- At maskinene kan jobbe for oss, er jo en gammel drøm

Når robotene kan gjøre jobben for deg, får du mer ferie, eller mister du jobben?

ROCKEROBOT: En robot spiller under konsert i Moskva i år. Nå er det kanskje ikke en musikers drøm at robotene skal ta jobbene deres, men stadig flere jobber forsvinner som følge av stadig smartere maskiner.
Publisert:

Maskinoperatører, kasseansatte, regnskapsførere, bønder, T-baneførere og fotomodeller. De har alle noe felles - om tjue år har de mye mindre å gjøre.

Ifølge svenske og britiske forskere vil over halvparten av de yrkene som nordmenn jobber med i dag, forsvinne i løpet av 20 år.

Men når automatisering og digitalisering overtar det fysiske arbeidet, hva skal menneskene gjøre da?

Les også

Disse jobbene forsvinner

- Mer fritid

- Vi må se denne utviklingen i et historisk perspektiv. Det er jo ikke første gang teknologien påvirker arbeidslivet, sier Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet.

- Tenk bare på forskjellen mellom oppgavene til en bonde og antall arbeidere på en gård for hundre år siden og i dag, fortsetter hun.

Når arbeidsoppgavene endrer seg, kan det bli mer fritid enn før.

- At maskiner kan ta over mer av arbeidet, slik at menneskene får mer fri, det har jo vært en gammel drøm, sier Egeland.

- Sekstimers dag

Den såkalte normalarbeidsdagen på åtte timer ble lovbestemt i Norge i 1918. I dagens arbeidsmiljølov heter det at «Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager».

Cathrine Egeland, leder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Cathrine Egeland mener den teknologiske utviklingen mer enn noe aktualiserer diskusjonen om en reduksjon av arbeidstidene i Norge.

- Vi må huske på at den arbeidstiden vi har i dag, er en konstruksjon. Akkurat som at folk jobbet mer for hundre år siden, vil vi kanskje kunne redusere arbeidstiden mer for alle i fremtiden, tror Egeland.

Fagforbundet er blant de som har gått inn for en reduksjon til seks timers arbeidstid innen fire år, med kampanjen «sekstimerdagen».

Økt arbeidsledighet?

Men færre arbeidsoppgaver kan også føre til at det blir vanskeligere å finne en jobb.

- Det monotone forsvinner fra jobbene, og det blir mer rom for kreativitet og kunnskap, sier Tor W. Andreassen, professor ved NHHs institutt for strategi og ledelse.

- Det er jo bra, men faren er at vi får et samfunn der ikke alle henger med. Hva skal alle de som ikke kan, eller vil jobbe med kunnskapsyrker gjøre? Det er spørsmålet, fortsetter han.

DRONER: Disse vil trolig ta over flere arbeidsplasser de kommende årene, spesielt innen logistikk og varelevering.

Andreassen mener maskinenes inntreden i arbeidslivet er et eksempel på det økonomen Joseph Schumpeter i sin tid kalte en «kreativ ødeleggelsesprosess». Nye ideer og teknologi erstatter og ødelegger den gamle, og endringene det fører til, kan ikke reverseres.

- Derfor avhenger mye av vår omstillingsevne, mener Andreassen.

Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole.

- Arbeidsledighet kan ikke defineres på samme måte når en stor del av arbeidsstyrken ikke har arbeid. Ledigheten kommer ikke av at vi ikke kan, men at vi ikke trenger å jobbe når robotene står for en stor del av verdiskapningen sier han.

Vinnere og tapere

Eksemplene er mange, både på yrker som allerede har blitt borte, og de som vil forsvinne de neste 20 årene.

På femtitallet jobbet for eksempel hver fjerde arbeidstaker i Norge i landbruket, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I dag utgjør bøndene knapt 1,5 prosent.

I industrien har mange flagget ut produksjonen sin til land med billigere arbeidskraft.

«De som ikke har høyere eller yrkesrettet utdannelse, vil oppleve et stadig trangere arbeidsmarked i årene frem mot 2030», fastslår SSB i sine framskrivninger.

- Spørsmålet er om vi vil få en teknologisk arbeidsledighet. Frykten er at vi ender opp med en «winner takes all»- økonomi, der noen få drar fordelene og økt produktivitet ikke lenger gir økt sysselsetting, sier direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe.

- Vi lever lenger og har høy arbeidsinnvandring, altså vil det bli det stadig flere mennesker her i landet som ønsker eller har forutsetning for å jobbe, sier Tor W. Andreassen ved NHH.

