Volvo i gang med klassereisen

Den nye Volvo XC90 viser vei for fremtidige biler fra den kanten, og det lover godt på mange fronter, men skoen trykker fortsatt på noen viktige punkter.

Denne bilen kommer til å bli en bestselger i sitt segment i Norge. Over det ganske land sitter det leger, advokater og generelle individer fra den øvre middelklassen med et oppdemmet behov for en ny XC90.

Noen av dem kan ha hele 13 år gamle XC90er i carporten. En lite holdbar situasjon, der de i årevis har ønsket seg en ny, stor, SUV, men sett at det nok en gang er akkurat den samme bilen som står i oppkjørselen som er i annonsene til Volvo.

For XC90 har siden den kom i 2002 vært en perfekt bil i Norge. Et land hvor økonomien er god, men med en befolkning som ikke liker prangende rikdom over hagegjerdene.

Selv etter flere ti år med økonomisk vekst og fler og fler søkkrike, er det jevnt over ikke et salgsfremmende triks å komme til et anbudsmøte i en Porsche. Men dukker man opp i en omtrent like dyr Volvo, mener de fleste at dette er en smart person som tenker på sikkerhet og skandinaviske verdier.

Mer bilstoff på E24 BIL

Den nye XC90 viser hvordan Volvo skal være i mange år fremover. Det er på mange måter det aller første komplette resultatet av mangemilliarder investeringene de kinesiske eierne har gjort de siste fem årene.

(Saken fortsetter under bildet)

Frem til nå har Volvo selv omtalt seg som en premiumprodusent, uten at resonansen har vært helt god. De har ikke klart å nå opp til de tyske konkurrentene på opplevd kvalitet eller på drivverk.

Nytt nivå

Med XC90 er dette på vei til å forandres. Dog med ett, ikke ubetydelig, unntak. Mer om det senere.

For nå er både design og utførelse veldig bra. Utvendig har de skapt det som mange jeg møtte på min vei, mener er den peneste SUV-en på markedet. Og det er lett å være enig.

Den har identitet, ved at den har beholdt elementer fra til tilårskomne bilen den erstatter, blandet med nye og friske elementer, som for eksempel fronten.

Innvendig er dette enda tydeligere. Volvo har alltid produsert pene interiører, men nå har de løftet både kvalitet og utseende opp der de tidligere trodde de var, premium. Både layout og funksjoner holder et helt nytt nivå til Volvo å være.

Det er knapt knapper igjen og det er rimelig intuitivt å finne frem. Mye gjøres via skjermen i forlengelsen av midtkonsollen, i hovedsak med touch på skjermen. Dette er et system som etter min mening ikke er helt optimalt, da man må ta blikket vekk fra veien for å ha noen som helst presisjon, et hjul eller lignende som styrer en peker på skjermen er bedre.

Men Volvo sin versjon er i hvert fall presis, og hadde en veldig fiks funksjon på navigasjonen. I stedet for å rote rundt i etter bokstaver med en peker, skriver man rett og slett bokstavene til stedet man søker i på skjermen. Dette fungerte utmerket.

(Saken fortsetter under bildet)

I Det hele tatt er kupeen i XC90 et svært godt sted å være, med klassisk Volvo-komfort i setene og en veldig behagelig atmosfære. Bilen har syv seter som standard og bakre seterad er ikke bare en gimmick.

I løpet av uken jeg hadde bilen ble den blant annet brukt som transportmiddel til verdens største fotballturnering, og det er ikke noe problem å stappe inn et halvt fotballag med tenåringer i bilen.

Riktignok blir bagasjekapasiteten ganske begrenset, men passasjerene klagde aldri på komforten.

Alt er ikke like vellykket

På temmelig gjørmete parkeringsplasser er det også praktisk med god fremkommelighet, det eneste som var litt spennende var det lyse interiøret versus spillere med en kamp på mer brune enn grønne baker bak seg.

Det gikk bra med litt ekstra polstring av setene, men lyst skinninteriør i en bil som dette fremstår ikke som en særlig fiks idé.

(Saken fortsetter under bildet)

Først tenkte jeg at dette er en veldig god SUV, langt bedre enn en Audi Q7en vi testet for ikke lenge siden, men det var før jeg hadde tatt den ut av byen og kjent litt nøyere på drivlinje og motorisering.

Bilen her har den på papiret temmelig friske T6-motoren, som byr på 320 hestekrefter, dreiemomentet er på 400 newtonmeter, tall som forteller om en kraftig motor.

Dette er hentet fra en firesylindret motor på to liter. Så vidt jeg har forstått skal Volvo i fremtiden kun leveres med fire sylindrede motorer. Men på landeveien hvor man kan få kjent litt på kreftene, virker det som en del av hestene har stukket av.

Den fremstår som langt mindre kraftfull enn for eksempel Q7en vi prøvde og den var utstyrt med en dieselmotor som var 50 hestekrefter veikere.

Det er lite som tyder på at T6-motoriseringen er veien å gå om man ønsker seg en XC90. Den fremstår heller ikke som like god å kjøre som BMWs X5. Styringen er vag, og om man har den i komfortmodus er bilen veldig myk, nærmest amerikansk, og det blir ikke bra nok i en mer sportslig innstilling heller.

(Saken fortsetter under bildet)

Jeg sitter igjen noe blandede følelser overfor XC90. Den ser veldig bra ut, kvaliteten på interiøret er helt i forkant av klassen, den er praktisk, men den lider under det samme som mange Volvoer før den. Selve oppsettet, motor og drivverk er ikke like bra som de tyske konkurrentene kan by på.

Mulig dette inntrykket kan rettes opp ved å velge en mindre motor. Samme bensinblokk med 254 hester eller en diesel på 225 passer trolig bilen bedre, det vil også spare kontoen for rundt 150.000 kroner.

Et inntrykk som uansett står igjen er at Volvo fra og med denne modellen er i ferd med å ta en aldri så liten klassereise. Med en motorisering som står litt bedre til bilen skal de få lov til å kalle seg premium uten at det er noen grunn til å snøfte av det.