Regjeringen vil skjerpe fiberkonkurransen: – Mange har ikke mer enn én leverandør å velge

Digitaliseringsministeren sparker nå i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om mobil, bredbånd og telemarkedet. En av tingene han vil røske opp i er konkurransen i bredbåndsmarkedet.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (stående til høyre) avbildet under Telias presentasjon av deres 5G-planer for Norge i oktober.

Håkon Mosvold Larsen
Publisert:,

– Vi ser at det i deler av landet er regionale aktører som i realiteten har monopol på å levere bredbånd. Så vi vil vurdere ulike tiltak som vil bedre konkurransen til glede for forbrukerne, samtidig som vi skal balansere dette slik at vi sikrer selskapenes investeringsvilje.

Det sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) til E24. Han og departementet starter nå på arbeidet med en ny stortingsmelding om det norske ekom-markedet – altså hvordan vi regulerer mobil- og bredbåndsmarkedet.

Akkurat hva stortingsmeldingen skal hete er ikke bestemt ennå – arbeidstittelen er foreløpig bare «Stortingsmelding om ekom» forteller Astrup humrende og lover en annen tittel før meldingen er klar. Nå vil Astrup og departementet be om innspill fra bransjen selv og andre relevante aktører.

– Ambisjonen er å være ferdig i løpet av neste år, sier Astrup.

En av tingene som de vil se nærmere på er altså bredbåndsmarkedet. I den forrige stortingsmeldingen om temaet fra 2016 (kalt Digital Agenda) ble det satt et mål om at 90 prosent av alle husholdninger skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd (med en fart på minst 100 megabit per sekund) innen utgangen 2020:

– Ifølge de siste tallene vi fikk i høst har nå 86 prosent tilgang til høyhastighetsbredbånd. Så vi er godt i rute med å nå 2020-målet. Det er på tide å oppdatere dette og det ønsker vi å forankre i Stortinget, sier Astrup og fortsetter:

– Folk skal ikke bare ha tilgang til et godt bredbånd, men også til en pris som gjør at de kan ta det i bruk. Derfor er konkurransen så viktig, og vi ser at det i deler av sluttbrukermarkedet kan være behov for tiltak for å bedre konkurransen.

– Hvordan vil dere få til det?

– Detaljene må vi få komme tilbake til, men dette er en reell problemstilling. Mange har ikke mer enn én leverandør å velge blant, sier Astrup og legger til:

– Jeg mener fortsatt at det bærende prinsippet skal være at bredbåndsutbyggingen skal være markedsbasert og det ser jeg ingen grunn til å endre. Men vi skal få fibermarkedet til å fungere enda bedre.

Selv om mange i dag er «låst» til én leverandør for å få internett inn i boligen sin, så kan dette bildet endre seg i årene fremover i takt med utrullingen av 5G. Neste generasjons mobilnett vil i mye større grad kunne brukes til å levere bredbånd hjem til folk og kan bli en konkurrent til fiber mange steder.

Les også

TV- og bredbåndsbransjen faller på kundeundersøkelse

– Det viktigste er at folk får det

I tillegg til å se på prisene forbrukerne får i bredbåndsmarkedet vil stortingsmeldingen også omtale andre deler av måten vi får levert internett til de tusen hjem.

Telenor jobber for tiden med et enormt prosjekt der de skal legge ned det gamle kobbernettet innen 2023 og erstatte det med enten fiber eller mobilt bredbånd.

Dette fører til store strukturelle endringer i markedet, der kunder som frem til nå har hatt såkalt DSL-internett må få andre løsninger. Både Telenor og andre aktører vil fremover kjempe om å få tak i disse kundene, enten over fiber, mobil eller andre løsninger.

– Vi har nå et forslag ute på høring om leveringsplikt og hvordan vi skal utforme dette vil bli en del av den nye stortingsmeldingen, sier Astrup.

Han trekker frem at spørsmålet om leveringsplikt ikke bare handler om at Telenor skal legge ned kobbernettet, men også om hva som skjer med kundene hvis en bredbåndsaktør plutselig vil trekke seg ut fra et område.

– Forslaget vårt sidestiller på mange måter bredbånd med strøm og vann, rett og slett fordi samfunnet vårt er blitt så avhengig av internettdekning, sier Astrup og sier at de i disse dager venter på de siste høringsinnspillene til forslaget om leveringsplikt for bredbånd.

– Når dere nå skal kommet med et oppdatert bredbåndsmål, vil det være teknologinøytralt? Skal målene nås gjennom fiber eller kan mobilt bredbånd også telles med?

