Dagbladet selger tre aviser per stativ

Ikke siden 1952 har Dagbladet solgt så få aviser. Dermed sliter avisen med å forsvare posisjonen som riksdekkende, hevder medieforsker.

DAGBLADETS SJEF: John Arne Markussen ble ansatt som ny sjefsredaktør i Dagbladet 3. november 2011, etter å ha jobbet i avsien siden 70-tallet.
  • Line Midtsjø
Publisert:

Ifølge Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen har Dagbladet 27.000 avisstativ. Fordelt på opplagstallene som ble kjent tirsdag, selges det dermed tre eksemplarer av Dagbladet per stativ i døgnet, i gjennomsnitt.

- Det er klart at papirformatet er under press. Det er det ikke noen tvil om, medgir Markussen til E24.

Les mer om opplagstallene: Opplagsnedtur og leserfest

Med en utsalgspris på 20 kroner kan med andre ord den jevne bensinstasjonseier og kioskselger beregne rundt 60 kroner i omsetning per døgn for avissalget fra Dagbladet(*). Trolig lite lønnsomt i seg selv, når man inkluderer merarbeidet det er å ta imot varen hver dag, og returnere de avisene som ikke selges.

Konkurrenten VG har noe større distribusjon med 35.000 stativer fordelt over landet. Det tilsvarer i noe i overkant av fem solgte aviser per stativ i snitt per døgn.

Ikke solgt så få aviser siden 1952

Tilsvarende opplagstall for Dagbladets del må man faktisk helt tilbake til 1952 for å finne.

Samme år var de største hendelsene at Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre skøytegull på hjemmebane under OL i Oslo, den amerikanske okkupasjonen av Japan opphørte, og presidentfrue Eva Perón døde i Buenos Aires.

1952: Her går Hjallis sin legendariske 10.000 meter på Bislet Stadion, 19. februar 1952.

Konsernsjef i Dagbladets eier, Tore Stangebye i Bernergruppen, medgir at utviklingen gir grunn til bekymring.

- Absolutt. Det er klart vi godt kunne tenkt oss å se et annet opplagstall. Men vi ser at tyngdeloven gjelder, og at papiravisen kommer til å falle også videre, sier han til E24.

Tidligere medieprofessor, nå avisforsker, Sigurd Høst forteller at i 1952 var Dagbladet den eneste rendyrkede løssalgsavisen. VG hadde såvidt begynt på utviklingen fra abonnementsavis til løssalgsavis, men var helt underlegen i forhold til Dagbladet. Opplag i 1952 var 88 686 for Dagbladet, 29 059 for Verdens Gang.

- Det er interessant å trekke linjene tilbake til den tiden. I 1952 var Dagbladet først og fremst en hovedstadsavis med distribusjon i aviskiosker og bokhandlere, sier han til E24.

AVISEKSPERT: Tidligere professor ved Volda høgskole, Sigurd Høst, fra MBLs offentliggjøring av opplag- og lesertall for 2009.

- Blir vanskeligere å være riksdekkende

Høst mener Dagbladets fallende opplag er dramatisk.

- Og det har vært dramatisk gjennom mange år, legger han til.

Med så få eksemplarer solgt per avisstativ gjør dette noe med papiravisens rolle som riksdekkende budbringer, argumenterer Høst.

- Det er et misforhold mellom ambisjonen om å være riksdekkende aviser og antall solgte eksemplarer i markedet. Jeg vil ikke tallfeste antall år Dagbladet har igjen i papirformat, men med denne typen nedgang er det klart at de kan ikke opprettholde den rollen som riksavis i mange år fremover, sier Høst.

Selv om sjefredaktøren i Dagbladet medgir papiravisen er under press, vil han ikke la påstanden om rollen som riksdekkende avis stå uimotsagt.

- Jeg synes det blir et helt feil perspektiv å se kun på papiravisen. Ser man på Dagbladets samlede gjennomslag på alle plattformer har vi aldri hatt flere lesere. Det blir som å stille spørsmål om hvordan det går med filmavisen fra 50-tallet. Jeg synes det blir utrolig gammelmodig for å si det rett ut, legger Markussen til.

Dagbladet: Nådd myndighetsalder på nett

Da konserndirektør Rolv Erik Ryssdal la frem resultatene for fjerde kvartal tidligere i februar, sa han til E24 at Schibsted regner med at papiravisene fortsatt er lønnsomme om fem til ti år.

Les mer: Mener det var helt nødvendig å kutte kostnader

- Dagbladets opplag er det 61 år siden sist man så, og legger man til årene Ryssdal skisserer, nærmer det seg kanskje pensjonstiden for papiravisen Dagbladet?

- Nei, noen pensjonsalder kan vi nok ikke sette. Vi har også tro på at papiravisen kommer til å overleve i overskuelig fremtid, og har ambisjoner om å trykke papiravisen i mange år fremover, sier Tore Stangebye i Dagbladet.

Også han vil heller snakke om den digitale lesningen.

- Det har vært en naturlig utvikling. Vi startet Dagbladet på nett i 1995. Det er 18 år siden. Så vi har nådd myndighetsalder på nett. For å fortsette ordspillet, humrer Stangebye.

(*) Dagbladet koster 20 kroner på hverdager. Lørdager koster avisen 25 kroner. Avisen har selvfølgelig ulikt salg i de ulike dagene, så noe presist omsetningstall er dette ikke. Kun til illustrasjon.

E24 er et datterselskap i Schibsted-konsernet. Enkelte ansatte eier Schibsted-aksjer.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Markedsføring

Flere artikler

  1. Opplagssvikt og leserfest

  2. Dagbladet legger ned søndagsavisen

  3. Hver fjerde avis er ute av stativene på ti år

  4. Aftenposten tett bak VG

  5. Derfor er Aftonbladet så viktig for Schibsted