Kommentar: Hva er Facebook redd for?

De siste hendelsene rundt Facebook har avslørt en sjokkerende sannhet.

De siste månedene har vært tøffe for Mark Zuckerberg og resten av ledelsen i Facebook. Det siste eksemplet er en artikkel i New York Times publisert 14. november. Teksten beskriver hvordan Facebook i flere måneder hadde visst at Russland hadde forsøkt å påvirke resultatet av USA valget i 2016 via falske poster i nyhetsstrømmen.

Artikkelen i New York Times prøver å skape et veldig mørkt bilde av Facebook og ledelsens atferd. Noen påstander kobler urelaterte hendelser i samme setning for å gi inntrykk av at de er konsekvens av hverandre. I andre tilfeller bruker avisen overdådige uttrykk for å forsterke hendelser som er upresise eller basert på få kvantitative fakta. Bildene av topplederne Mark Zuckerberg og Sheryl Sandberg virker valgt med omhu for at begge to skal fremstilles så usympatiske som mulig. Når man derimot leser artikkelen nøye, uten å la seg påvirke av det bombastiske bruket av språk, viser det seg at historien likevel er lite betydningsfull.

Det er selvfølgelig hevet over enhver tvil at russiske hackere prøvde å påvirke det amerikanske valget. Informerte borgere visste dette fra før. Samtidig forteller artikkelen oss at ledelsen slet med å finne et lovlig grunn til å stoppe dette. Grunnen var at disse aksjonene ikke kolliderte med Facebooks egne retningslinjer og The New York Times selv nevner at å stoppe dem hadde eksponert selskapet for legalt ansvar.

Det fantes også et moralsk og praktisk dilemma her. Ledelsen var bekymret for at en kunngjøring av disse innblandingene kunne brukes som hjelp til enten Demokratene eller Republikanerne, Dette kunne dermed trigge en politisk kamp, noe som etter hvert selvfølgelig skjedde. Dessuten nevnes det ingen steder i artikkelen at Facebook er et børsnotert selskap som må følge presise regler når det kommer til kunngjøring og spredning av informasjon. Ledelsen i Facebook tolket altså at de hadde veldig tynt legalt eller etisk grunnlag til å aksjonere mot en tredjeparts innblanding i deres plattform. Det er ikke vanskelig å gjette at det er derfor de ikke gjorde noe nevneverdig i forbindelse med dette temaet før presset ble for stort.

Resten av artikkelen er hovedsakelig en nytteløs demonisering av lobby- og propagandavirksomhet, som er både lovlig og vanlig praksis i USA og andre deler av verden. Forsøket med å heve viktigheten av den siste høringen foran senatets komité for etterretning er nesten latterlig. Google, som også var innkalt, valgte nemlig å ikke stille opp – uten konsekvenser.

Det mest oppsiktsvekkende i denne historien er faktisk det som ikke nevnes i artikkelen. I løpet av samme tidsperiode som artikkelen dekker, fortsatte Facebook nemlig å levere glimrende resultater. Annonsørene, Facebooks inntektskilde, brydde seg stort sett fint lite om alt dette støyet. Antall aktive brukere – også i USA – fortsatte å øke. Heller ikke eierne lot seg påvirke. Aksjeprisen steg stort sett jevnt, frem til Facebook annonserte i juli at de tiltakene som selskapet ville innføre for å øke personvern og unngå flere innblandingene ville presse profitten fremover.

Konsekvensen av kunngjøringen ble at aksjeprisen falt tyve prosent umiddelbart. En del av aksjonærmassen flyktet i panikk.

Den sjokkerende sannheten er altså at mange av de daværende eierne i Facebook foretrakk å eksponere brukerne for datalekkasjer, hackerangrep og mangelfullt personvern fremfor å se profitten i selskapet minske. Dette åpner umiddelbart for to refleksjoner.

For det første viser dette at den generelle oppskriften som sier at høyere samfunnsansvar fører til bedre omdømme og at dette igjen fører til verdiøkning i bedriften ikke alltid gjelder. For å sikre verdien av selskapet bør styret derfor være synkronisert med eierne rundt retningslinjene og nøkkeltallene som disse anser som viktigst. Alternativt kan styret overtale eierne til å adoptere nye retningslinjer basert på egne vurderinger og anbefalinger.

For det andre må toppledere og styrer jobbe nøye og utrettelig med scenarioer som kan inntreffe selskapet og påvirke de retningslinjene og nøkkeltall som eierne følger. Den største feilen som Facebook gjorde i tiden som The New York Times beskriver er at selskapet ikke hadde retningslinjer eller rutiner for å unngå kritiske former for desinformasjon. Det kan føre til at Facebook etter hvert blir strengere regulert.

Det er dette Mark Zuckerberg sannsynligvis er mest redd for.