Ekstraordinær mellomklassebil

Det er litt vanskelig å argumentere, på en troverdig måte, at det er fornuftig med 431 hestekrefter i en mellomstor familiebil, men moro er det.

Publisert: Publisert:

Egentlig er det BMW M4 som er den tradisjonelt riktige M-bilen i denne størrelsen. Den har to dører og følger opp fra tidens morgen for M3. Den lille siffer forskyvningen skyldes BMWs forsøk på å differensiere den solide mengden biler fra fabrikken som er så å si like store. Dermed har M3 blitt versjonen med fire dører, om det blir mer logisk av den grunn, er en annen sak.

M4 var for øvrig med på fjorårets kåring av «Årets feteste bil» på E24, i år tok BMW med monster-SUVen X6 M.

Men jeg liker M3 best. Det er noe fascinerende når en praktisk familiebil vasker gulvet med en rekke sportsbiler. Man trenger ikke å være BMW-spesialist for å se at dette er noe litt annet enn en 316i, med feite hjulbuer, en bul på panseret og et pent knippe eksosenderør. Lyden er heller ikke streit.

Da jeg hadde denne M3en ble den brukt som en normal familiebil, som transport til fotballkamper, på shopping og generell daglig bruk. Noe den klarer like fint som en hvilken som helst annen bil i samme størrelse.

For å få opp humøret litt på fire fotballgutter på vei hjem fra et surt tap, ga jeg dem en kjapp akselerasjon ut på en motorvei, dermed var gutta i tivolimodus hele veien hjem.

Turbo

Dette er første gang BMW utstyrer en M3 med turbomotor, det er også første gang den har mindre volum og færre sylindre enn utgaven den erstatter. Under bulen på panseret er det en sekssylindret motor på tre liter, effekten er økt en smule fra forrige versjon, nå har den 431 hestekrefter. Det er rikelig. Null til hundre tar 4,1 sekund.

Les også

Stem frem Årets feteste bil

Et argument mot turbolading er at responsen fra motoren blir dårligere enn om det er en selvpustende. I gamle dager var denne turboforsinkeren betydelig og ganske skremmende. Man trykket gassen i bånn, så tok det litt tid før alt gikk bananas. I M3 er det ikke slik. Bilen byr på en respons som er umiddelbar, ja bedre enn i en rekke biler uten turbo. Setter man motorstyringen på det mest aggressive nivået er det nærmest umulig å kjøre rolig, i by blir det kenguru.

(Saken forsetter under bildeserien)

I moderne M-ånd kan girkassen, styringen, gassrespons og understell stilles i en rekke forskjellige modi. Her må man bare prøve seg frem for å finne den beste miksen, som man så kan lagre. På vanlig vei landet jeg på komfort på understellet. Sport går, men er vel hardt, med Sport+ kan du kjøre rett til fysioterapeuten. Motorstyringen er som sagt svært hissig om man tar den på maks, det er gøy om man skal klinke til, men mellomnivået fungerer også fint som et kompromiss, det samme gjelder for girkassen. Den kan selvsagt også styres manuelt via hendler på rattet. Styringen holdt jeg på komfort, den blir suksessivt tyngre når man går oppover skalaen. Veldig tung styring er ikke noe for meg, eventuelt så kan man muligens bruke det som et styrkeapparat.

Mer bilstoff på E24 BIL

Når man har funnet den blandingen som stemmer er det bare å kle på seg et stort smil. Bilen har en helt oppsiktsvekkende god balanse. Forhjulene har et grep som er sensasjonelt, understyring forekommer rett og slett ikke. Om noe slipper i svingen, er det bakhjulene. For selvsagt er dette, i beste M-ånd, en bil som har sladd på repertoaret.

Columbiegg

For en tid tilbake fikk jeg prøvd bilen på bane, og det er samme historien der. Den tåler veldig mye fart gjennom svinger, og den gjør sjåføren god gjennom forutsigbare og presise bevegelser. Snodig nok så er det ikke så mye kommunikasjon gjennom rattet, det er mer som om hele bilen gir feedback.

(Saken fortsetter under bildet)

LEGENDARISK: BMW M3 kom for første gang på markedet for 30 årsiden. Den første utgaven hadde 195 hestekrefter.

Man kan kanskje tenke seg til at det vil være på sin plass å sette alt i Sport+ når man er på bane, men for min del gjorde jeg få justeringer fra vei-oppsettet. Selv understellet beholdt jeg i komfort. Det er mulig jeg begynner å bli gammal og myk, men jeg syntes det var vanskeligere å få noe rytme i kjøringen når bilen var steinhard.

BMW M3 er for meg en av del aller beste familiebilene som finnes. Den er passe praktisk, kan kjøres som en helt streit bil, eller man kan slippe løs beistet som bor i bilen når det passer seg. Et columbiegg som knapt overgås i dagens bilmarked. Kanskje det ville vært helt perfekt om den kom som stasjonsvogn, noe som vel har skjedd tidligere i M3-historien.

Dagens M3 er en bil som imponerer, den føles mer brukervennlig enn forrige, og tro det eller ei, så er den nye turbomotoren også bedre enn forgjengerens svære V8er.

Les også

– De vil ha en bil de kan gå ned og si «god morgen» til

Les også

En importør står for halve kabrioletsalget

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om