Biltest av Jaguar XF: Bærer årene med stil

En Jaguar i «Italian racing red» høres helt feil ut, men ser helt riktig ut.

Publisert: Publisert:

I kombinasjonen med svarte felger blir det en stasjonsvogn som er heftig.

Samtidig så merket jeg meg at mange andre hadde vanskelig for å tro at dette var en Jaguar, de mente at den, utover fargen, så altfor ordinær ut.

Noen lurte og på om det var en helt ny modell, noen som vel sier en del om merkets utbredelse i Norge.

Selve XF-modellen har vært på markedet i syv år. Et tidsrom som gjør at det ville vært en ny modell på markedet i disse dager om det hadde vært en tysk premiumbil. Nå skal det tilføyes at stasjonsvognen, kalt Sportbrake, kom 2012 og at modellen samtidig fikk en liten ansiktsløftning.

Test av JAGUAR XF 2,2 D PREMIUM LUXURY (2011)

Med stasjonsvogn på plass ble XFens appell langt bredere, men det er et problem.

Den leveres ikke med firehjulstrekk, det er det kun sedan med V6-bensin som gjør, og da er det mange potensielle kunder som tar avkjørselen i retning BMW-forhandleren i stedet. Rundt tre fjerdeparter av BMW 5-serie som selges i Norge leveres med trekk på alle fire.

Elevert

I 2014 ble totalt solgt 19 XF Sportbrake av totalt 35 XF, mens BMW solgte 1277 5-serie.

Utgaven vi har her er maksversjonen av XF Sportbrake. En Diesel S med 275 hestekrefter. En type motor som passer veldig bra til bil. Med et svært dreiemoment på 600 newtonmeter, fin lyd og krefter som gjør at den tar null til hundre på 6,6 sekunder.

Mer bilstoff på E24 BIL

Med andre ord en familiebil i et ganske elevert sjikt hvor et meget høyt kvalitetsnivå er forventet.

Da den kom, hadde XF det friskeste interiøret i klassen, med en girknott som steg opp av midtkonsollen og ventilene til aircondition som åpnet seg når man startet opp bilen. Helt unødvendige, men visuelt imponerende, effekter. Siden den gang har interiørverden gått videre, mens XF har stått ganske stille.

Det gjør at det ikke føles like friskt lenger og multimedieskjermen virker rent ut gammeldags.

(Saken fortsetter under bildet)

PÅ TUR: XF Sportbrake er en veldig behagelig familiebil, bakhjulstrekk er eneste alternativ, men man kommer stort sett frem likevel.

Det betyr likevel ikke at det er en kleint sted å være. Den innvendige komforten er meget god og plassen likeså. Kjøreegenskapene har hele tiden vært et av XFens beste partytriks. Her er den helt på høyde med BMW 5-serie og med motoren her har man en gjennomført sporty familiebil. Styringen er direkte, girkassen kvikk og på tørt føre kan man virkelig ha det morsomt på svingete vei. Det er en bil som kan styres på morsomt av vis hekken. Selv på bane har den et mer enn adekvat nivå.

Sært valg

Da vi hadde denne røde Sportbraken var det mer vinterlige forhold, blant annet ble en tur hjem fra Hamar gjennomført i tett snødrev i mørket. At motorveien langs Mjøsa knapt var mulig å få øye på grunn av elendig kantmarkering er ikke Jaguarens feil, den oppførte seg veldig trygt.

Med et underlag som til tider var veldig uforutsigbart var det behagelig å merke at man satt bak rattet i en bil som har over gjennomsnittlige egenskaper og det ga samtidig rom for tenke på hvor toskete enkelte bilister er.

Å ligge i 140 kilometer i timen med en femten år gammel japansk familie-SUV, mens sikten er begrenset og føreforholdene stadig vekk er innom hardpakket snø, er å be om en nominasjon til Darwin Awards.

Uansett hvordan man vrir og vender på det blir XF Sportbrake et sært valg. Ikke fordi bilen i seg selv er det, den bærer sin alder godt, men drivlinje-utvalget diskvalifiserer den fra diskusjonene i mange av de tusen hjem. Nivået på bilene den konkurrerer mot er svært høyt, og tyskerne har et smorgasbord av motorer og drivlinjer som mer tilpasset behovet til den høyt bemidlede delen av folk flest.

Les også

Cayenne med
riktig motor

Les også

Komfort, komfort, komfort

Les også

Nytt prestisjebygg for Jaguar- og Land-Rover-forhandler

Les også

Audis fjongeste modell

Les også

Årets beste bilopplevelser

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om