Fikk 3 millioner på tre uker: Folkefinansiering ga Luado 183 nye investorer

Luado fikk inn tre millioner nye investor-kroner i sommer. Nå håper førsteamanuensis Rotem Shneor at flere oppstartsselskaper får muligheten til folkefinansiering.

GOD SOMMER: Luado-gründer Jarle Naustvik fikk nye millioner inn i selskapet i sommer.

Foto: SIGRID MOE/E24
Publisert:,

Oppstartsselskapet Luado, som driver en plattform for småjobber, hadde en folkefinansieringskampanje gjennom Folkeinvest.no fra 16. juli til 6. august.

Allerede etter en uke hadde de fått inn over 1,5 millioner kroner, og målet om å nå tre millioner kroner ble nådd i god tid før kampanjen var over.

– Vi fikk noen henvendelser fra både fiksere og kjøpere som bruker plattformen vår, de lurte på om de kunne investere i selskapet, sier gründer Jarle Naustvik til E24.

– Så startet vi en prosess der vi undersøkte mulighetene for å ta inn investorer som ikke var fra tradisjonelle investormiljøer, sier han.

Når prosessen er ferdig, har selskapet fått 183 nye investorer. Fra før hadde det kun åtte eksterne aksjonærer.

Henger bak

Markedet for folkefinansiering, eller «crowdfunding» vokser hvert år.

– Det er en dobling eller mer hvert år, men Norge henger langt bak både naboland og resten av Europa, sier førsteamanuensis Rotem Shneor ved Universitetet i Agder til E24.

I 2017 ble det samlet inn 94,1 millioner kroner gjennom folkefinansiering i Norge.

I Storbritannia som er Europas største marked for alternativ finansiering, hadde markedet vokst til en størrelse på 53,2 milliarder kroner i 2016. Finland hadde 1,35 milliarder kroner i 2016.

– Vi trenger ikke å bli ledende i Europa på dette, men vi burde ikke bli hengende så langt bak, sier Shneor, som blant annet har forsket på folkefinansiering.

Naustvik i Luado opplever de nye investorene i selskapet som grundige og interesserte.

– Det viktigste når man skal inn i en slik prosess er å ha forberedt seg skikkelig. Vi opplever at disse investorene ikke bare kaster inn penger, men går grundig igjennom informasjonen selskapet legger frem og stiller gode og relevante spørsmål, sier Naustvik.

– Og så må man ha en god plan for hvordan du skal sørge for at alle de nye investorene får den informasjonen de trenger, og tenke på hvordan du kan aktivere dem som ønsker å bidra med for eksempel kunnskap og kompetanse også, legger han til.

Les også

Nordea-sjefen mener norske småbedrifter tør å låne igjen

Dugnad

Shneor mener at folkefinansieringsmodellen egentlig passer godt inn i den norske kulturen.

– Vi er vant til frivillighet, dugnad, og vi hjelper hverandre. Men vi er samtidig litt skeptiske, og det tar tid før vi stoler på innovasjoner, sier forskeren.

Han mener at det som må til er mer opplæring, slik at både oppstartsselskaper og nordmenn flest kjenner til mulighetene som fins.

– Etter hvert som vi får flere suksesshistorier blir vi nok mer komfortable med løsningen, sier Shneor, som selv er med på å prøve å endre mangelen på informasjon.

Ved Universitetet i Agder vil det fra i høst være et eget fag der cirka ti selskaper skal få hjelp fra studenter som skal lage kampanjer. Disse kampanjer skal publiseres for å motta finansiering.

Shneor venter også på regulering.

– Det har blitt gitt grønt lys fra finanskomiteen for å endre reguleringen, slik at folkefinansiering blir tryggere. Så nå venter vi for å se hvordan det blir, sier Shneor.

I juni gikk 15 selskaper sammen og skapte Norsk Crowdfundingforening, blant annet for å skille ut useriøse aktører.

Les på E24+ (for abonnenter)

Ble mangemillionær på fritiden ved siden av jobben i Tesla

– Et stykke igjen

DNB er blant aktørene som har opprettet en egen tjeneste for folkefinansiering.

– Som samfunn er vi helt avhengig av at flere gründerbedrifter vokser og lykkes fremover. Når vi vet at tilgang til kapital er en av de største utfordringer for gründere og oppstartsselskaper, er folkefinansiering et fantastisk supplement i deres «verktøykasse». Pengeinnsamlingen foregår digitalt, og kan i prinsippet være enten lån, egenkapital eller belønningsbasert. Vi har samlet inn nesten 10 millioner for oppstartsselskaper siden Startskudd.no ble lansert i april i fjor, sier Benedicte Schilbred Fasmer, leder for bedriftsmarked i DNB.

Hun tror også det er et stykke igjen til vi nærmer oss den interessen og volumene vi ser i landene rundt oss.

– Det tar tid å lære opp både bedriftene og det norske folk i mulighetene som ligger i dette. I tillegg gjør regulatoriske krav det krevende med egenkapital gjennom folkefinansiering. På startskudd.no investerer man ikke i selskapet, men støtter prosjekter mot å få noe igjen i form av en belønning. Altså en vare eller en tjeneste, sier Fasmer.

Les også

Fersk forening vil luke ut useriøse aktører

Les også

Da Finanstilsynet stengte konkurrenten strømmet investorene til Monner

Les også

Spleis skilles ut som eget selskap

Her kan du lese mer om