TAR DE OVER?: Bildet viser AI-roboten Sophia, bygget av Hongkong-baserte Hanson Robotics, under en kunstig intelligenskonferanse i Geneve i fjor.

Foto: Fabrice Coffrini AFP
Kommentar

Kommentar: Er våre arbeidsdager talte?

Digitalisering, automatisering og kunstig intelligens vil fjerne jobber i en rekke bransjer. Vil nye dukke opp, eller ser vi nå konturene av en ny hverdag der mennesker ikke jobber? Hva har det å si for vår kjøpekraft og følelse av mestring og mening?

Hans Petter Stub
Hans Petter Stub er partner i kommunikasjonsbyrået Whydentify. Han er en av Norges ledende eksperter på «employer branding», og bistår noen av Norges mest profilerte arbeidsgivere. Stub er en ofte brukt foredragsholder og har bidratt til HR Norges temahefte om «employer branding».
Publisert:

Den ferske rapporten «Nye jobber i Norge foran den digitale revolusjonen» bestilt av NHO, tegner et bilde av en fremtid der menneskelig arbeidskraft nær sagt forsvinner i en rekke bransjer, mens andre bransjer vil se et økt behov for menneskelig arbeidskraft. Sistnevnte er langt fra sikkert.

I sommer kjørte jeg med en drosjesjåfør som mente at selvkjørende biler aldri ville bli noe av, og i hvert fall ikke før om femti år. Jeg humret for meg selv, men kanskje er det vel så latterlig å tro at min kreative og strategiske jobb ikke vil forsvinne like fort.

Tidligere uro for at maskiner skulle overta alle jobber har vært ubegrunnet, i den forstand at nye jobber har blitt skapt. Ludittene tok feil. Einstein, Keynes og Roosevelt var også i sin tid urolige. De tok feil de og.

Forskjellen denne gangen er at maskiner ikke lengre bare er oss overlegne rent fysisk, men også mentalt. De tenker raskere og bedre og lærer fortere. Enkelte maskiner er til og med mer kreative og kan for eksempel skape musikk helt på høyde med Bach. Dessuten er de langt billigere og mer driftssikre.

Les også

NHO–rapport: Her er fremtidsjobbene – og jobbene du bør unngå

Det er ikke usannsynlig at maskiner om kort tid vil være oss mennesker overlegne i absolutt alt, selv i det å være empatiske og menneskelige. Hva er best: En litt sliten, menneskelig sykepleier du har dårlig kjemi med, eller en maskin som ved å tolke tonefallet ditt, ordene du bruker, pulsen din og en rekke annen data tilpasser seg dine minste behov?

Den rådende diskursen i dagens samfunn er at vi må jobbe mer, stå lengre i jobb og ikke jobbe like mye deltid, alt for å sikre velferden og fordi det å jobbe er bra for individet så vel som samfunnet. Det blir svært vanskelig når vi blir utkonkurrert av maskinene.

Vi bør kanskje heller se i ånden at vår kjøpekraft og følelse av mestring og mening en dag ikke vil komme fra jobb. Velferden må sikres på andre måter enn gjennom arbeidsinnsats og skatt. Det er fremmed i dagens samfunn, men ikke en usannsynlighet i fremtiden.

For mange av oss er jobb en sentral del av vår identitet. Nest etter «hvordan kjenner du vertinnen?» er «hva jobber du med?» noe av det første vi spør om når vi møter fremmede i et middagsselskap.

Mange av oss investerer mye tid og tankekraft i jobben vår, vi finner stor mening og mestring gjennom arbeidet. Gjennom mitt arbeid med employer branding er det nettopp denne meningen jeg anbefaler arbeidsgivere å profilere. Det er helt riktig i dagens samfunn, men kan ha en bakside.

Les også

Næringslivstopper: Slik får du jobb hos oss om ti år

For hva skjer da den dagen vi ikke har en jobb lenger? Store deler av vår identitet og tilværelse vil forsvinne. Bør vi allerede nå forberede oss, ved å nettopp ikke investere så mye i jobben? For hvor fort vil omveltningen komme?

Borgerlønn prøves allerede ut flere steder, men det er ikke like mye oppmerksomhet rundt det tomrommet som blir skapt av at vi ikke lengre bidrar mentalt og fysisk gjennom jobben vår. Hvordan skal vi kompensere for det bortfallet?

Kanskje vil de som ikke investerte like mye i jobben få en langt mykere overgang til den nye hverdagen. Vil de som hadde en jobb bare for å betale regninger få det langt enklere en fremtid der ingen lengre jobber?

Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare. For svaret har jeg ikke, ennå.

Les også

Så lenge må dagens førsteklassinger jobbe

Les også

Full splid om NHO-Kristins trygde-utspill

Les også

Solberg: – Kvinner som jobber heltid kan være en gullgruve for Norge