Samferdselsdepartementet avviser Telenor-anke: Telegiganten skal fortsatt detaljreguleres

Samferdselsdepartementet vil ikke droppe reguleringen av Telenor som sørger for at alle konkurrenter uten eget mobilnett kan leie seg inn hos telegiganten.

Det er gått nesten to år siden statens teletilsyn (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet – Nkom) i juli 2016 fattet vedtak om at Telenor fortsatt skulle reguleres som en dominerende aktør.

Man ville dermed fortsatt sørge for at Telenor ikke kan nekte konkurrenter uten eget mobilnett å leie seg inn hos Telenor, og man ville også sørge for at Telenor ikke kan ta leiepriser i dette grossistmarkedet som gjør det umulig for en konkurrent å gå med overskudd.

Telenor klaget både på selve vedtaket, og ba i tillegg om utsatt iverksetting frem til saken ble avklart. De fikk ikke medhold i utsatt iverksetting og nå har Samferdselsdepartementet også avvist Telenors klage på det opprinnelige vedtaket.

– Departementets vedtak bekrefter den grundige vurderingen som lå til grunn for beslutningen om å opprettholde reguleringen av Telenor, sier direktør i Nkom, Elisabeth Aarsæther, i en uttalelse.

– Forhåpentligvis vil departementets presiseringer også bidra større forutsigbarhet og lavere konfliktnivå mellom Telenor og tilgangskjøperne, avslutter hun.

Ettersom Telenor ikke fikk noen utsettelse måtte de allerede i 2016 etterleve kravene som tilsynet satte.

– Vi klaget fordi vi mener vedtaket var noe vi måtte klage på. Vi har ikke fått medhold og dermed blir dette stående som den endelige avgjørelsen fra departementet, sier kommunikasjonsdirektør Torild Uribarri i Telenor Norge til E24.

Årelang strid

Krangelen mellom Nkom og Telenor om denne reguleringen har pågått parallelt med at Konkurransetilsynet og europeiske myndigheter (via ESA) har etterforsket Telenor for misbruk av markedsmakt.

Konkurransetilsynet har foreløpig kommet med et varsel om en bot på 906 millioner, men hverken de eller ESA har fattet et endelig vedtak. Til sammen risikerer selskapet bøter i milliardklassen for misbruk av markedsmakt, men Telenor har hele tiden bedyret sin uskyld.

Prosessen med Nkom handler også om konkurransen i mobilmarkedet og mulighetene for andre aktører å konkurrere med Telenor på en effektiv måte.

På grunn av Telenors dominans og markedsandel i det norske mobilmarkedet har Nkom pålagt Telenor å tilby nettleie til alle konkurrenter som søker om det. I tillegg gjennomfører tilsynet såkalte marginskvistester to ganger i året.

Her sjekker myndighetene om Telenor etterlever kravet om å tilby leiepriser som gjør det mulig for en konkurrent uten eget nett å konkurrere med nettopp Telenor ut mot forbrukerne, altså at de kan drive uten å gå med underskudd.

Telia er ikke underlagt den samme reguleringene som Telenor. Selv om Telia er mindre, er de to selskapene dominerende i det norske markedet. Telia har i tillegg sikret seg så å si hele grossistmarkedet de siste årene fordi flere mobilselskaper har byttet til Telia.

Torild Uribarri i Telenor peker på at Telenor siden 2016 har innrettet seg etter det opprinnelige vedtaket, og at departementets beslutning dermed ikke fører til noen store endringer som sådan.

Telenor har i løpet av prosessen, særlig når det gjelder marginskvistestene, ment at rammeverket og reguleringen har vært komplisert og vanskelig å forstå, blant annet fordi kriterier har vært endret fra en test til en annen. Nå håper de imidlertid at det skal bli gjort forenklinger i reglene:

– Vi merker oss også at myndighetene sier de vil klargjøre en del forhold, som vil gjøre det enklere for oss å forholde oss til reguleringen, sier Uribarri.

Starter ny vurdering så raskt som mulig

Telenor har siden 2016 vært gjennom marginskvistester der resultatene og testmetodene har vært diskutert frem og tilbake.

Den første testen etter vedtaket ble gjort høsten 2016, og den besto Telenor. Deretter kom det en ny test i 2017 der Nkom strøk Telenor fordi leieprisene i grossistmarkedet var for høye.

Etter å ha kuttet grossistprisene sine fikk Telenor deretter grønt lys igjen i juli i fjor. Etter en test i fjor høst konkluderte imidlertid Nkom i desember nok en gang at Telenor måtte kutte leieprisene sine i mobilnettet.

Selv om anken til departementet nå akkurat er avgjort, så skal Nkom nå gå i gang med en ny analyserunde for å utarbeide et nytt forslag til hvordan Telenor skal reguleres i fremtiden.

Ifølge Nkom har tilsynet frist til 1. juli neste år på orientere overvåkningsorganet ESA om hvilken regulering de foreslår fremover.

Ifølge Nkom skulle de egentlig starte analysearbeidet for dette utkastet til høsten, men departementet har bedt Nkom gå i gang med en gang på grunn av den raske utviklingen i mobilmarkedet.

Nkom har også fått beskjed om å «følge opp utviklingen innen M2M og mobil IoT» som er bransjebegreper for tingenes internett.

Både Telenor og Telia satser for tiden tungt på å både bygge ut dekning for tingenes internett og å stimulere forskjellige aktører til å ta teknologien i bruk, for eksempel ved å koble mobilmodemer på alt fra sauer som beiter, til sykkelstativ som kan måle luftforurensning til forskjellige bruksområder i helsevesenet.

Foreløpig er det de to store mobiloperatørene som driver dette frem, men det er naturlig å anta at flere mobiloperatører vil ønske å konkurrere i dette markedet fremover.

Departementet setter detaljerte krav

Hovedforklaringen til at det har vært så mange diskusjoner mellom Telenor, andre mobilaktører og myndighetene om marginskvitestene er at det er komplisert å teste hvor lett eller vanskelig det er for konkurrenter som leier seg inn hos Telenor å kunne gå med overskudd.

For å gjøre en slik test må nemlig Telenor vise at deres egen sluttbrukervirksomhet (den delen av Telenor som selger mobilabonnement ut til kundene) ikke forskjellsbehandles fra dem som leier nettilgang.

Dette gjøres gjennom et såkalt regnskapsmessig skille, men det åpner også for en diskusjon i hvor man skal regne inn forskjellige kostnader, ettersom Telenor både eier mobilnettet og selger mobilabonnement i markedet.

I vedtaket sitt kommer departementet med mer detaljerte krav enn det Nkom opprinnelig la inn. Departementet krever blant annet:

• At Telenor legger til rette for å endre eller forbedre innendørsdekning der et mobilselskap som leier nett ber om det
• At Telenor ikke kan ha eksklusivitetsklausuler som hindrer en leietager å inngå avtaler om tilgang med andre leverandører (men man kan ikke tilby dekning hos både Telia og Telenor på samme simkort)
• At Telenor grossistkunder informeres i rimelig tid Når Telenor lanserer nye tjenester eller produkter i markedet, som omfattes av reguleringen, slik at leietagerne også har en sjanse til å konkurrere
• At Telenor ikke kan skille mellom grossistmarkedet og sin egen mobilvirksomhet når de innfører tiltak som hever kvaliteten i mobilnettet
• At Telenor ikke kan ha klausuler i kontraktene om at de ensidig kan endre tilgangen de tilbyr

Når det gjøres marginskvistester skal man også sammenligne produkter som «anses å være representative for konkurransebildet i markedet».