Nettavisen-journalists anke avvist av Høyesterett

Thomas Gulbrandsen anket sin innside-sak til Høyesterett. Denne ble avvist.

VANT: Thomas Gulbrandsen og hans far Hallvard anket innside-sak til Høyesterett. Denne anken ble avvist. Her er konstituert førstestatsadvokat Thomas Skjelbred (t.v.) og politiadvokat Hans Christian Koss før rettssaken mot Gulbrandsen.
Publisert:

Frifinnelsen til Nettavisen-journalist Thomas Gulbrandsen og hans far Hallvard Gulbrandsen i tingretten i forbindelse med innsidehandel i DNO ble opphevet i lagmannsretten.

Opphevelsen av frifinnelsen ble anket til Høyesterett, som torsdag avviste anken.

Thomas Gulbrandsen ble i 2009 dømt til fengsel i fire måneder for ett forhold knyttet til innsidehandel i Sinvest-aksjen, men ble frifunnet på tre punkter for innsidehandel i DNO-aksjen sammen med sin far Hallvard.

Økokrim anket den delen av dommen, altså frifinnelsen, til lagmannsretten. Lagmansretten opphevet frifinnelsen.

Opphevingen ble av Gulbrandsen anket til Høyesterett, som nå har avvist anken.

Dette betyr ikke at Thomas Gulbrandsen og hans far er dømt i saken, ettersom de er frifunnet i Tingretten. Dermed kan DNO-saken, i teorien, bli tatt opp igjen i tingretten.

Thomas Gulbrandsen er dømt til fire måneders fengsel i Sinvest-saken. Han har ikke sonet.

E24 har vært i kontakt med Gulbrandsen og Gulbrandsens advokat, som ikke ønsket å kommentere saken.

Dette skriver Høyesterett:

Saken gjaldt straffbar innsidehandel, og reiste spørsmål om forståelsen av begrepet ”innsideinformasjon” i verdipapirhandelloven 1997 § 2-2, slik bestemmelsen lød etter en lovendring i 2005. Loven er nå erstattet av verdipapirhandelloven 2007, men definisjonen av ”innsideinformasjon” er videreført. De norske reglene bygger på Europarlamentets og Rådets direktiv 2003/6/EF (markedsmisbruksdirektivet) og kommisjonsdirektiv 2003/124/EF (første kommisjonsdirektiv) blant annet med hensyn til definisjonen og offentliggjøring av intern viten.

De tiltalte ble frifunnet i tingretten for innsidehandel med aksjer i Det norske oljeselskapet. Tingrettens begrunnelse var at markedsmisbruksdirektivet oppstiller som vilkår for domfellelse for innsidehandel at innsideinformasjon har ”significant effect” på kursen, og at begrepet ”merkbart” må tolkes i samsvar med direktivet. Tingretten fant det klart at opplysningenes kurspåvirkningseffekt lå under den terskel loven oppstiller.

Lagmannsretten kom til at tingrettens dom med hovedforhandling måtte oppheves på grunn av feil lovtolkning. Etter lagmannsrettens syn har kravet om ”significant effect” ikke noe selvstendig innhold, og dette utgjør ikke noe tilleggsvilkår i forhold til kravet om at innsideinformasjon må være av en slik karakter at en fornuftig investor sannsynligvis ville ha tillagt det vekt.

På bakgrunn av lovens ordlyd, dens forhistorie og forarbeider kom Høyesterett til at det avgjørende kriterium for om en opplysning er egnet til å påvirke kursen, blir om ”en fornuftig investor sannsynligvis vil benytte [den] som del av grunnlaget for sin investeringsbeslutning”, jf. verdipapirhandelloven 1997 § 2-2 tredje ledd. Det kunne ikke oppstilles et særlig kvantitetskrav i tillegg til denne testen. Høyesterett mente også at denne lovtolkningen samsvarer med definisjonen av innsideinformasjon i EU-retten.

Ankene måtte etter dette forkastes.

Alt om saken:

Publisert: