Tilbake til fortiden

Dacia Duster er billig, og det merkes.

Dacia er en nykommer på det norske bilmarkedet. Merket er rumensk, eid av Renault-konsernet, som nå bruker det som sitt billigmerke. Dacia er enkelt forklart «First-price» serien til Renault.

Dacia produserer flere modeller, men det er et veldig logisk valg den norske importøren har tatt med introduksjonmodellen. Duster er en mellomstor suv, en biltype som i disse dager har invadert påskefjellet.

Å sette seg inn i en Duster er en tidsreise. Hadde det vært på 90-tallet ville jeg tenkt at det var et ok interiør, i dag blir det forvirrende enkelt. For første gang siden den gang, har jeg vært redd for at noen skulle rappe stereoen i bilen. For den er av den gamle typen, ikke integrert i midtkonsollen, noe som faktisk betyr at det fortsatt lages bilstereo på denne måten.

Beta-bil

Bilen er så basic at det føles som beta-versjonen av en bil som skal i produksjon.

Det hele kommer til en pris, en veldig lav pris. For drøyt 250.000 kroner får man en familiebil med god bakkeklaring og firehjulstrekk. Det er billig.

Mer bilstoff på E24 BIL

Den er noe mindre enn storselgere som Volkswagen Tiguan og Mazda CX-5, og ligger 100.000 til 150.000 under dem i pris når man ser på modellene med firehjulstrekk. Dustern har riktignok en mindre motor, men vel 50 prosent høyere pris er jo en god del.

Penger er ikke alt

Mitsubishis ASX er lik Duster i størrelse, og velger man den med trekk på alle fire og en motor som er noenlunde lik, 110 mot 116 hestekrefter, ligger ASX drøyt 60.000 kroner over, det samme gjør en tilsvarende Skoda Yeti.

Det betyr ikke nødvendigvis at Duster er et mye bedre kjøp. For her gjelder som vanlig at du får det du betaler for. En Duster har for eksempel et standardutstyr som det er lenge siden noen andre har hatt, trommelbremser bak.

Flere biltester

Utvendig er den slett ikke verst. Den ser robust og egentlig ganske tøff ut. Formen med korte overheng gjør og at den faktisk har et terrengpotensial. Det følges opp av drivverket som skal beherske kjøring der asfalten aldri har vært og en bakkeklaring på 21 centimeter.

Lite komfort

Bilen er blant annet utstyrt med et krabbegir, eller rettere sagt ett første gir som ligger så lavt at man egentlig bør starte bilen i andre.

På veien er Duster en bråkete affære. Lydisoleringen er begrenset og motoren kakler som et sykepleiervorspiel.

Kjøreegenskapene er middelmådige, uten at det kommer som noen overraskelse. En lang girspak gir litt nyttekjøretøyfølelse, men det fungerer og den er presis nok.

Det bilen skal få er at den virkelig ikke prøver å utgi seg for å være noe annet enn en veldig enkel bil. Det er ikke gjort noen forsøk på å maskere det faktum at dette er markedets simpleste bil, som samtidig har et fullverdig offroadpotensial. En robust bil der det bør være lite som kan gå i stykker. Plastikken innvendig er så simpel at man i hvert fall ikke trenger å bekymre seg om å holde finishen vedlike.

Lave forventninger

Et kjøretøy som hører hjemme som en bruksbil under litt røffe forhold. En usnobbete bil, der en skremmende lav uttelling i Euro NCAP-testen, tre av fem stjerner, blant annet kan forklares med at den ikke har ESP som standardutstyr i andre land, noe den norske utgaven har. Dette ville gitt den fire.

Dette er en bil som best møtes med lave forventninger, da kan den innfri.

Les også:

• Dårligste bilsalg i Europa på 23 år
• Renault med en helt ny skapning til Norge
  
• Renault blåser liv i legendarisk bilmerke

Følg E24s biljournalist på Twitter: @mortab