Dagbladet selger tre aviser per stativ

Ikke siden 1952 har Dagbladet solgt så få aviser. Dermed sliter avisen med å forsvare posisjonen som riksdekkende, hevder medieforsker.

DAGBLADETS SJEF: John Arne Markussen ble ansatt som ny sjefsredaktør i Dagbladet 3. november 2011, etter å ha jobbet i avsien siden 70-tallet.
Publisert:

Ifølge Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen har Dagbladet 27.000 avisstativ. Fordelt på opplagstallene som ble kjent tirsdag, selges det dermed tre eksemplarer av Dagbladet per stativ i døgnet, i gjennomsnitt.

- Det er klart at papirformatet er under press. Det er det ikke noen tvil om, medgir Markussen til E24.

Les mer om opplagstallene: Opplagsnedtur og leserfest

Med en utsalgspris på 20 kroner kan med andre ord den jevne bensinstasjonseier og kioskselger beregne rundt 60 kroner i omsetning per døgn for avissalget fra Dagbladet(*). Trolig lite lønnsomt i seg selv, når man inkluderer merarbeidet det er å ta imot varen hver dag, og returnere de avisene som ikke selges.

Konkurrenten VG har noe større distribusjon med 35.000 stativer fordelt over landet. Det tilsvarer i noe i overkant av fem solgte aviser per stativ i snitt per døgn.

Ikke solgt så få aviser siden 1952

Tilsvarende opplagstall for Dagbladets del må man faktisk helt tilbake til 1952 for å finne.

Samme år var de største hendelsene at Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre skøytegull på hjemmebane under OL i Oslo, den amerikanske okkupasjonen av Japan opphørte, og presidentfrue Eva Perón døde i Buenos Aires.

1952: Her går Hjallis sin legendariske 10.000 meter på Bislet Stadion, 19. februar 1952.

Konsernsjef i Dagbladets eier, Tore Stangebye i Bernergruppen, medgir at utviklingen gir grunn til bekymring.

- Absolutt. Det er klart vi godt kunne tenkt oss å se et annet opplagstall. Men vi ser at tyngdeloven gjelder, og at papiravisen kommer til å falle også videre, sier han til E24.

Tidligere medieprofessor, nå avisforsker, Sigurd Høst forteller at i 1952 var Dagbladet den eneste rendyrkede løssalgsavisen. VG hadde såvidt begynt på utviklingen fra abonnementsavis til løssalgsavis, men var helt underlegen i forhold til Dagbladet. Opplag i 1952 var 88 686 for Dagbladet, 29 059 for Verdens Gang.

- Det er interessant å trekke linjene tilbake til den tiden. I 1952 var Dagbladet først og fremst en hovedstadsavis med distribusjon i aviskiosker og bokhandlere, sier han til E24.

AVISEKSPERT: Tidligere professor ved Volda høgskole, Sigurd Høst, fra MBLs offentliggjøring av opplag- og lesertall for 2009.

- Blir vanskeligere å være riksdekkende

Høst mener Dagbladets fallende opplag er dramatisk.

- Og det har vært dramatisk gjennom mange år, legger han til.

Med så få eksemplarer solgt per avisstativ gjør dette noe med papiravisens rolle som riksdekkende budbringer, argumenterer Høst.

- Det er et misforhold mellom ambisjonen om å være riksdekkende aviser og antall solgte eksemplarer i markedet. Jeg vil ikke tallfeste antall år Dagbladet har igjen i papirformat, men med denne typen nedgang er det klart at de kan ikke opprettholde den rollen som riksavis i mange år fremover, sier Høst.

Selv om sjefredaktøren i Dagbladet medgir papiravisen er under press, vil han ikke la påstanden om rollen som riksdekkende avis stå uimotsagt.

- Jeg synes det blir et helt feil perspektiv å se kun på papiravisen. Ser man på Dagbladets samlede gjennomslag på alle plattformer har vi aldri hatt flere lesere. Det blir som å stille spørsmål om hvordan det går med filmavisen fra 50-tallet. Jeg synes det blir utrolig gammelmodig for å si det rett ut, legger Markussen til.

Dagbladet: Nådd myndighetsalder på nett

Da konserndirektør Rolv Erik Ryssdal la frem resultatene for fjerde kvartal tidligere i februar, sa han til E24 at Schibsted regner med at papiravisene fortsatt er lønnsomme om fem til ti år.

Les mer: Mener det var helt nødvendig å kutte kostnader

- Dagbladets opplag er det 61 år siden sist man så, og legger man til årene Ryssdal skisserer, nærmer det seg kanskje pensjonstiden for papiravisen Dagbladet?

- Nei, noen pensjonsalder kan vi nok ikke sette. Vi har også tro på at papiravisen kommer til å overleve i overskuelig fremtid, og har ambisjoner om å trykke papiravisen i mange år fremover, sier Tore Stangebye i Dagbladet.

Også han vil heller snakke om den digitale lesningen.

- Det har vært en naturlig utvikling. Vi startet Dagbladet på nett i 1995. Det er 18 år siden. Så vi har nådd myndighetsalder på nett. For å fortsette ordspillet, humrer Stangebye.

(*) Dagbladet koster 20 kroner på hverdager. Lørdager koster avisen 25 kroner. Avisen har selvfølgelig ulikt salg i de ulike dagene, så noe presist omsetningstall er dette ikke. Kun til illustrasjon.

E24 er et datterselskap i Schibsted-konsernet. Enkelte ansatte eier Schibsted-aksjer.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om