Microsoft Norge-sjefen: – Man må ikke være i Silicon Valley for å bli verdensledende

Microsoft-sjefen stusser over nordmenns forhold til begrepet «fremragende». – Det er et ord som sitter løst i USA, sier Norges Microsoft-sjef Kimberly Lein-Mathisen.

BLITT GLAD I NORSK ARBEIDSLIV: Microsoft-sjef Kimberly Lein-Mathisen drar veksel på erfaringer fra arbeidslivet i USA, Asia og Europa når hun vurderer den norske arbeidskulturen.

Foto: Microsoft
Publisert:

– I den første bedriften jeg jobbet, Procter & Gamble, stilte ofte spørsmålet om hvem som er best i verden innen vårt felt. Vi ville finne det ut og navigere bedriften etter de beste i verden, sier Norges Microsoft-sjef, Kimberly Lein-Mathisen, til E24.

– Akkurat det er ikke alltid en naturlig tankegang i Norge.

Ingeniøren med MBA-grad fra Harvard Business School landet i Norge permanent for syv år siden, etter ulike lederroller i USA, Europa og Japan.

I over ett år har hun sittet i lederstolen i den norske Microsoft-avdelingen.

– Janteloven har gjort noe med landet

Hun hyller det norske arbeidslivet med trepartssamarbeid som har bidratt til den høye tilliten på tvers av rang.

Hun fremhever norske bedrifters høye effektivitet mye takket være flatt hierarki og stor åpenhet for nye ideer, kombinert med at ansatte har en produktiv innstilling.

– Jeg setter pris på balansen i Norge mellom planlegging og å få ting gjort. Her snakker man gjerne gjennom hvordan løse problemer, lager enkle planer, og så gjør man det bare. Jeg har erfaring fra mange kulturer hvor det debatteres og planlegges i det uendelige. Nordmenn er så pragmatiske, sier hun.

Amerikaneren har bitt seg merke i flere kulturforskjeller, og som flere andre i hennes sko har påpekt – janteloven har preget med den norske arbeidskulturen over tid.

– Jeg ble lamslått av en prat med min egen ledergruppe. Da vi snakket om å utvikle talent, kom vi innom begrepet «outstanding». Dette er et ord som sitter løst i USA. Vi vil at bedriften skal være fremragende, og vi vil ansette fremragende folk. Når det gjelder selv de mest fremoverlente personene i ledergruppen, er jeg ikke så sikker på om de har et fortrolig forhold til begrepet.

– Og da lurer jeg på, er det legitimt å være fremragende i Norge? Det er tankevekkende.

– For det er virkelig det vi må gjøre i Norge – vi må sammen finne og utvikle de nye fagområdene hvor vi kan bli blant de aller beste i verden, sier Lein-Mathisen.

Les også

Søvnekspert: – Derfor er den norske arbeidsdagen helsefarlig

– Det handler om å kjempe for landets overlevelse

Oljerikdommen er deler av årsaken til høyt lønnsnivå, gode offentlige tilbud og trygge velferdsordninger.

Det er kun de eldste i Norge og innvandrere som har dårlige økonomiske tider i minne.

Forskning tyder på at for gode tider kan gjøre bedrifter mindre innovative, og at nedgangstider gir invensjonskraft. Bedrifter med innovasjonsambisjoner får bedre tilgang på kompetente folk, og færre oppdrag gir ledig kapasitet i arbeidsstokken til å utvikle nye ideer.

Rogaland ble hardest rammet av oljebremsen, og da hundrevis av kunnskapsrike hoder gikk arbeidsledige i 2015, meldte Innovasjon Norge om tredobbel etterspørsel etter midler for å realisere nye ideer.

Lein-Mathisen understreker at hun har opplevd flere miljøer i Norge med ambisjoner om å bli verdensledende. Men skal Norge bli verdensledende på nye felt, kan det være en idé for flere nordmenn å endre innstilling.

– Det handler om å bli villige til å brette opp ermene og kjempe for landets konkurransekraft. Jeg har vært i mange asiatiske land hvor det er mye sult, og folk sliter for å overleve. Vi har ikke gått gjennom slike situasjoner. Alle i Norge har tilgang på en viss velferd. Det skal vi være veldig glade for. Samtidig gjør det noe med et land.

Baksiden av oljevelsignelsen

Norge rangeres som ett av verdens mest produktive land, målt i verdiskapning per arbeidstime av OECD. Imidlertid kan vi i stor grad takke oljeprisen for at nordmenn kommer bedre ut enn tyskere og amerikanere.

I perioder med høye råvarepriser vil landets verdiskapning og inntekter være høye, og en stor sektor knyttet til naturressurser kan gi en bremsende effekt på verdiskapningen i andre næringer, viste en NHH-studie fra 2014, gjengitt av Forskning.no.

Teknologi på andre områder kan bli skadelidende, fordi oljenæringen absorberer dyktige folk og penger som ellers ville bidratt på andre områder.

Siden 2014 har oljebransjen blitt mindre viktig for norsk økonomi, og mot 2050 forventer analysehus at fornybare kilder vil overta deler av energibehovet til verden. Gullalderen til oljelandet nærmer seg slutten.

– Vi har ennå ikke hentet oss inn etter oljenedturen. Hva kommer etter shipping og olje, spør Lein-Mathisen.

Les også

Én av to slutter om sjefen nekter dem smarttelefon

– Man må ikke være i Silicon Valley

De siste årene har norske politikere gjentatt til det kjedsommelige at Norge må omstilles, og finne nye bein å stå på. Alt fra kunst til plankton er blitt utropt til den nye oljen.

Norge kan ikke konkurrere med lavkostland, og derfor mener Lein-Mathisen at Norge er på riktig spor ved å satse på kunnskap som konkurransefortrinn, men hun understreker at det fordrer at mulighetene innen IKT gripes med begge hender.

– Norge må adressere hvordan man kan få konkurransefortrinn og bli verdensledende. Jeg har sterk tro på at Norge må omfavne og utvikle teknologien. Det kan virkelig være den nye oljen for Norge. Vi kan få det til i Norge selv med små miljøer.

– Man må ikke være i Silicon Valley for å bli verdensledende. Men man må være supersulten og ambisiøs.

Les også

DNB leter etter IT-talenter blant syriske flyktninger

Les også

Google-ingeniør kritiserte kvinner – fikk sparken

Les også

Kunstig intelligens kan kutte advokatregningen