Snart kan du biipe med mobilen

Det er lenge siden de svarte og hvite strekene bare fortalte hva en vare koster. Nå brukes den til påmelding på Birkebeinerrittet og oppskrifter på mobilen.

Vi har for lengst vennet oss til lyden av strekkodescanningeni butikkene.
  • FRANK LYNUM LARS MAGNE SUNNANÅ MARIUS MØRCH LARSEN
Publisert:

De er små og lette å overse. De færreste tenker på dem særlig ofte. Likevel bruker vi dem daglig, og de er overalt. Svarte og hvite og tett i tett. Strekkodene kom for 35 år siden, og revolusjonerte verden.

Den første varen som hadde strekkode, var en pakke "Juicy Fruit" tyggegummi til 67 cent. På morgenen 26. juni 1974 ble tyggegummien scannet inn av 31 år gamle Sharon Buchanan ved et Marsh-supermarked i den lille byen Troy i Ohio i USA.

–Jeg var litt nervøs. Hva om det ikke virket? Det var jo både lokal presse og folk fra hele byen der, sa Buchanan til New York Times.

Både tyggegummien og kvitteringen står nå utstilt på museum.

Strekkodene skulle gjøre kassakøene kortere, og var utelukkende ment som en måte å effektivisere butikkdriften på. Men scanningen av tyggegummien ble starten på en omveltning innen næringslivet. Strekkoder brukes nå til alt fra å sjekke årsavgift på biler til å inneholde all reiseinformasjonen din på en flybillett. Når dagligvarebutikkene skanner en kode i kassa, gir koden mer enn informasjon om prisen på varen:

Datamaskiner kan beregne hvor mye av varen som er igjen på lager, omsetningshastighet på varen og hvilke produktsammensetninger kunden kjøper. Når du skal ut og fly, har billetten din ofte en todimensjonal strekkode. Den inneholder alle opplysninger som du har oppgitt til flyselskapet om deg og reisen din. Når du bestiller en vare fra utlandet på nettet, får pakken en strekkode som gjør at du via Internett kan spore pakkens ferd fra leverandøren og hjem til postkassen din.

Med mer avanserte strekkoder kan for eksempel en matprodusent spore nøyaktig hvilke forsendelser av et produkt som skal tilbakekalles fra hvor, om det skulle vise seg å være noe galt med varen, istedenfor å måtte tilbakekalle tusenvis av artikler over hele landet.

Noen steder har strekkodene erstattet kassapersonalet helt. Snart kan du scanne strekkodene selv med mobiltelefonen din. Tilbake får du informasjon om varen. Og det blir ikke bare produsentinformasjon og pakkedato som kommer i retur til telefonen.

* Du kan med denne løsningen få allergiinformasjon, matoppskrifter, konkurrenters priser og alt mulig annet som ansees som nyttig for en forbruker.

* Trimfolket i Birkebeinerrittet registreres med strekkoder.

* Strekkodeteknologien åpner ikke bare for at man vil kunne finne billige forhandlere og bokanmeldelser. Hvis du for eksempel leser avisen og finner en film som går på kino, kan du snart bruke en strekkode under annonsen for å bestille billetter.

* Strekkoder brukes også på sykehuset. Det sørger for at all informasjonen om pasienten følger pasienten. Og prøver, resepter og poser med blod øremerket den pasienten er merket med pasientens strekkode, slik at feilmarginene reduseres.

* Mulighetene er tilnærmet ubegrensede.

–Strekkoden begynte i dagligvarehandelen. Så spredte den seg til kiosker, apoteker, tekstilvarebutikker, jernvare og helsekost. Nå har den kommet inn på andre områder, som logistikk og flytransport, forteller Knut Vala, utviklingssjef for GS1 Norway. GS1 Norway er del av en verdensomspennende non-profit organisasjon som blant annet utvikler strekkoder for å knytte ulike bransjer tettere sammen til et globalt system. 12 ulike europeiske organisasjoner knyttet seg sammen i 1977 og har siden vokst over hele verden.

Før strekkoden kom, eksisterte det ikke noe felles prissystem for kassapparater. Ulike firmaer og butikker brukte ulike systemer, selv om de var i samme kjede. Men da det kom et felles system, sparte det butikker og leverandører massevis av tid og penger, siden datasystemene nå inneholdt samme informasjon på samme plattform.

Med de individuelle systemene skjedde det feil én av 300 ganger. Med det nye strekkodesystemet ble antallet feil redusert til 1 av 36000 milliarder ganger.

Selv om det etter hvert dukker opp konkurrerende løsninger, tror ikke Knut Vala at strekkodens epoke er over enda.

–For forbrukeren har strekkoden vært nyttig i kassa. Men dette er en spennende utvikling vi ser for oss, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Nå blir butikken virkelig selvbetjent!: Mobiltelefonen er butikkens nye kasseapparat

  2. Betalt innhold

    Hit kommer norske selskaper for å unngå døden

  3. Betalt innhold

    På innsiden av XXL-lageret: Slik skal de vinne mot Gjelsten og Sunde

  4. Riktig diagnose – for svak medisin

  5. Betalt innhold

    Netthandel med dronelevering tar av i Kina