PRINT-PISTOL: 3D-printere vil trolig kunne stå for store deler av produksjonen i fremtiden.

Han mener det offentlige må steppe inn, før det blir for store forskjeller i arbeidslivet.

- Italia og Spania er eksempler på land der mange unge står uten arbeid og en fremtid. Det kan i verste fall føre til farlige holdninger og ekstremisme, sier Andreassen.

Psykiske problemer

Christer Hyggen, forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved HiOA.

Men Christer Hyggen, forsker ved NOVAs senter for velferds- og arbeidslivsforskning, tror ikke på noe ungdomsopprør i første omgang.

- I Europa er arbeidsledighet et massefenomen, særlig blant unge. Man har ofte en felles «fiende» å skylde på og protestere mot, som storbanker eller politikere, sier Hyggen.

- I Norge har vi derimot lav arbeidsledighet blant unge. Den dominerende oppfatningen er at om du faller utenfor, skyldes det ikke myndighetene, men deg selv.

Det kan føre til at flere får psykiske problemer når arbeidslivet blir mer automatisert.

- Jeg er særlig bekymret for de unge som allerede er i en utsatt posisjon. De som sliter med manglende skoleferdigheter, dårlig fysisk eller psykisk helse, sier Hyggen.

Mener Eriksson overdriver om frafallet fra skolen

- Det er jo nettopp de jobbene disse ungdommene kunne ha mestret, som forsvinner. En økende andel av ungdomsbefolkningen mottar allerede uføretrygd på grunn av psykiske helseproblemer, og det kan være tendenser som vil forsterkes over tid, fortsetter han.

Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Hyggen tror tror det blir svært viktig at unge mennesker får mer realistiske forventninger til fremtidens arbeidsmarked.

- Kan få borgerlønn

Men den teknologiske revolusjonen i arbeidslivet byr også på nye muligheter.

Tore Tennøe i Teknologirådet tror nordmenn fortsatt vil være gode til å omstille seg og peker på at vi ligger i verdenstoppen når det gjelder å utnytte smarttelefoner og andre digitale løsninger.

- Ny teknologi vil utrydde noen jobber, men også skape nye. Få av dagens jobber fantes for hundre år siden. Det blir spennende å se om vi greier å være like flinke på innovasjon og eksportintensitet andre steder enn på havbunnen og i oljeindustrien, sier Tennøe.

Tor Andreassen ved NHH er spent på om den enkelte må ta ansvar for å omskolere seg, eller om staten vil bidra til en mykere overgang.

- Med den sosialdemokratiske løsningen vi har i Norge, blir det kanskje sånn at flere blir statsansatte, sier Andreassen.

- En bonde blir for eksempel ikke lenger en bonde, men en slags «vaktmester» ansatt av staten for å ta vare på kulturlandskapet, fortsetter han.

HEI, ROBOT: Roboter blir stadig mer avanserte. Nylig ble «Pepper» lansert i Japan. Roboten skal være i stand til å forstå og delvis delta i spontane samtaler.

Flere peker på at løsningen kan bli en form for borgerlønn.

Ved det svenske reforminstituttet har de allerede begynt å utrede hvordan skattene kan flyttes fra inntekt til konsumering, for en mer rettferdig fordeling tilpasset det nye arbeidsmarkedet.

Tror på mer fritid

- Historisk sett har det vært en kombinasjon av at økningen i produktiviteten tas ut både i form av mer lønn og mer fritid, sier Erling Holmøy, forskningsleder ved SSB.

Han står bak en rapport som beskriver mulige utviklingstrekk i nordmenns arbeidstid de neste 45 årene.

Erling Holmøy, forskningsleder ved Statistisk Sentralbyrå.

Den sier blant annet at veksten i norsk økonomi isolert sett vil bli mindre materialistisk dersom en del av veksten tas ut «i form av kortere arbeidstid i stedet for materielt forbruk».

Kort sagt: Produktivitetsveksten, som er avhengig av teknologisk utvikling, vil fortsette å øke. Og når vi blir mer produktive, kan vi ta mer fri.

- Endringer i arbeidstiden kommer jo litt i rykk og napp. I dag kan mange langt på vei velge sin egen arbeidstid, og mange jobber deltid, sier Holmøy.

I rapporten peker forskerne på at en reduksjon i arbeidstiden både kan føre til lavere ledighet og økt yrkesdeltakelse.

- Pensjonsordningen vil blant annet føre til at mange forskyver arbeidstiden lenger ut i arbeidslivet, og jobber mer når de er eldre, mens de tar mer fri for eksempel i småbarnsperioden, sier Holmøy.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om