rettsforhandlingene i Treholt-saken i 1985. Her Arne Treholt (bak ) og hans forsvarere, Andreas Arntzen (t.v.) og Ulf Underland.
  • NTB
Publisert:

Siden 2006 har mediene, først NRK og siden 2010 både NRK, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og 15 nyhetsredaksjoner krevd innsyn i lydopptakene som ble gjort under rettssaken. Totalt ble det gjort omtrent 175 timer lydopptak.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og påtalemyndigheten har avslått kravet.

- PST har fram til i dag aldri gitt noen reell begrunnelse for hvorfor det i dag skulle være nødvendig å hemmeligholde opptakene, sier advokat Ane Stokland til NTB. Hun fører saken for mediene i Høyesterett.

Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad vil verken kommentere dette eller andre sider ved saken overfor NTB.

- Jeg har ikke for vane å forhåndsprosedere i mediene, og kommer heller ikke til si noe om denne saken før den kommer opp i retten, sier han.

EMK

Det Høyesterett skal ta stilling til, er om Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 10 får anvendelse i denne saken.

- Med andre ord, om det å nekte mediene tilgang til lydopptakene fra rettsforhandlingene i Treholt-saken, er et inngrep i medienes rett til å motta og meddele informasjon etter artikkel 10. Dette spørsmålet har norske domstoler ikke tatt stilling til tidligere, sier Stokland.

Dersom Høyesterett finner at artikkel 10 får anvendelse i denne saken, går saken til lagmannsretten for ny behandling.

Taper mediene i Høyesterett, behøver punktum ikke være satt. Saken kan bringes inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD).

Prinsipielt viktig

Advokat Stokland sier saken er prinsipielt viktig fordi den handler om medienes, og derigjennom allmennhetens, muligheter til å kontrollere myndighetenes handlinger og avgjørelser i strafferettspleien.

- Det er et grunnleggende prinsipp at allmennheten i størst mulig grad gis anledning til å kontrollere dem som utøver myndighet på vegne av allmennheten, det være seg politi, påtalemyndighet, domstol eller Gjenopptakelseskommisjonen. Det må særlig gjelde i en sak som er så omstridt som denne, og der det er stilt gjentatte spørsmål ved myndighetenes håndtering av saken, sier hun.

Vant og tapte

I Oslo tingrett fikk mediene i august i forfjor medhold i kravet om innsyn i lydbåndopptakene, men tapte da PST anket til Borgarting lagmannsrett.

Mediene ga seg imidlertid ikke og brakte saken inn for Høyesterett, der ankeutvalget fant at lagmannsretten hadde begått saksbehandlingsfeil.

Dermed ble det ny runde i lagmannsretten i mai i fjor, som endte med samme resultat som sist. Mediene tapte.

Lagmannsretten kom til at PST ikke behøvde å utlevere opptak fra rettssaken mot Arne Treholt, og at det ikke er grunnlag i straffeloven for å gi innsyn i materialet fra den lukkede delen av rettssaken.

- Ingen sentral oppgave

Lagmannsretten mente det ikke er en sentral oppgave for mediene å ettergå domstolenes arbeid. Retten viste til at etterprøving skal skje gjennom domstolsapparatet med Gjenopptakelseskommisjonen som endelig rettssikkerhetsgaranti.

Stokland minner om at saken handler om innsyn i viktige historiske hendelser.

- Begrunnelsen for at lagmannsretten i sin tid besluttet å oppbevare lydopptakene for framtiden, var nettopp hensynet til allmennhetens innsyn i historiske hendelser, poengterer hun.

28 år siden

Det er nå 28 år siden opptakene ble gjort. Og de hensyn som den gangen begrunnet hemmelighold, foreligger ikke lenger, ifølge Stokland.

Hun viser til at dommen i dag er helt avgradert, også det som omhandler forhold som ble ansett som så sensitivt at det ikke engang ble tillatt gjort opptak av.

- Pressen nektes ikke bare opptak gjort fra lukket rett, men også opptak fra det som allerede den gang gikk for åpen rett, sier hun.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Markedsføring

Flere artikler

  1. Mediene et skritt nærmere Treholt-opptakene

  2. Betalt innhold

    Havnearbeiderne kan få smekk av EFTA-domstolen

  3. Anker pirattaxi-sak mot Haxi til Høyesterett

  4. Fikk medhold i Høyesterett

  5. Aller Media må betale oppreisning etter ærekrenkelser