Forklarer høye bensinpriser med svak konkurranse

Norske bensinstasjoner tjener mer når du fyller enn svenske.

DRIVSTOFF: Konkurransedirektør Christine Meyer har avgitt en rapport som gir næring til de som mener bensinstasjonene tar seg for godt betalt.

Tor Erik H. Mathiesen
Publisert:,

De norske bensinstasjonskjedene har klart å øke hva de tjener på salg av bensinen de siste årene og tjener nå vesentlig mer enn svenske bensinstasjoner på hver liter bensin vi fyller.

Det er resultatet av en undersøkelse Konkurransetilsynet har gjort av det norske og svenske bensinstasjonsmarkedet.

Ifølge rapporten som er offentliggjort torsdag var bruttomarginen lik for norske og svenske frem til begynnelsen av 2000-tallet. Men fra 2005 har norske bensinstasjoner klart å øke sine marginer uten at svenskene har klart å følge etter.

Bruttomarginen er hva bensinstasjonen sitter igjen med fra bensinssalget alene og går med til å dekke andre utgifter og overskudd.

660 millioner

«Dette medfører at bruttomargin i det norske drivstoffmarkedet er betydelig høyere enn i Sverige i årene etter 2004. I 2011 var den norske bruttomarginen på 1,47 kroner, mens den svenske var 1,03 kroner. Med utgangspunkt i salgsvolumet for bensin i Norge samme år, tilsvarer forskjellen i bruttomargin mellom de to landene en ekstra bruttomargin i Norge på 660 millioner kroner,» skriver tilsynet i rapporten.

I rapporten konkluderer tilsynet med at det har oppstått en ny pristopp for bensin. Tidligere var bensinen dyrest på mandager for å falle utover i uken. Nå er det kommet en ny pristopp på torsdager i tillegg.

- Koordinert atferd

Konkurransetilsynet mener utviklingen har sin bakgrunn i at konkurransen ikke er god nok og at den har svekket seg de siste årene.

«Etter Konkurransetilsynets oppfatning er det flere momenter som tilsier at markedsstrukturen i det norske drivstoffmarkedet ligger til rette for en koordinert atferd og fra resultatene i denne rapporten observeres det en koordinering i markedet,» heter det i rapporten.

Men Konkurransetilsynet skriver samtidig at de ikke har holdepunkter for å mistenke at det foregår en koordinering som i dag er i strid med konkurranseloven.

Vil følge med

Men Konkurransetilsynet lover å følge med og forsøke å bidra til å styrke konkurransen i bensinsstasjonsmarkedet.

- Konkurransetilsynet ser på hvordan det kan bli lettere å etablere seg for nye aktører. Et eksempel på dette er tilgang til depoter. Vi vil også vurdere kjedenes prissetting til den enkelte stasjon for å se på om dette har noen uheldige virkninger på konkurransen, sier konkurransedirektør Christine Meyer i en pressemelding.

Konkurransetilsynet vil også gjennomføre en streng strukturkontroll.

- Selskapene Statoil og Shell er derfor pålagt utvidet opplysningsplikt for oppkjøp, sier Meyer.

- Avgifter betyr mest

Statoil Fuel & Retail mener Konkurransetilsynet overdriver hvor stor innvirkning konkurranseforholdet mellom drivstoffselskapene har på prisnivået på drivstoff.

- Som en tommelfingerregel består pumpeprisen i Norge av 60 prosent avgifter til staten, 30 prosent innkjøpspris og en bruttomargin til selskapene på opptil ti prosent. Våre bruttomarginer på opptil ti prosent skal dekke alle våre kostnader til lagring, distribusjon, markedsføring, samt drift og vedlikehold av stasjonsnett og terminaler. Fortjeneste til drivstoffselskap og bensinforhandler utgjør en liten del av hva kundene betaler, understreker kommunikasjonsdirektør Pål Heldaas i Statoil Fuel & Retail.

Les også: