Prosjekt «e-krone» går fremover i Sverige: Skal se på teknisk løsning for elektroniske sentralbankpenger

Riksbanken gjør tekniske tester av en elektronisk svensk krone.

Det kommer frem i en ny statusrapport fra Riksbanken. Spørsmålet er altså innføring av en e-krone, en elektronisk pengeenhet utstedt av landets sentralbank.

Det er fremdeles ikke tatt noen beslutning på om Sverige skal innføre en slik e-krone, men de sparker nå i gang testing av hvordan dette eventuelt skal gjøres.

– Spørsmålet om Sverige skal introdusere en statlig utgitt digital krone er et spørsmål som kommer til å berøre hele samfunnet. En fortsatt dialog med allmennheten, aktører på betalingsmarkedet og andre myndigheter kommer til å være viktig, skriver prosjektleder Eva Julin.

Det er snart to år siden det først kom meldinger om at den svenske Riksbanken vurderte å utvikle en elektronisk valuta, eller «e-krone». Da sa Riksbanken at de håpet å ta en beslutning innen to år på om en slik digital valuta skal innføres i Sverige.

For omtrent ett år siden sa Julin at hun trodde de kunne komme til å havne i en implementeringsfase tidligst i 2019. Det er ikke så lenge til nå.

Neste steg: Teknisk løsning og sentralbankens mandat

I rapporten foreslås det at Riksbanken skal legge frem forslag til lovendringer som behøves for å tydeliggjøre sentralbankens mandat, samt e-kronens rettslige stilling.

Samtidig skal de begynne arbeidet med å utvikle og teste et teknisk system for en eventuell e-krone, og fortsette å utrede de økonomiske aspektene ved en slik elektronisk valuta.

Ifølge rapporten ser man for seg en e-krone, som svenske kroner, enten står på en konto hos Riksbanken (kontobasert), eller som lagres lokalt på for eksempel et kort eller i en applikasjon på mobiltelefonen (verdibasert).

E-kroneprosjektet mener at Riksbanken bør utrede flere tekniske løsninger for større handlingsfrihet og kunnskap før de tar en beslutning.

– En første teknisk løsning for e-kronen bør fokusere på en verdibasert e-krone uten rente og med sporbare transaksjoner. Riksbanken bør også utrede en kontobasert e-krone, noe som kommer til å kreve samordning med andre myndigheter.

En verdibasert e-krone er forenelig med sentralbankloven, men for å gi ut en kontobasert e-krone behøves det tilpasninger i lovverket. Dette er noe av det rettslige som foreslås utredet nå.

Kun 13 prosent betalte med kontanter

En fersk undersøkelse Riksbanken har gjort viser at kun 13 prosent betalte med kontanter ved sitt siste kjøp. Det har dermed vært en drastisk nedgang de siste årene, ettersom tilsvarende andel i 2010 var 39 prosent.

I takt med at flere og flere foretrekker å betale elektronisk kommer det ikke lenger til å være lønnsomt for butikkene å ta imot kontanter, påpeker rapporten.

– Om utviklingen fortsetter kan Sverige om et par år befinne seg i en situasjon der kontanter ikke lengre er allment akseptert av husholdninger og butikker.

En eventuell e-krone skal kunne sikre at allmennheten fremdeles har tilgang til et betalingsmiddel som er statlig garantert.

Prosjektet mener at alternativet, altså å ikke agere på utviklingen og fullstendig overlate betalingsmarkedet til private aktører, kan medføre at allmennheten blir helt avhengige av private betalingsløsninger. Det kan gjøre det vanskeligere for Riksbanken å fremme et trygt og effektivt betalingssystem, og det kan til og med bety at tilliten til det svenske pengesystemet reduseres.

– Noen av disse problemene skal kunne motvirkes eller mildnes av e-kronen, heter det i rapporten.

Det påpekes at det fremdeles vil ta tid før Riksbanken er klare til å fatte en beslutning om å innføre e-kronen, og hvordan det eventuelt skal gjøres. Det virker imidlertid klinkende klart at det i fremtiden må skje endringer i pengesystemet ettersom vi beveger oss dypere inn i den digitale tidsalderen.

Skal kunne styrke beredskapen

Det er meningen at e-kronen skal kunne bli en moderne krone i elektronisk form som komplementerer kontanter i fysisk form. Slik skal allmennheten fremdeles ha tilgang til sentralbankpenger.

E-kronen skal dessuten også styrke beredskapen.

– Det private markedet kan ikke forventes å ta hele ansvaret for at betalinger fungerer i krisesituasjoner. Ved alvorlige kriser når de private betalingssystemene ikke fungerer vil en e-krone fungere som et alternativt system og slik øke stabiliteten i betalingssystemet som helhet, skrives det i rapporten.

Det påpekes også at det i dag er flere grupper i samfunnet som opplever problemer når kontantbruken minsker, ettersom de av ulike grunner har vanskeligheter med å bruke digitale betalingsløsninger. Det kan dreie seg om eldre, funksjonshemmede eller personer som ikke har tilgang til andre betalingsinstrument enn kontanter.

– Ettersom det ikke kan forventes at det private markedet fullt ut skal ta på seg ansvaret for å hjelpe disse gruppene kan staten velge å ta et økt ansvar. Dette kan for eksempel skje gjennom å utforme en enkel og brukervennlig e-krone eller gjennom å lovfeste og regulere slik at den private sektoren blir tvunget til å ta et større ansvar.