- Google Glass kan være ulovlig

De nye smart-brillene kan være ulovlige, på grunn av et lovverk som ikke henger med.

BRILLEFIN: Den nye Google-brillen, som har flere av funksjonene man finner på en smarttelefon, er ventet å bli populær også i Norge. Her ser vi Vincent Nguyen, redaktør hos nettstedet SlashGear, demonstrerer bruk av brillen.

Mark Lennihan
Publisert:,

- Det eksisterer et krasj mellom teknologi og lovverk, som settes ekstra på spissen med denne Google-brillen, sier advokat Thomas Rieber-Mohn til E24.

- Det er ikke lenger en grense mellom det øyet ser, og det som tas opp og kan spres videre digitalt. I iveren etter å dokumentere eget liv vil man regelmessig stå i fare for å krenke andres rettigheter, som opphavsrett, privatlivets fred og retten til å eie eget bilde.

Les også: Norsk politi: Google Glass kan bli forbudt når du kjører bil

Rieber-Mohn er partner i advokatfirmaet Kluge, og har doktorgrad i opphavsrett.

Han påpeker at personlig selvråderett og ytringsfrihet er grunnleggende menneskeretter i den vestlige verden.

- Når vi ikke lenger behøver å trekke frem et kamera for å ta opptak, blir faren for overtramp av andres rettigheter mer overhengende, spår Rieber Mohn.

- Betyr det at Google-brillen er ulovlig?

DOKTORGRAD: Advokat Thomas Rieber-Mohn er ekspert i opphavsrett.

Kluge

- I prinsippet vil bruken av den kunne være det, ja, men det er også for eksempel mye av det som skjer på YouTube. Og om noen vil reagere, er jo et helt annet spørsmål.

- Vil ikke bli kjent ulovlig

Rieber-Mohn tror ikke Google-brillen, eller lignende teknologi, vil bli kjent ulovlig å bruke her til lands.

Han mener isteden det er lovverket som må oppdateres, og ta opp i seg at teknologi som Google-brillen eksisterer, fremfor å forby den nye teknologien.

- Det eksisterer i dag en konflikt mellom virkelighet og juss som det bør gjøres noe med. Da fra lovgivers side, ikke teknologiens side, sier advokaten til E24.

Les også: I 2017 går vi med teknologien på kroppen

- Mitt standpunkt er snarere at regelverket ikke samsvarer med virkeligheten, enn at virkeligheten ikke er lovlig. Jeg vil ikke fremstå som en dinosaur, og er slett ikke imot teknologi og fremskritt. Poenget er derimot at mye av det som skjer nå ikke er hundre prosent tatt høyde for i lovverket, hevder han.

- I praksis blir det umulig å utnytte Google Glass på en meningsfull måte, og samtidig hensynta de eksisterende rettslige spillereglene.

- Må vente og se an bruken

Mens Rieber-Mohn tenker både på personvern og opphavsrett, så er det personvernbiten Ove Skåra og Datatilsynet konsentrerer seg om.

Informasjonsdirektøren i Datatilsynet mener man må se an bruken av såkalt wearable computing, før man begynner å tenke på lovendringer.

- Det er for tidlig å si om det er nødvendig, sier Skåra til E24.

Han har tidligere blogget om problematikken.

Les også: 92% av smarttelefoneierne har en Google-app

- Når kamera kom på mobiltelefonene på starten av 2000-tallet ble det i mange land snakk om å innføre restriksjoner, blant annet vurderte Australia påbud som sa at det skulle blinke og gi lyd hver gang man tok bilde. Det viste seg ikke nødvendig. Ja, det finnes misbruk, og det skal det slås ned på, men stort sett går det greit. Det er ingen i dag som kunne tenke seg å reise tilbake i tid og fjerne kameraene fra mobilene, sier Skåra.

- Vil vanlig bruk av Google Glass være innenfor, eller ulovlig?

