Derfor ble Telenor-Brekkes India-drøm et mareritt

Telenor-sjef Sigve Brekke måtte til slutt kvitte seg med «babyen» i Asia. 

GIR OPP INDIA: Indias Telenor-virksomhet har havnet i hendene til den indiske konkurrenten Bharti Airtel Limited etter flere år med store utfordringer i markedet.

Foto: Danish Siddiqui Reuters
Publisert:

Høsten 2015 havnet Telenor-topp Sigve Brekke i konsernsjefstolen i Telenor. Da ble hans internasjonale erfaring trukket frem som én av de viktigste grunnene til at han trakk det lengste strået i kampen om vervet.

I 2008 ble Brekke Asia-sjef, og allerede i oktober samme år ble India-planene lansert med konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i ryggen. Brekke ble primus motor for det indiske prestisjeprosjektet fra 2009.

Ambisjonen var å tjene penger på å tilby teletjenester i India, og Telenor har gjennom årene vært villig til å spytte inn 25 milliarder for at ambisjonen skulle oppfylles.

Og kundene strømmet til. I løpet av årene har Telenor opparbeidet seg 44 millioner kunder og en markedsandel på 3,9 prosent i verdens nest folkerike land.

Men satsingen ble stadig tyngre å utvikle.

Brekkes hodepine skulle bli en snikende risiko for at konkurrenter ville dra fra Telenor.

Det er i hovedsak tre årsaker til at konkurrentene tok Brekke på sengen, og India-satsingen mislyktes.

Les også

Slutt for Telenor i India

1. Overfylt marked

For det første kom flere konkurrenter enn ventet på banen, og økt konkurranse bidro til at det kom færre kroner inn til Telenor-kassen fra indiske sms- og ringeminutter.

Og det har ikke skortet på advarsler underveis. Siden det ble kjent at Telenor ville investere 22 milliarder kroner innen 2013, har analytikerne vært sterkt i tvil om lønnsomheten til prosjektet ville forsvare den store investeringen.

Allerede i 2008 mente analytikere at det indiske markedet var overfylt av teleaktører, og at investeringen ville være svært risikabel.

– Vi mente også at Telenor burde ha trukket seg ut mye tidligere, sier analytiker i Arctic Securities, Henriette Trondsen, til E24.

– Hva er det med India som er så fristende at Telenor har vært villig til å ta høy risiko for å opparbeide seg markedsandeler?

– Jeg forstår det ikke. Jeg ser India som ulønnsom investering for Telenor. Hadde jeg vært Telenor hadde jeg trukket meg ut tidligere. Grunnen er den svake konkurranseposisjonen i India, sier Trondsen.

– Er det nødvendig å ta slik risiko for store konserner som ønsker et internasjonalt nedslagsfelt?

– Vi håper at India-investeringen og milliardnedskrivingen i Tapad vil disiplinere Telenor til ikke å satse på ikke-kjernevirksomhet.

2. Mistet telelisenser

Telenor gikk inn i det indiske telekommarkedet ved å kjøpe 60 prosent av Unitech Wireless for 1,1 milliarder i 2008. Men selskapet hadde skjeletter i skapet.

Foruten trøbbel med konkurransesituasjonen i landet, fikk Telenor ytterligere en sten til byrden fra 2010.

Da bygget korrupsjonsanklagene mot Telenors partner seg kraftig opp. Selskapet ble satt under etterforskning for korrupsjon i forbindelse med tildeling av mange av lisensene.

I februar 2012 inndro Høyesterett lisensene til å tilby teletjenester i et drøyt halvår, noe som sjokkerte Telenor og ga store økonomiske tap.

FESTET MOTET OPP: Daværende Uninor-sjef Sigve Brekke slår på trommene og fester mens den indiske virksomheten opererer uten telelisenser.

Foto: Mahesh Kumar A AP

3. Har bare 2G

Den teknologiske utviklingen har heller ikke vært til Telenors fordel. Smarttelefon-teknologien var fersk da det indiske teleselskapet ble etablert i 2009, og telefonene var altfor kostbare for den jevne inder.

At prisene for smarttelefoner raskt skulle falle under 100 dollar og bli tilgjengelig for de fleste indere, ga en rasende datadreven utvikling som Telenor har stått utenfor og skuet.

– Veksten i India er data. Det er innen 3G- og 4G. Telenor har kun 2G-nett, sier Trondsen.

Kundene har derfor ikke kunnet velge Telenor dersom de ønsker å ha datatjenester i abonnementet.

Telenor tilbyr kun teletjenester og 2G i et begrenset antall indiske regioner, men Telenor kunne kjøpt frekvenser og oppsett i India som ville gitt indiske kunder data.

Problemet er at lisensene kostet mer enn hva Telenor-ledelsen mente inntektene ville smake.

Les også

Har fått marsjordre fra Brekke: Må levere vekst og kostnadskutt

25 milliarder ut av vinduet

Problemene gjør at den indiske-virksomheten, som så langt har kostet Telenor minst 25–26 milliarder, ifølge flere eksperter, er ved salget nesten verdiløs, ifølge Telenors regnskaper.

I første kvartal i fjor skrev Telenor ned den indiske virksomheten med 2,3 milliarder kroner, hvorav 1,4 milliarder kom på radio- og utstyrssiden og rundt 900 millioner på lisenssiden.

I tredje kvartal skrev Telenor ned ytterligere fire milliarder kroner, og da var det verdiene av lisensene som ble skrevet ytterligere ned.

Dette kom på toppen av nedskrivninger på 8,1 milliarder som Telenor skrev ned i India i 2012.

Telenor skriver i siste regnskapsrapport at de skrev ned radio- og utstyrsbeholdningen i India med ytterligere 500 millioner kroner i de siste tre kvartalene i 2016. I første kvartal skrev de også ned utestående fordringer med 600 millioner.

Det sørger for at selskapet har bokført varige driftsmidler til null kroner i India. Det eneste som gjenstår av bokførte er immaterielle verdier på 300 millioner.

Summerer man alt dette sammen har Telenor tatt et tap i India på 7,4 milliarder kroner i 2016.

Hvis man bare ser på driften, så leverte Telenor et brutto driftsresultat (EBITDA) på 434 millioner kroner i fjor, en kraftig forbedring fra driftsunderskuddet på 47 millioner i 2015.

Ingen penger skiftet hender

Utover 2016 ble det tydelig at Telenor ikke ville finne en annen utvei enn å selge India-virksomheten.

På grunn av konkurransesituasjonen og de lisensene Telenor sitter på, var det imidlertid tvilsomt om noen ville være villige til å bla opp store summer for Telenors indiske virksomhet.

Torsdag morgen skrev Telenor i en børsmelding at den indiske virksomheten overdras til Bharti Airtel Limited uten at penger skifter hender.

– Jeg ser det som positivt at de trekker seg ut av India, og det er åpenbart at det ikke har vært en lønnsom investering for Telenor, sier Trondsen.

Telenor har svidd av nesten 25 milliarder på India-satsingen, og er nå endelig kvitt pengesluket.

Foruten India-satsingen har Asia-fortiden nesten kostet Brekke konsernsjefstillingen i Telenor. Kjente og ukjente hendelser i Asia-fortiden til Brekke er bakgrunnen for at styreleder Gunn Wærsted skal ha ønsket konsernsjefens avgang i 2016.

Les også

Anklages for ulovlig «kundekapring»

Les også

– Har drømt litt om muligheten

Les også

Indiske aviser: Telenor i samtaler om å gi bort India-virksomheten

Her kan du lese mer om