Amerikansk alarmgigant kjøper seg opp i norsk robotselskap
Youtube-videoer og presseoppslag fikk det amerikanske sikkerhetskonsernet ADT til å fatte interessen for norske Halodi Robotics. Nå kjøper amerikanerne seg opp i selskapet og skal ta i bruk robotene som vekterassistenter.
– Vi har i dag 23 ansatte fra 11 land og har klart å rekruttere verdensstjerner til det som har blitt et verdensledende robotmiljø her i Moss. I tillegg har vi ute 15 stillingsannonser, så vi regner vel med å doble staben i løpet av året, sier Bernt Børnich, daglig leder i Halodi Robotics, til E24.
Det lille, seks år gamle gründerfirmaet i Moss har på kort tid sikret seg avtaler med tre aktører som både blir investorer og kunder: Det norske butikksikkerhetsselskapet StrongPoint, det italienske emballasjeselskapet AltoPack og nå amerikanske ADT.
– Vi hadde tre potensielle kommersielle prosjekter i fjor sommer og vi landet alle tre, sier kommersiell direktør Stein Erik Maurice.
ADT er en gigant i den amerikanske vekter- og sikkerhetsbransjen. Det børsnoterte, Florida-baserte konsernet har over seks millioner kunder, omsatte i 2020 for 5,3 milliarder dollar (45 milliarder kroner) og har 200 kontorer i USA.
– Jeg må bare klype meg i armen av og til når jeg tenker over det, sier Børnich.
Japanske Softbank kjøper 40 prosent av norske Autostore
Oppdaget på YouTube
Sammen med ADT skal Halodi Robotics nå videreutvikle robotplattformen sin slik at roboter kan brukes som et supplement til vektere – til blant annet patruljering, adgangskontroll og vakthold.
Børnich forteller blant annet at behovet for patruljering av store næringseiendommer i USA er enormt.
– Hvordan kom dialogen med ADT i stand?
– Det var et resultat av at de så Youtube-filmer av Eve-roboten vår og så oppslag i pressen. Vi fikk en telefon tidlig på høsten i fjor fra en av teknologidirektørene deres. I november var vi enige om prinsippene for samarbeidet og nå er avtalen klar, sier Maurice.
– Det morsomste har nesten vært å se hvor ivrige kundene til ADT har vært for løsningen vår når vi har hatt workshops med dem, sier Børnich.
ADT har så langt ikke besvart E24s henvendelse om en kommentar til avtalen.
Autostore-sjefen om Softbank-oppkjøp: – Ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved verdsettelsen
Vil produsere over 100 roboter i måneden
Halodi-sjefene peker på at vekterbransjen vil få en enorm giring-effekt ved introduksjon av roboter. Hver menneskelige ansatt vil få brukt siden sin utrolig mye mer effektivt, påpeker de.
Kontraktene med de tre selskapene innebærer at Halodi skal levere totalt 16 roboter som skal brukes til testing og utvikling av programvare som gjør at roboten kan gjøre de spesifikke oppdragene som det er behov for hvert bruksområde.
Som en del av avtalene med de tre aktørene, har de også opsjoner på å kjøpe flere aksjer i selskapet.
– Tegningsrettene knytter seg også til leveransen av et firesifret antall roboter. Vi ønsker å sette opp en produksjonslinje som skal kunne produsere over 100 roboter i måneden fra 2023, sier Børnich.
De to forklarer at selv om noen andre skal produsere roboten og de tre partnerne skal bli med på utviklingen til sitt bruk, så vil Halodi sitte med de intellektuelle rettighetene til robotene og programvaren.
Halodi-sjefene ønsker ikke å si noe konkret om summene som de tre partnerne bidrar med.
Etter det E24 forstår bidrar amerikanske ADT med drøye 25 millioner kroner og at Halodi totalt får inn rundt 50 millioner i frisk kapital. Ifølge Shifter bidrar AltoPack med rundt 15 til 20 millioner av disse.
– Det vi kan si er at de kan doble investeringen sin ved oppnådd salgsmål, sier Børnich.
