Kommentar: Fem digitale råd til Erna og Siv

Norge har behov for en gigantisk, digital omstilling. Det blir krevende, men et digitalt taktskifte kan redde liv, hjelpe våre skolebarn, skape nye bedrifter og styrke vår økonomi.

Utnytter vi mulighetene digitalisering gir kan Norge oppnå den produktivitetsveksten landet trenger. Derfor er det behov for kloke valg fra Solberg II-regjeringen. Her er fem råd:

Det står om liv. Behovet for effektivisering er åpenbart, og teknologien har kommet langt. For eksempel kan IBMs Watson lese 200 millioner sider med forskningspublikasjoner og pasientjournaler på få sekunder. Teknologien analyserer og lærer kontinuerlig, og brukes som støtte for kreftleger ved 50 ulike sykehus verden over. Leger i USA, Kina, India, Bangladesh og en rekke andre land har brukt Watson for å stille mer presise diagnoser og kunne tilby persontilpasset behandling til over 14.000 kreftpasienter.

Her hjemme har Akershus universitetssykehus hatt et prøveprosjekt for å analysere bruken av røntgen på barn. Flere tusen journaler er gjennomgått med kognitiv teknologi for å hente ut informasjon om sykdom, behandlingsforløp og hvordan det har gått med pasientene. Resultatet er økt sikkerhet og trygghet innen radiologisk diagnostikk og behandling av barn.

1. Regjeringen bør stimulere til flere slike prøveprosjekt. Helse-Norge bør samtidig få et tydelig, digitalt omstillingsmandat.

Norge skal leve av kunnskap. Vi må derfor gi våre barn et best mulig utgangspunkt. Lærerne er en del av løsningen. Favorittlærerne er ofte kunnskapsrike, godt forberedt, vet hva de vil og har tilpasset undervisningen til hver enkelt elev. Det er krevende, men med en digital assistent vil mønstre og utviklingstrekk i elevenes oppgaveløsning og besvarelser lettere gjenkjennes og tas hensyn til.

Assistenten kjenner det nyeste innen skoleforskning, og koblet med tidligere erfaringer fra andre elever og andre skoler, vil læreren kunne bruke den digitale assistenten for å tolke særtrekk ved den enkelte elev og gi dem individuelt tilpassede oppgaver. Slik løftes motivasjonen, læringsutbyttet og resultatene.

2. Regjeringen bør gi et tydelig og helhetlig mandat for planmessig og koordinert innføring av ny teknologi i utdanningssektoren.

Høyre ønsker at Norge skal bli digitalt ledende. Avgjørende for å oppnå det er å finne balansen mellom det å være en strategisk bestiller og en operativ utvikler. Innkjøpsmakten som følger med offentlige innkjøp på mer enn 500 milliarder kroner årlig bør brukes aktivt til å oppnå innovasjon.

Ofte er det både billigere og innovasjonsfremmende å bruke leverandører til å utvikle løsninger fremfor å bygge egne fagmiljø. Når modeller for risiko og gevinstdeling benyttes – øker kvalitet og innovasjon. Dette kan igjen gi nye produkter og tjenester i privatmarkedet, som også kan eksporteres.

3. Regjeringen bør lage ordninger som stimulerer til bruk av strategiske partnere for å fremme innovasjon og verdiskaping i offentlig sektor.

Norge har store og detaljerte dataregistre – noe som gir et internasjonalt fortrinn. Disse bør brukes til analyser, styring, planlegging, forskning og næringsutvikling. Etablering av nasjonale analyseplattformer er også noe det regjeringsoppnevnte Helsedatautvalget har foreslått i sin innstilling. I dag stoppes slike initiativ av kompliserte regelverk.

4. Regjeringen bør legge til rette for utvikling av nasjonale analyseplattformer der forsvarlig sekundærbruk av norske data kan brukes til innovasjonsformål og tjenesteutvikling.

Ifølge FN vil to tredeler av verdens befolkning om 15 år bo i byer. Byene vil bruke 75 prosent av verdens energi og stå for 80 prosent av klodens C02-utslipp. Kampen mot klimaødeleggelser vinnes eller tapes dermed i byene. Ny teknologi gir grunn til optimisme.

Med kunstig intelligens kan vi optimalisere styringen av vannforbruk, søppeltømming og energiforbruk. Ved hjelp av sensorer knyttet til internett og kunstig intelligens, kan bygg i sanntid styres mer effektivt. Sensorer i dører kan gi oversikt over hvor mange som er i bygget. Sensorer i stoler og bord forteller hvilke rom som er i bruk og hvilke som er tomme. Bygget kan selv styre lys, varme og rengjøring etter dette.

5. Regjeringen bør lage en grønn, digital plan for byene. Hvorfor ikke gjøre regjeringskvartalet til verdens «smarteste» bygg? Et utstillingsvindu som hele verden kan lære av.