Solvik-Olsen avfeier nye forbud og høyere bilavgifter for å nå klimamål

Samferdselsministeren mener man ikke trenger mer avgifter for å nå målene om å kutte utslippene fra bilparken, men Transportøkonomisk institutt er uenig. Det de er enige om er at det er vanskelig å spå hvordan bilutviklingen egentlig blir fremover.

AUTOFIL OPTIMIST: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tror utviklingen i bilindustrien går så fort at utslippene fra bilparken vil falle raskere enn mange spår. Her fra åpningen av Skjeggestad-broen på E18 i fjor sommer.

Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix
Publisert:,

Korreksjon: I en tidligere versjon av denne saken ble Lasse Fridstrøm omtalt som sjef i TØI. Hans riktige tittel nå er forsker. E24 beklager feilen.

Hvordan skal Norge ende opp med at alle nye biler går på strøm eller hydrogen innen 2025, og halvparten av alle lastebiler innen 2030? Og hvordan skal utslippene kuttes så fort som politikerne vil når en norsk bil fort blir 20 år før den skrotes for godt?

Det var blant spørsmålene Norges Automobil-Forbund (NAF) stilte da de inviterte til et frokostmøte i Oslo tirsdag.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var blant deltagerne, og han gjorde det klart at det ikke trengs flere avgiftsskjerpelser for å nå målene som er satt.

– Spørsmålet er hvordan vi løser mobilitetsutfordringer, uten at vi forbyr eller tømmer folks lommebøker, sa Solvik-Olsen og kunne forsikre om at det i fremtiden ikke vil være forbudt å ha bil som hobby.

– Jeg tror vi vil ende på ditt lavutslippsscenario, uten at vi trenger å forby eller innføre mer avgifter, sa Solvik-Olsen med henvisning til Lasse Fridstrøm, forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Fridstrøm hadde nemlig vist frem fire fremtidsscenarioer under møtet. De to «grønneste» scenarioene tilsier at så å si alle nye biler som selges har null utslipp innen henholdsvis 2025 og 2030, mens de to andre har en mer pessimistisk prognose.

I det mest optimistiske ultralavutslippsscenarioet vil 96 prosent av nye biler solgt fra 2025 gå på strøm eller hydrogen. Da vil utslippene kuttes med 59 prosent i perioden 2015 til 2030, og være halvert fra 1990.

Hvis det først er i 2030 at nybilsalget er så «grønt», vil utslippskuttet mot 1990 være på 25 prosent, og da når heller ikke politikerne målene sine, påpekte Fridstrøm og bemerket:

– Bilparken er en treg masse å forandre.

I tillegg til Fridstrøm kom sjefen i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, med sine innspill, mens Erik Andresen, sjef i Bilimportørenes Landsforening og NAF-sjef Stig Skjøstad snakket om bilbransjen og bilistenes interesser. Venstre-nestleder Terje Breivik og Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, kom med sine synspunkter og erfaringer fra budsjettforhandlingene i Stortinget, der bilavgiftene har blitt meislet ut de siste par årene.

NAF var opptatt av at politikerne ikke må drive slalåmkjøring i bilpolitikken, uavhengig av hvem som vinner valgene fremover:

– Vi er allerede nå nesten i mål med 2020-målet om et snittutslipp på 85 gram CO₂ per kilometer på nye biler, uten av forbrukerne har måttet vri seg i smerte. Det har skjedd ved at avgiftene er vridd fra motorrommet til hva som kommer ut av eksosrøret, sa Skjøstad.

Usikre tall

Lasse Fridstrøm i Transportøkonomisk institutt bekrefter at fremskrivningene for bilparken er usikre:

– Disse scenarioene er regneeksempler, og hvilket som er mest sannsynlig vet vi ikke, men jeg tror trendalternativet er det mest sannsynlige, sier Fridstrøm til E24.

I det scenarioet har TØI fremskrevet bilsalget basert på den utviklingen vi så mellom 2010 og 2015.

– Må bensin og diesel bli dyrere uansett for å nå utslippsmålene?

– Jeg tror nok det, sier Fridstrøm til E24.

Han pekte på at el- og hydrogenbiler ikke bare må være konkurransedyktige, men de må klare å utkonkurrere bensin-, diesel- og alle typer hybridbiler på sikt.

– Jeg er ingen EU-jurist, men slik vi har tolket regelverket, kan ikke Norge bare forby nye diesel- og bensinbiler på grunn av EØS-avtalen. Dermed er vi avhengige av teknologiutviklingen hos bilprodusentene, og slik jeg ser det må vi fortsette å bruke prismekanismen for å differensiere enda kraftigere i avgiftene, sa Fridstrøm.

Samferdselsministeren mener prognosene ikke godt nok får med seg alt som skjer i bilbransjen om dagen:

– Jeg tror referansebanen som TØI og andre legger til grunn, som ikke er så optimistisk, ikke stemmer. Det sies ofte at man må stramme inn avgiftene for å få nullutslippssalget til å fortsette, men da glemmer man at forbrukerne får gevinsten av at fabrikkene hele tiden utvikler teknologien, sa Solvik-Olsen.

Han trakk frem Opels nye elbil Ampera-E som eksempel, og pekte på at den knapt koster mer enn en liten Peugeot elbil for noen år siden, men med en helt annen rekkevidde og praktiske egenskaper.