Bergensk gründerselskap hentar inn 80 millioner friske kroner
Tror de trenger 100 millioner til
Halodi har utviklet prototypen «Eve», men det er en annen robot som skal ta selskapet over i masseproduksjon fra første kvartal 2023.
– Planen er at vi fra 2023 skal rulle ut «Eve» sin lillesøster «Sarah», som er vesentlig billigere og som er designet fra start for å kunne masseproduseres. Vi skal bygge trygge, kapable og rimelige roboter, sier Maurice.
– Prototypen av «Sarah» vil være tilgjengelig om ett års tid, legger Børnich til.
Halodi skal selv eie robotene, som altså skal selges av ADT og andre partnere, som i tillegg vil betale en løpende provisjon til Halodi.
Halodi ser for seg å tilby «robot som en tjeneste», etter samme modell som mange IT-selskaper tilbyr programvare om dagen.
– Hva vil dere trenge av kapital for å få «Sarah» i masseproduksjon?
– Kostnaden for selskapet ved å ta oss fra der vi er i dag og frem til der «Sarah» er klar for masseproduksjon ligger i størrelsesordenen 100 millioner, avhengig av en del faktorer som tempo i skaleringen, sier Maurice.
Halodi planlegger å la en ekstern part ta seg av produksjonen, slik at de ikke må bygge en hel fabrikk selv.
– Men bare det å etablere en produksjonslinje er også en kompleks affære i seg selv, sier Maurice og forteller at de er i dialog med flere mulige kontraktsprodusenter.
Høyre vil gi fast ansatte rett til seks måneders gründer-perm
Vil ikke kopiere «Schwarzenegger»
– For oss er det viktig at ikke folk ser for seg «Terminator»-stereotypen når de tenker robotvektere, sier Børnich.
Han peker på at en stor utfordring i vekterbransjen er hvor mange ganger man ikke kan sende folk inn et sted.
– Hvis man får en utløst røykalarm eller innbrudd, kan man ikke uten videre sende inn en vekter som skal være brannmann eller politi. Så det ender ofte med at bygg må evakueres og at nødetater må kalles inn, sier Børnich og fortsetter:
– Så robotene er et supplement som kan sendes inn uten slike bekymringer. De er også veldig gode på repetitive oppgaver, som å sjekke om alt er som «normalt». Ved avvik kan mennesker kobles inn for å vurdere situasjonen, for det er også de uvante situasjonene vi mennesker er gode på å takle.
– Er disse robotene bare beregnet for innendørs bruk og på asfalterte parkeringsplasser?
– Baderomsterskler er ikke noe problem, i tillegg er det mye kjappere å bevege seg på to hjul, enn bare med ben. Men det vil også komme roboter med ben fra oss også, sier Maurice.
Kolonial.no bytter navn til Oda og satser utenfor Norge i 2021
Gleder seg over norske suksesser
Denne uken ble det klart at japanske Softbank kjøper 40 prosent av det norske robotlager-selskapet Autostore for 2,8 milliarder dollar – tilsvarende 23 milliarder kroner.
– Hva tenker dere når dere hører noe sånt?
– Vi ser frem til den dagen det skjer med oss, humrer Maurice, og fortsetter:
– Men det jeg liker med det er jo at det viser at norske selskaper kan få tilgang til så mye kapital og deep-tech-miljøet.
I Halodi legger de ikke skjul på at det er mange som driver med utvikling av roboter, men de frykter ikke konkurransen fra utlandet.
En konkurrent som har kommet til Norge er Boston Dynamics. Deres robothund Spot har allerede blitt tatt i bruk av Cognite og Aker BP for inspeksjoner på oljeplattformer.
– Dette er et enormt marked og vi tror det vil være plass til mange aktører, ikke ulikt det man ser i bilbransjen. Det finnes mange roboter som kan gå eller rulle, men det finnes ingen som kan gjøre så mye med armene som vår. Det å kunne se i menneskehøyde og kunne bruke armene fra gulvet til toppen av et skap er også en stor fordel, sier Børnich.