Telia sparker i gang milliardopprustning av bredbåndsnettet

Norske teleselskaper investerer store beløp for å holde tritt med nordmenns appetitt for surfing og streaming. Samtidig som det rulles ut 5G og fiber landet rundt, sparker Telia nå i gang en storstilt opprustning av kabelnettet for å levere lynraskt bredbånd.

– Vi snakker om et betydelig milliardbeløp, sier Pål Rune Kaalen, direktør for privatmarkedet i Telia Norge.

Den svenske telegiganten sikret seg i 2018 kabel-tv-selskapet Get i et gigantisk oppkjøp og nå satses det.

Selskapet skal fra nå av og frem mot 2023 oppgradere hybridnettet, som består av både fiber og koaks (kabel-TV). Det skal både øke kapasiteten, bedre stabiliteten og kunne gjøre det mulig å levere Norges raskeste bredbånd, skryter Telia.

– Vi tok beslutningen mot slutten av fjoråret og arbeidet er allerede i gang, sier Kaalen.

Der hvor nettet oppgraderes til den nye Docsis 3.1-standarden vil kundene måtte bytte vegguttak og kabel-modem, men man må ikke strekke nye kabler inn til huset eller leiligheten.

Pål Rune Kaalen mener dette er både en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte å ruste opp bredbåndsnettet.

Både Get, Canal Digital og andre kabel-tv-aktører har gjennom årene gjort slike løft i flere faser. Det handler også ofte om å strekke fiberkabler lenger og lenger ut i nettet, nærmere og nærmere kundene, etter hvert som internettbruken har vokst de siste 20 årene.

Investeringen kommer på toppen av Telias store investeringsprogram i mobilnettet, der 4G-nettet rustes ytterligere opp, i tillegg til at 5G rulles ut over hele landet frem til 2023.

– Er investeringen i Get-nettet på linje med det dere investerer i mobilopprustningen?

– Det avhenger litt av hvordan man regner, men det er i hvert fall ikke langt unna. Med disse store investeringene i både mobil- og fastnettet så tar Telia et ordentlig løft i Norge, både på tilstedeværelse og moderniteten i infrastrukturen, sier Kaalen.

Kundene må bytte modem

Investeringen som nå gjøres vil gjelde for Gets eget nett, ikke de bredbåndsnettene som eies av partnere, der Get stiller med dekodere og innhold.

Derfor handler programmet ikke om geografisk vekst, men i hovedsak om å bedre tilbudet.

– For å styrke vår nasjonale tilstedeværelse vil vi bruke alt fra partneravtaler til Fixed Wireless Access (hjemmebredbånd mobil, journ.anm.) eller andre samarbeid, sier Kaalen.

– Merker dere at det er et press i bredbåndsnettet deres, for eksempel på kvelden eller i noen områder?

– Denne investeringen gjøres med bakgrunn i en kombinasjon av faktorer. Noen steder oppgraderer vi nodene fordi man trenger mer kapasitet og stabilitet. Det kan skje uten at kundene i området nødvendigvis kjøper seg opp til større fart. Andre steder kan det handle om at vi ønsker å kunne tilby bedre produkter og kundeopplevelser, sier Kaalen.

– Det rulles nå ut fiber i et høyt tempo i Norge, 5G er på vei og med det også mer mobilbaserte bredbåndsløsninger. Er dette Gets motsvar for å møte konkurransen fremover?

– Jeg liker å være offensiv. Vi gjør dette først og fremst for å gi bedre kundeopplevelser, sier Kaalen.

Skrytekonkurranse om det kjappeste nettet

Telia skryter nå av å kunne tilby det raskeste bredbåndet gjennom opprustningen som nå skal gjennomføres. De topper ut med 1.250 megabit per sekund.

Til sammenligning kan Telenor på det meste tilby 500 megabit per sekund på sin fiberløsning, mens Altibox-leverandørene Viken og Lyse kan levere 1.000.

På spørsmål om hva en privatperson skal med over 1.000 megabit per sekund, når selv en videostreaming i 4K-kvalitet bare trenger en liten brøkdel av denne kapasiteten, erkjenner Kaalen at de fleste klarer seg med mindre.

– Men det er klart at det er noen som er storforbrukere eller som bare er opptatt av å ha «det beste». Det er jo også klart at en del av konkurransebildet i bransjen handler om fart, sier Kaalen og fortsetter:

– Og så må jeg få si at vi er ganske stolte av å kunne lansere et produkt som står seg så bra. Noen av konkurrentene mener nok at fiber er best uansett, men 1.250 megabit per sekund er et godt bevis på at det ikke alltid er teknologiløsningen alene som avgjør kundeopplevelsen.