Selv tror Lasse Fridstrøm i TØI at vi vil ende opp et sted mellom de fire scenarioene han skisserte tirsdag, men bekrefter at teknologiutviklingen skaper usikkerhet i prognosene:

– Ja, selvsagt, sier han.

Samferdselsministeren påpekte også at selv om det tar tid å
bytte ut bilparken, betyr ikke det at alle bilene kjøres like mye:

– En bensinbil som kjøpes i dag, er nok med oss i 2030, men hvis den koster deg tre kroner kilometeren å kjøre uten avgiftsendringer, og en elbil koster den én krone kilometeren å kjøre, så vil du jo velge å bruke elbilen hvis du har det, sa Solvik-Olsen og fortsatte:

– Så jeg tror ikke bensinbilene forsvinner, men jeg tror ikke de vil bli brukt så mye til daglig, kanskje bare noen få tusen kilometer i året.

Les også

Ingen dansker har kjøpt Tesla hittil i år

– Den norske debatten blir så preget av at vi «skal ta» de siste prosentene, men det er ikke det som er miljøproblemet. La oss heller juble for at flertallet av kilometerne kjøres elektrisk, utdyper han overfor E24.

Vil frede elbilavgiftene lenger

Selv om enkelte av fordelene vil forsvinne gradvis, som tilgangen til kollektivfeltene enkelte steder, så mener Solvik-Olsen at avgiftene må være forutsigbare, og at elbilene trolig må slippe avgifter i lang tid fremover.

– Utviklingen i salget og teknologien betyr ikke at vi kan legge bort virkemidlene for elbil som ligger der i dag. Vi må ikke risikere at folks tillit til politikerne forsvinner, slik vi har sett i Danmark etter deres avgiftsendring, sa Solvik-Olsen og refererte til kollapsen i store deler av det danske elbilsalget.

– Så elbilfordelene må få leve videre etter 2020, etter det forliket dere nå har på Stortinget?

– Jeg er såpass optimistisk etter å ha besøkt flere bilprodusenter at det er mulig at vi kan ta bort flere fordeler etter 2020 uten av noen vil bry seg nevneverdig. Men her må vi se an utviklingen etter hvert fordi det kommer så mye nytt de neste årene, og vi må være pragmatiske til at dette kan skje i 2020, 2021 eller senere, sier Solvik-Olsen.

Christina Bu, generalsekretær, Elbilforeningen.

Foto: Elbilforeningen

Lederen i Elbilforeningen, Christina Bu, sier vi nå går noen avgjørende år i møte fordi det skjer så mye internasjonalt. Hun har vært kritisk til fordelene enkelte større ladbare hybrider får i Norge med dagens system, men mener elbilfordelene ikke kan fjernes allerede nå:

– Vi må ha fordeler i flere år til, men ikke i 20 år, for det skjer en teknologirevolusjon.

– Er differensen i avgifter mellom elbiler og fossilbiler god nok i dag til å drive frem elbilsalget, eller må avgiftene på fossil mer opp for å sikre utviklingen?

– Differensen mellom elbilene og fossilbilene er god nok i dag. Problemet er at det ikke tilbys bilmodeller med null utslipp til store deler av det norske bilmarkedet. Halvparten av bilmarkedet i dag er mellomstore eller store familiebiler, og der er det kun Tesla som er i dag. Og det er ganske dyre biler, sier Bu.

Hun peker på at en rekke produsenter har indikert eller lovet større elbiler fra rundt 2020.

Slakter «Olje-Olas» elbilkutt

Gitt den utviklingen, mener hun forslaget fra Senterpartiets Ola Borten-Moe er «katastrofalt», fordi det nettopp vil gjøre de nye og større familiebilene med null utslipp som kommer, mindre tilgjengelige for folk flest.

Borten-Moe, som både er medgründer i oljeselskapet Okea og leder programkomiteen i Senterpartiet, sa til Dagens Næringsliv denne uken at han vil foreslå at partiet går inn for å droppe momsfritaket på el- og hydrogenbiler.

Som erstatning skal kjøpere av denne typen biler heller få et fast støttebeløp, slik man blant annet får i USA.

– Jeg tror det er veldig få som forstår hvorfor samfunnet skal bruke så mye penger på Norges mest velbeslåtte og med en så tvilsom miljøeffekt, sa Borten-Moe til avisen.

Bellona-leder Frederic Hauge kom også med flengende kritikk av forslaget i samme avis.

Les også

Elbil-vekst gir mindre behov for biodrivstoff

– Dette handler ikke om Tesla, men om norske familier skal kunne få tak i de bilene de trenger, sier Christina Bu til E24 tirsdag om Borten-Moes forslag.

– Vi trenger både flere familiebiler og biler med tilhenger, som nordmenn er så glade i, skyter hun inn med et smil.

Heller ikke Ketil Solvik-Olsen er videre imponert over forslaget fra Senterparti-toppen:

– Jeg synes det er kortsiktig og litt populistisk, sier han til E24 og fortsetter:

– Deres alternativ med en pengestøtte per bil løser jo ikke problemene for familier som trenger en funksjonell familiebil. Det kan være en god løsning hvis man er misunnelig på dem som kjører Tesla, men man skal huske på at aktører som Tesla kan utvikle mindre og mer folkelige modeller på grunn av at de har solgt de større først.

Les også

Oppgang i salget av «grønne» biler

Les også

Rekordår for Møllergruppen tross dieselskandale

Les også

– Den jevne Frp-er svelger bensinavgiften når totalregningen går ned