Nå har den første norske finansroboten fått autorisasjon

Sbankens digitale rådgiver er først ut med å få finansnæringens autorisasjon, men flere står i kø. Foreløpig har imidlertid kundene lavere tillit til robotrådgivere enn den menneskelige utgaven.

Over 12.000 finansrådgivere har autorisasjon i Norge gjennom finansnæringens autorisasjonsordning, FinAut.

Nå får de følge av en robotrådgiver.

Sbankens robot ble nemlig godkjent som rådgiver innen sparing og investering mandag denne uken. Den blir dermed den første av sitt slag som FinAut gir autorisasjon.

– Regler innenfor både verdipapirhandellov og andre normer skal følges. Her har det vært mange sjekkpunkter, som sikrer at alt det bakenforliggende er på plass, sier administrerende direktør Siv Seglem i autorisasjonsordningen til E24.

Flere roboter på vei

Roboten er en digital løsning som gir personlige anbefalinger basert på analyse av kundens situasjon og behov.

Interaksjonen skjer skriftlig på nett, ved at kunden svarer på spørsmål eller velger blant alternativer.

– Den kan hjelpe kundene med å få avdekket om du burde spare langsiktig eller kortsiktig, hvilken risikoprofil og tidshorisont du har, sier Seglem.

– Den kommer opp med en løsning som skal være satt sammen av de verdipapirene innenfor renter og aksjer som passer, sier hun.

Etter at autorisasjonen nå er gitt skal roboten holdes løpende oppdatert, for eksempel hvis det skjer endringer i regelverket. Ifølge Seglem står flere av de digitale rådgiverne i kø for autorisasjon.

Stiller en rekke krav

I prosessen har Seglem og hennes kolleger stilt krav til blant annet fag, regelverk, etikk og kommunikasjon.

Hun peker på at det er «omfattende» lovgivning på dette området for å beskytte forbrukerne, og at roboten har bestått en eksamen.

Finans Norge og Verdipapirfondenes forening etablerte autorisasjonsordningen for robotrådgivere våren 2019.

Deretter har Sbanken og andre søkere testet ut prosessen, før ordningen ble åpnet i januar i år.

– Du dras gjennom et rådgivningsløp, som er veldig likt menneskelig rådgivning. Det man mangler er selvfølgelig den sosiale interaksjonen man har med en rådgiver, sier Magnus Selven, leder for investeringsrådgivning i Sbanken.

Ifølge Selven ble arbeidet med roboten startet i 2017, før den ble lansert året etter.

– Tilliten er ikke så høy enda

Kundene har imidlertid ikke samme tillit til robotene som til den menneskelige utgaven, viste årets utgave av undersøkelsen «Forbruker- og finanstrender».

Der svarte 20 prosent at de hadde høy tillit til robotrådgiver, mens andelen for vanlige rådgivere var 70 prosent.

Ifølge undersøkelsen har bruken av robotrådgiver økt de siste årene, men andelen var fortsatt ikke mer enn ti prosent i 2021.

– Tilliten er ikke så høy til roboter enda, så det gjelder å sikre gode løsninger og finne gode kombinasjoner, sier Seglem.

Selven sier roboten gir råd om sparing i aksje- og rentefond med et fokus på lave kostnader, i tillegg til at risiko og andre kriterier også blir hensyntatt. Porteføljen blir satt sammen på basis av hva kunden svarer på spørsmålene roboten stiller.

Investeringslederen tror mange av kundene har sett roboten, men ikke tatt den i bruk. Han tror autorisasjonen vil bidra til å skape økt tillit.

Roboten er en del av en satsing på å gjøre fondssparing mer tilgjengelig og billigere, fremholder Selven.

– Er bruk av roboter noe Sbanken gjør for å spare penger?

– Nei, absolutt ikke. Dette gjør vi kun på kundens premisser. Vi skulle ønske vi kunne gitt råd til alle kundene våre innenfor fond. Men det er ikke alle som ønsker å sitte i langt møte med banken og sette av tid til det. Vi tror på effektiviteten rundt rådgivning, at du bare kan klikke deg inn, gå gjennom rask rådgivning og få et profesjonelt råd.