Ingen diesel- og bensinbiler på topp ti: – Ganske eksepsjonelt

Elbiler og hybrider fyller «topp 10»-listen over bilsalget i 2017, og den første rene fossilbilen er nummer 14. – Eksepsjonelt, sier Opplysningsrådet for veitrafikken.

Andelen rene fossilbiler som selges i Norge har falt mye de siste årene, og er nå på under halvparten av det totale bilsalget.

Det viser ferske tall som Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) la frem onsdag. Salget i 2017 steg 2,6 prosent fra året før til 158.650 biler, det høyeste salget siden jappetiden i 1985 og 1986.

Hvis man fordeler bilsalget på fremdrift så er de to mest solgte modellene elbiler, nemlig Volkswagen e-Golf og BMW i3. Deretter følger en hybrid, nemlig Toyota Rav 4 (se faktaboks).

Først på 14. plass kommer en ren fossilbil, nemlig en dieseldrevet Volvo V90.

– Det er ganske eksepsjonelt, faktisk, hvis vi sammenligner Norge med resten av verden, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i OFV til E24.

– Vi ligger ti år foran resten av verden, omtrent, sier han.

Les mer: Beste år for bilsalget siden jappetiden

Slipper tunge avgifter

Årsaken til at andelen rene diesel- og bensinbiler i det norske bilsalget har gått ned er at det har kommet nye konkurrenter, i form av elbiler og bensinhybrider. Disse får betydelig drahjelp fra kraftige statlige avgiftslettelser.

– Det har jo vært en tydelig nedgang, særlig på diesel, men nå ser vi det også på bensinbilene. Det er flere som velger alternative løsninger enn den rene fossildrevne bilen, både fordi de kan og fordi det har blitt større utvalg i biler med annen teknologi, sier Thorsen.

– Jeg tror vi vil se en trend som vil gå enda tydeligere i retning av batterielektrisk og kanskje hydrogen på sikt. Men i mellomperioden vil det være ladbare hybrider og hybrider også, sier Thorsen.

Andeler av nybilsalget i 2017:

• Diesel: 23,1 prosent
  
• Bensin: 24,7 prosent
  
• Hybrider og plugin-hybrider: 31,3 prosent
  
• Nullutslippsbiler: 20,9 prosent
  

Ifølge Volkswagen-konsernet gikk salget av e-Golf, den mest solgte bilmodellen i Norge i fjor, opp med 41 prosent fra året før til 6.639 solgte enheter.

– At den elektriske revolusjonen fortsetter i Norge er både ventet og gledelig. I årene som kommer vil Volkswagen lansere en rekke nye nullutslippsmodeller, sier Volkswagen-direktør Harald Edvardsen-Eibak i en pressemelding.

Overrasket over farten

Norge har allerede nådd sitt utslippsmål for 2020 om at nye biler som selges skal ha utslipp på maksimalt 85 gram CO2 per kilometer.

– Hastigheten det har skjedd med er kanskje litt overraskende, sier Thorsen.

Stortinget har også satt seg som mål at alle nye biler skal være utslippsfrie innen 2025. Samtidig er det bekymringer for at insentivene er for generøse, slik at staten går glipp av inntekter.

Både Norsk elbilforening og NAF har tidligere advart mot å fjerne avgiftsfritakene for elbiler for tidlig, før de er konkurransedyktige på pris uten slike goder.

Les mer: Frykter at elbil-fordelene fjernes

Vil beholde goder

Fjernes godene for tidlig, kan det bli vanskeligere å nå 2025-målet, sier Thorsen.

– Det var for tidlig av regjeringen å introdusere elbilavgift allerede i 2018, og det ble jo stoppet av samarbeidspartiene. Men at det kommer på et tidspunkt er det ikke tvil om, sier Thorsen.

– Nå har ESA sagt at vi kan beholde momsfritaket for elbiler til 2020. Det kan kanskje være et tidspunkt hvor man kan begynne å redusere insentivene, men jeg tror det er farlig å gjøre noe med dem før det, sier han.

Les mer: Bilgiganter bygger ladenettverk: Kommer først til Norge

Venter noe lavere salg

OFV spår at salget av biler blir på 157.700 biler i 2018, som er noe lavere enn i fjor.

– Det er veldig høyt nå. Vi har vært litt forsiktig i anslagene våre, rett og slett. Vi ser ikke helt de mørke skyene, men samtidig kan det være at vi får litt konsolidering, sier Thorsen.

Etter jappetiden kom det et oljeprisfall, et krakk i det norske boligmarkedet og stigende arbeidsledighet, og nybilsalget falt fra 167.000 i toppåret 1986 til rundt 60.000 på det laveste.

Thorsen sier at bilsalget kan komme til å snu hvis norsk økonomi surner og folk begynner å slite med høyere renter.

– Men vi får nok ikke det dype fallet etter jappetiden igjen, sier han.