Astrup avfeier Vedums Telenor-plan: – Å kaste penger ut av vinduet

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) ser ingen problemer med at Telenor nå skiller ut store deler av infrastrukturen sin i et eget selskap. Han avfeier Trygve Slagsvold Vedums oppfordring om å legge statlige milliarder på bordet for å kjøpe «Telenor Infra».

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup fnyser av Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedums utspill i E24 denne uken.

Etter at det ble kjent at Telenor Norge splittes og at telegiganten skiller ut driften av passiv infrastruktur i et eget selskap - kalt «Telenor Infra» - kom Vedum på banen:

– Nå bør staten sikre fullt eierskap over denne infrastrukturen, sa Vedum til E24, og kalte det en «kjernepolitisk oppgave» å ha kontroll over telenettet.

– I kraftsektoren har vi kontroll gjennom Statnett, ved at de eier den grunnleggende infrastrukturen. Så kan kommersielle aktører selge strømmen ut til sluttkundene, sa Vedum videre.

Vedum forsikret om at Senterpartiet vil sette i gang oppkjøpet hvis de vinner valget neste år.

Hva det eventuelt ville koste å kjøpe opp resten av Telenor Infra (staten eier 54 prosent av Telenor-konsernet i dag) er ukjent, men det er snakk om et betydelig milliardbeløp.

– Det Vedum foreslår er ren symbolpolitikk, og vil være å kaste penger ut av vinduet. Her skrur han klokken tilbake til en tid der Telenor var monopolist, og glemmer at Telenor opererer i et kommersielt marked, kontrer Nikolai Astrup i et intervju med E24 og fortsetter: 

– Det er ingenting som tilsier at et slikt oppkjøp vil gi folk flest eller bedriftene noen gevinst overhodet, men det vil påføre skattebetalerne milliardutgifter.

Bakgrunn: Slik splittes Telenor Norge

Som E24 skrev lørdag har Telenor-ledelsen nå iverksatt neste fase av konsernets effektiviseringsarbeid.

Det innebærer at man deler opp Telenor Norge i to og flytter over all passiv infrastruktur i det nyetablerte selskapet «Telenor Infra». Først settes driften over og deretter eierskapet, inkludert:

• Alle mobilmaster og tilhørende anlegg i det norske mobilnettet fra Telenor Norge
• Fastnettsider (sentraler og koblingspunkter til kabel- og fibernettet) fra Telenor Norge (tidligere Canal Digital)
• Tilhørende eiendommer som tidligere var eid av Telenor Eiendom-selskapet
• Norkring og deres radio- og tv-master

Telenor Norge vil fortsatt eie servere, basestasjoner og antenner i mobilmastene og drifte denne «aktive» delen av mobilnettet selv.

I den nye strukturen som er etablert blir Telenor Infra sidestilt med Telenor Norge, og basestasjonene til mobilnettet og sentralene i fibernettet blir derfor ikke lenger underlagt Telenor Norge.

Telenor Infra skal tilby infrastrukturen og tjenestene sine til Telenor Norge, i likhet med andre aktører som vil leie tilgang.

– Ikke bare Telenor som opererer i dette markedet

Astrup mener at et statlig oppkjøp av Telenor Infra vil innebære at man sender hele den markedsbaserte politikken på skraphaugen – en politisk tilnærming han mener har gitt store gevinster:

– I 2013 var det bare 11 prosent i spredtbygde strøk som hadde tilgang på fiberbredbånd. Nå ser det ut til at vi når målet om at 90 prosent av husstandene i Norge har tilbud om høyhastighetsbredbånd innen utgangen av 2020. Denne utviklingen er et resultat av en markedsbasert tilnærming, sier Astrup.

Han peker på at Telenor, Telia, Ice og alle bredbåndselskapene investerer rundt 10 milliarder kroner årlig i de norske tele- og fibernettene, og at det offentlige også går inn med støtte for å utløse utbygging der det ikke lønner seg.

– Det er heller ikke slik at det bare er Telenor som opererer i dette markedet, selv om de er store. Både Telia og Ice har egen mobilinfrastruktur, og det finnes også rundt 200 bredbåndsaktører over det ganske land. Hvis Vedum mener alvor med at staten skal ta kontrollen med og ansvaret for mobil- og bredbåndsinfrastrukturen, må han kjøpe opp alle aktørene. Da er det mange distriktsarbeidsplasser som settes i spill, sier Astrup.

Telenor har orientert departementet om omorganiseringen: 

– Telenor har full anledning til å organisere seg slik de mener er mest hensiktsmessig, innenfor rammen av norsk regelverk. Der Vedum åpenbart er mest opptatt av symbolpolitikk, er jeg mest opptatt av at befolkningen og næringslivet over hele landet får gode tjenester, sier Astrup.

– Endrer oppsplittingen av Telenor måten dere regulerer Telenor på eller vil det bli enklere å sørge for at konkurrentene får slippe til? 

– Telenor Infra vil måtte forholde seg til reguleringen som Nkom fastsetter og denne nyheten endrer ikke vår regulatorrolle på noen måte, sier Astrup og fortsetter: 

– Og det er her Trygve Slagsvold Vedum sauser sammen statens eier- og regulatorrolle. Selv om staten skulle kjøpt dette, opererer fortsatt Telenor i et kommersielt marked.

Kan bruker Sikkerhetsloven for å stoppe nedsalg

– Endrer oppdelingen konkurransebildet i markedet, Vedum sier at Telenor jo burde vært splittet da det ble privatisert i sin tid? 

– Jeg mener dette ikke har noen stor betydning nå. Hvis staten kjøper opp Telenor Infra vil det bare bety at staten blir sittende som drifter av passiv infrastruktur, sier Astrup.

Han peker på at det er snakk om drift av eiendom, fasiliteter, master og kraftforsyning til mobil- og fibernettene, ikke selve antennene, serverne og at Telenor Norge fortsatt skal drifte det aktive nettet.

– Med den arbeidsdelingen gir det ingen mening for staten å kjøpe seg opp, hvis målet er å få kontroll med tjenesteleveransene, sier Astrup.

– Nå er Telenor Infra heleid av Telenor, men hva hvis Telenor vil selge seg ned? 

– Det er en hypotetisk problemstilling. Det er ingenting i denne beslutningen som endrer på vår begrunnelse for eierskapet i Telenor, sier Astrup.

– Hvis noen vil kjøpe seg inn i annen viktig infrastruktur i Norge som oljefelt, en børs eller kraftverk, så må det gjerne godkjennes av myndighetene. Så hva med Telenor Infra?

– Sikkerhetsloven gjelder også for Telenor, sier Astrup.

PS! Loven Astrup viser til krever blant annet at aktører som vil kjøpe seg opp til en kvalifisert eierandel i virksomheter som er underlagt Sikkerhetsloven, inkludert Telenor, må varsle departementet om dette.

Dersom oppkjøpet «kan medføre en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet», kan regjeringen (ved Kongen i statsråd) stanse oppkjøpet eller sette spesielle vilkår.