- Det er for tidlig å si hvordan bruken blir, men i prinsippet vil det være som å bruke opptaks- og kamerafunksjonene på mobilen, slik folk har hatt anledning til i mange år. Vi får se når bruken kommer om det er lurt med ny lovgivning, men sosiale normer og aksjoner vil trolig ordne opp i mye.

Jobber med ny lovgivning

Når det gjelder opphavsrett-lovgivningen så har kulturdepartementet over lengre tid jobbet med å fornye og oppdatere. Et arbeid som kompliseres av internasjonalere traktater og forpliktelser som har ligget der i tiårsvis.

AVVENTENDE: Ove Skåra i Datatilsynet mener det er for tidlig å si om Google-brillene og lignende teknologi gir behov for å endre personvern-lovgivningen.

Hans Fredrik Asbjoernsen

- Opphavsrettslig har det vært et ønske om dette lenge, og enkelte endringer er allerede gjort. Den varslede, helhetlige revisjonen av åndsverkloven gjenstår imidlertid fortsatt, sier advokat Thomas Rieber-Mohn.

Les også:Datatilsynet refset Google: - Aldri opplevd maken til arroganse

- Jeg tror departementets arbeid til en viss grad vil gi løsninger som er mer tilpasset dagens virkelighet, men ikke fullt ut. Dette fordi de grunnleggende konseptene reguleringen er bygd rundt, og som er nedfelt i internasjonale konvensjoner, gjør at byggeklossene man må bruke når lovverket skal lages er tilpasset en helt annen virkelighet, sier han.

- Å endre på disse internasjonalt forankrede konseptene vil bli et stort og betydelig arbeid som vil involvere mange land og ta lang tid.

- Lett synlighet gir sosial kontroll

Det er personvern som opptar Datatilsynet mest.

Informasjonsdirektør Skåra mener problematikken rundt Google-brillene kan deles i tre:

* Det ene er muligheten for at man filme og ta opptak uten at andre vet om det.

SATSNING: Google forventer mye av sine nye smartbriller. Medgründer og direktør i Google, Sergei Brin, viser her fram brillene.

Paul Sakuma

- Akkurat Google-brillene er ganske synlige, andre som er i nærheten vil tydelig se at man har dem på. Det finnes annen teknologi hvor det ikke er like åpenbart. Med Google-brillen tror vi det vil bli en sosial kontroll. At folk vil ha muligheten til å si «skal vi fortsette med denne samtalen, kan du ikke filme», sier Skåra.

Les også: Det første bildet av Googles nye superbriller

- En annen form for sosial kontroll er at brillene må stemmeaktiviseres, for eksempel ved at man sier «briller, film nå». Det vil også bidra til å gjøre folk rundt bæreren oppmerksomme.

Skåra legger til at skulle den praktiske bruken vise at denne problemstillingen forverres, kan en varslingsplikt ved opptak vurderes innført.

* Punkt to man er bekymret for er muligheten for fjernaktivering av brillene.

- Dette skal ikke være mulig, har Google lovet. Den som bærer brillene skal utvetydig se at det filmes. Uvedkommende skal ikke kunne hacke brillene i det du slår inn, for eksempel, minibankkoden din.

Redd for Big Data

Det Datatilsynet, både i Norge og andre steder, er mest bekymret for er «Big Data».

* At Google og andre produsenter skal kunne samle inn informasjon fra publikums bruk av brillene, for så å senere bruke dette.

- Hva gjør aktørene som står bak disse produktene med informasjonen, og hvorfor samler de den inn? Det er enorme innsamlere av personinfo som står bak. De bruker informasjon de samler inn fra brukerne kommersielt, blant annet til målrettet markedsføring.

Skåra sier at Google har lovet å ikke bruke ansiktsgjenkjenning, løpende streaming, lokasjonsdata med mer.

- Men både Google og andre kan sikkert tenke seg å bruke slik informasjon på sikt. Brillene som kommer nå er bare førstegenerasjon. Dette er et tema vi må fortsette å følge.