– Det viktigste er at folk over hele landet får tilgang til et godt bredbånd, ikke hvilken teknologi som brukes. Men det er klart at det vil være nødvendig å investere store summer i både mobil- og fibernett fremover. Selskapene investerere allerede over 10 milliarder kroner årlig i Norge og det er vanskelig å se at behovet vil bli mindre fremover, blant annet med utrullingen av 5G, sier Astrup.

Les også

Huaweis topplobbyist i Norge: – Dere bør ha tillit til oss

Vil fortsatt ha tre mobilnett

Digitaliseringsministeren mener også at det vil være et fortsatt behov for statlig bredbåndsstøtte også i fremtiden, selv om man i utgangspunktet skal la selskapene selv styre utbyggingen.

I år blir det bevilget 250 millioner kroner over statsbudsjettet til bredbåndsstøtte i områder der private ikke finner det lønnsomt å bygge ut:

– Det vil fortsatt være et behov for statlige midler. Det vi ser er at statlige midler ofte utløser midler lokalt, fra kommunen og fylkene, slik at totalen ofte blir fire til fem ganger så stor. Så de 250 millionene vi bruker regner vi med at vil utløse investeringer for over en milliard.

I tillegg til bredbåndsmarkedet lover Astrup også at meldingen vil se på mobilmarkedet, der mobilselskapet Ice nå bygger seg opp med et eget nasjonalt mobilnett som utfordrer Telenor og Telia.

– Vi har vært veldig opptatt av å legge til rette for tre mobilnettilbydere. I den siste frekvensauksjonen som ble gjennomført la vi nettopp inn vilkår som var designet for å sikre konkurransen og en raskere utbygging, sier Astrup.

– Så dere vil gjøre det klart i meldingen at vi skal ha tre mobilnett i Norge?

– Ja, det er en veldig tydelig ambisjon for regjeringen at vi skal ha god konkurranse og tre operatører. Det vil vi også slå fast i meldingen, sier Astrup.

Les også

Bedrifter inntar NSMs nye cybersikkerhetssenter: – Hydro var en viktig påminnelse

Vil gå vekk fra et helt separat nødnett

I tillegg til å se konkurransen innen mobil og bredbånd er sikkerhet og beredskap et sentralt element i stortingsmeldingen.

I forrige uke var Nikolai Astrup med på åpningen av NSMs nye cybersikkerhetssenter i Oslo. Problemstillingen har fått stadig større oppmerksomhet, særlig etter hackingen som lammet Hydro tidligere i år.

– Vil dere stille krav til at mobilnettene i Norge har enda større beredskap og reserveløsninger?

– Vi vil redegjøre for det arbeidet som gjøres. Blant annet har vi de siste seks årene bevilget 270 millioner kroner til å forsterke mobilnettene i mer enn 40 kommuner. Dette gir disse kommunene reservestrøm i tre døgn. Med utrullingen av 5G blir det helt samfunnskritisk at mobilnettene har så nært 100 prosent oppetid som mulig, sier Astrup.

Han peker på at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet allerede har kommet med flere forslag til hvordan beredskapen i mobil- og telenettene kan forbedres fremover, både med bruk av droner og lavtgående satellitter som reserveløsninger.

Regjeringen har nå besluttet at det «neste» nødnettet ikke skal være et eget separat nett, men at det skal integreres som en del av de kommersielle mobilnettene når kontrakten med dagens nett går ut i 2026. Hvordan man skal gjøre det blir nå undersøkt i en konseptvalgutredning ledet av Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB).

– Vil dere at et av mobilnettene skal fungere som nødnett eller at det skal fordeles over alle de tre mobilnettene i Norge?

– Det er for tidlig å si nå, men med 5G-teknologi får vi helt nye muligheter til å «reservere» en del av mobilnettene til nødetatene. Men hvis vi skal gjøre det, og samfunnet som helhet også blir stadig mer avhengig av mobilnettene, så blir det bare enda viktigere at vi har robuste nett. Så stortingsmeldingen vil også se på hvordan vi kan redusere risikoen for utfall ytterligere, sier Astrup.

– En ting er jo den norske infrastrukturen og Selskapene som opererer her i landet, men vi er jo også veldig avhengig av programvare og løsninger fra internasjonale teknologiselskaper. Vil dere se på det i meldingen?

– Meldingen blir nok avgrenset til forhold i Norge og mye av det du spør om håndteres andre steder, men vi skal nok også ha et blikk på hva som skjer utenfor Norge, sier Astrup om meldingen.