Disse jobbene forsvinner

Er du postmann eller bibliotekar? Da kan det være på tide å se seg om etter en ny karriere.

ETTER PAPIRET: Et papirløst samfunn kan være dårlig nytt for bibliotekaryrket, viser forskningen.
Publisert:

Hvordan ser fremtidens arbeidsliv ut? Ifølge svenske og britiske forskere vil over halvparten av de yrkene som nordmenn jobber med i dag, forsvinne i løpet av 20 år.

I en artikkelserie skriver E24 om de mange yrkene som sannsynligvis vil forsvinne, og de som er trygge også de neste 20 årene.

Hva mener så de ansatte i «utrydningstruede» yrker om sin fremtid? E24 har spurt noen av de mest utsatte.

  • Bibliotekar

Papirbøkene blir færre og utlånene fra bibliotekene går ned. Regjeringen har også bestemt at 10 millioner kroner som skulle gå til til innkjøp av nye bøker, må kuttes.

- I dag kan man jo også strømme bøker, sier bibliotekar Jan Tore Dahl.

Han har jobbet som bibliotekar siden 1978, stort sett her på Deichmanske. Den gangen var det ikke i Google, men kortkatalogen at rett informasjon kunne letes opp.

- Det er klart at internett har gjort sitt. Jeg jobbet lenge på lesesalen og merker forskjellen. Det er ikke like mange referansespørsmål som før, sier Dahl.

Les også

Dette biblioteket har ingen bøker

Nærmere 2.700 personer jobber i dag på bibliotek i Norge, ifølge SSB.

Dahl mener planene om et nytt bibliotek i Bjørvika viser at han og kollegene ikke nødvendigvis trenger å se mørkt på en digital fremtid.

- Selv om det blir færre bøker, vil nok bibliotekene fortsatt finnes om 20 år. Jeg tror vi vil fortsette å hjelpe folk å finne rett informasjon, bare på en litt annen måte, sier Dahl.

PÅ TORGET: Jon Henrik Granli er torghandler og bonde.

- Jon Bing sa det slik: «Å spørre om vi trenger bibliotekene nå som det finnes så mye informasjon, avdekker omtrent samme innsikt som å spørre om man trenger veikart nå som det er blitt så forferdelig mange veier», siterer bibliotekaren.

  • Torghandler

- Jeg har vært med og solgt frukt og grønnsaker på torget siden jeg var en neve stor, og kommer fortsatt til å stå her om 20 år hvis jeg orker, sier Jon Henrik Granli.

Han er både bonde og torghandler, og familien har hatt bodutsalg på Youngstorget siden 1955. Som bonde er han allerede i en yrkesgruppe som har krympet kraftig de siste årene, til rundt 43.000 som jobber innen jordbruk og skogbruk.

Derfor er butikkansatte «utrydningstruet»

Ifølge svenske forskere er han som torghandler dessuten 94 prosent garantert å stå uten jobb i 2035.

- Folk synes det er koselig. Her vet de at de får skikkelig norsk kvalitet, og noen av varene får du ikke tak i på vanlige matbutikker, sier Granli, og viser frem kasser med spesialbestilte pickles-agurker som eksempel.

Handelen har foregått omtrent på samme måte i alle år, selv om Granli måtte skaffe seg kortterminal da stadig færre kunder kom med kontanter.

Mange stamkunder og noen nye fjes er innom hver eneste dag, men likevel merkes det at kundene blir færre. Torghandleren vil imidlertid ikke gi opp med det første.

- Jeg kommer til å stå her om 20 år, hvis jeg orker. Og jeg kommer i alle fall aldri til å bestille maten min på nettet, jeg vil gjerne se det jeg skal kjøpe først, sier Granli.

  • Logistikkansatt
LOGISTIKKMANNEN: Kjell Arne Stefansen er førstepostbetjent i Bring.

Kjell Arne Stefansen har jobbet i Posten i 32 år, fire av dem på postkontor.

- Jobben har vært omtrent den samme i alle år for oss som jobber med transport. Den største forskjellen nå er vel at uniformen er grønn og ikke rød, sier Stefansen.

139.000 jobber dag med transport og lagring her i landet. Men antall ansatte i postvesenet har sunket drastisk.

I Bring leverer Stefansen stort sett pakker, ikke brev. Det er denne transporten som kan sikre fremtiden til de som jobber med postlevering i Norge.

- Det er vi som kjører ut netthandelen, og det har jo økt kraftig de siste årene, sier Stefansen.

Men tror han fortsatt det finnes postarbeidere i Norge om 20 år?

- Det er veldig vanskelig å si. Da har i hvert fall jeg gått av for lenge siden, ler Stefansen.

Dronelevering har postbetjenten lite tro på.

- Nei, det vil jeg se først! Det kan jo hende, men jeg tviler på at det er mulig å få til det i tettbygde strøk på grunn av sikkerheten, sier Stefansen.

Demonstrasjonsselger

Et annet yrke som spås en dyster fremtid av forskerne, er demonstrasjonsselgerne.

Ifølge SSB er det til sammen 11.000 nordmenn som jobber innen yrkesgruppen «mannekenger og modeller, demonstrasjonsselgere, dørselgere, telefon- og nettselgere og andre salgsmedarbeidere». Skal vi tro svenske og britiske forskere, kommer ingen i denne gruppen til å ha jobb i 2035.

Edin Turan og Emil Nilsen selger omega 3 fra en stand midt i Oslo sentrum, men synes ikke salgsmetoden er gammeldags.

- Det er her det finnes penger. Så lenge du selger, er det en bra jobb, sier Emil Nilsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet...)

OMEGA 3: Emil Nilsen og Edin Turan selger omega 3-produkter.

Selgerne får provisjonslønn og er fornøyde med salget så langt.

- Det går bra. Det er mange som er interesserte i produktet. Dette fungerer mye bedre enn reklame, vi har jo direkte kontakt med kunden, sier Edin Turan.

De to selgerne tror konseptet er tidløst.

- Det kommer sikkert noen oppgraderinger, men det vil helt sikkert til å stå selgere her om 20 år. Hvem vil vel stoppe for å snakke med en skjerm? spør Turan.

  • Montør

- Nei, denne jobben er nok ikke den samme om 20 år, sier Jan Suchy.

Han har jobbet som montør i femten år. De første åtte monterte han kabel-TV, men nå er det sikkerhetssystemer som gjelder.

Ifølge svenske forskere er det 90 prosent sannsynlighet for at yrket montør har forsvunnet i 2035.

- Sikkerhet er en bransje i vekst, så det er ikke min største bekymring. Men jeg tror ikke vi monterer så mange metalldeler og ledninger som i dag. Stadig mer blir trådløst, også i denne bransjen, sier Suchy.

Dermed kan det være at han må finne nye arbeidsoppgaver.

- Kanskje går det meste digitalt og via sensorer, ikke dører og kortlesere som dette. Men noen må installere det også, tror Suchy.

Jan Suchy, montør.
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om