Så viktig er finansene i «Game of Thrones»

Bankvesenet og gjeldsopptak spiller en nesten like viktig rolle i fantasyserien «Game of Thrones» som sverdkamp, drager og skrømt, ifølge økonom.

MEKTIGE KREFTER: Drager og skrømt utgjør mektige krefter i den populære fantasy-serien «Game of Thrones», men økonomer påpeker at gjeld til utenlandske kreditorer også spiller en helt sentral rolle for slagene og hendelsene som utspiller seg i det fiktive universet. Konfliktene i serien ligger nærmere opp til den virkelige verden enn mange vil tro, hevder de.

Foto: HBO via AP
Publisert:

Advarsel: Denne artikkelen røper noe av handlingen i bøkene og de første sesongene av TV-serien «Game of Thrones».

I den populære fantasy-serien «Game of Thrones» representerer drager og skrømt formidable og magiske krefter.

En litt mindre magisk, men minst like formidabel kraft i serien er de ubetalte rentene som hoper seg opp når regent etter regent tar opp gjeld for å finansiere kriger og maktkamp.

Handlingen i «Game of Thrones» foregår først og fremst i det oppdiktede kontinentet Westeros, og handler om maktkamp.

Den har inspirert mange, inkludert sentralbanksjef Øystein Olsen som i fjorårets årstale lånte mottoet «Winter is coming» fra Stark-familien i serien.

Selv om handlingen i «Game of Thrones» påvirkes av mytiske figurer som drager og skrømt, skyldes mye av fremdriften i historien låneopptak, gjeldskrise og kreditorers inngripen.

– Det har vært veldig viktig, faktisk ganske avgjørende så langt, sier Dr. Matthew McCaffrey ved Universitetet i Manchester til E24.

Sammen med økonomkollega Carmen Elena Dorobat har McCaffrey tatt for seg de finansielle forholdene i «Game of Thrones»-universet i akademisk øyemed.

For to år siden skrev de to et forskningsnotat om likheten mellom serien og dagens finansielle virkelighet.

«Når leseren introduseres til Westeros, før krigen bryter ut, er kronen allerede tungt forgjeldet, og den finansielle situasjonen bare forverrer seg gjennom de fem bøkene», skriver de.

«Regentens første tiltak er å doble skattene, det mest grunnleggende verktøyet i offentlige finanser. Men for å møte økende krigskostnader må nye og kreative skatter innføres. En slik er en skatt på prostitusjon i hovedstaden», skriver de.

Les også: Øystein Olsen: – Winter is coming

Økonomer og GoT-fans

Som økonomer og fans av serien syntes McCaffrey og Dorobat at det var naturlig å veve sammen interessene sine.

– Vår hovedintensjon var å påpeke at det som så ut som en vanvittig fantasiverden, faktisk har mye basis i virkeligheten, ikke bare i historien, men også i dagens økonomier og krisene og problemene de opplever, sier McCaffrey.

– Det skyldes at historien så nøyaktig forteller om de økonomiske problemene de syv rikene står overfor, med penger og bank og finanser, som er nært knyttet til historiske hendelser, for Martin gjør grundig historisk research som han vever inn i historien, sier han.

https://api.e24.no/integrations/static/a87fa4b3-4131-4012-818d-9fd184769dd9

Lannisternes gjeldskrise

I bøkene gjør Lannister-familiens gullgruver og finansiell makt dem til den reelle makten i Westeros, ved at de låner ut gull til regjeringen, og etter hvert også overtar tronen.

Men maktkamp og kriger koster dem dyrt, og etter hvert som gullgruvene deres tømmes må Lannisterne ty til utenlandske banker for å skaffe penger.

Når Lannisterne mister sin støtte i deler av befolkningen og aktører som Stannis Baratheon og dragedronningen Daenerys Targaryen forsøker å røve tronen, blir den økonomiske støtten fra utenlandske kreditorer helt sentral.

– Nå som Lannisternes finansiering bortimot er borte, får de et problem. For de har ingen allierte og kan ikke føre krig uten enorme pengesummer. Dette er ting mange herskere har opplevd, sier McCaffrey.

Les også: Turistboom kan true Islands økonomi

Jernbanken har stor makt

Utenlandske kreditorer som Jernbanken vil kunne spille en avgjørende rolle for utfallet av maktkampen mot slutten av serien, mener økonomen.

– Det er muligens det vi vil se videre i serien, at når Cerseis kredittverdighet er ødelagt, så vil Jernbanken kanskje bruke sin finansielle tyngde til å støtte andre, som Jon Snow eller Daenerys, sier McCaffrey.

– De aktørene som kontrollerer rikets lommebok får stor innflytelse på utfallet av krigen og hvem som skal styre, sier han.

Les også: Game of Thrones fører turistene til Kroatia

Ligner på Rosekrigene

McCaffrey har tidligere påpekt likheter mellom imperiet i Westeros og USAs pengepolitiske og finanspolitiske problemer. Gjelden skyter i været etter konflikter hjemme og rundt omkring på kloden, og offentlig pengebruk ses på som en løsning, selv om den trolig bare bidrar til problemene.

Matthew McCaffrey

Foto: Alliance Manchester Business School

Han har også påpekt likheter med oppgjøret mellom Hellas og EU, ved at Lannister-familien i bøkene lever over evne og blir avhengig av Jernbanken i Braavos, på samme måte som Hellas har vært avhengig av EUs velvilje for å holde en gjeldstynget økonomi flytende.

Historikere som har studert serien drar særlig paralleller fra «Game of Thrones» til Rosekrigene i England mellom 1455 og 1487, hvor hovedmotstanderne var familiene York og Lancaster.

McCaffrey mener også å se at forfatteren henter inspirasjon fra hendelser i den antikke verden og Romerriket.

Gjeld i Jernbanken

Jernbanken er en utenlandsk bank i byen Braavos. Den nevnes ikke så veldig ofte i Game of Thrones-universet, men er likevel er en sentral, underliggende drivkraft i fortellingen, fordi den finansierer regjeringen i Westeros.

«Jernbanken begynner etter hvert å tvile på låntakernes vilje eller evne til å betale tilbake lånene, og tilbyr sine tjenester til tronrøvere som har bedre rykte på seg til å stå ved en avtale», skriver McCaffrey og Dorobat i notatet.

– Dette er noe av det viktige budskapet i bøkene og serien. Selv om Jernbanken ikke har en hær og fører krig, er det virkelige oppgjøret faktisk den finansielle krigen som skjer i bakgrunnen, sier McCaffrey.

– Det andre er også viktig, men de fysiske slagene skjer bare fordi noen har klart å skaffe ressurser til å hyre og trene en hær og skaffe utstyr. Og det har de gjort gjennom gjeld. Det er en nøkkel til å forstå hvorfor disse dramatiske tingene skjer, sier han.

Les også: Nord-Irland tjener fett på «Game of Thrones»

Mister støtten

Lærdommen i serien er ifølge McCaffrey at gjeldsopptak bare kan være en midlertidig løsning på en stats utgifter.

Når regjeringer låner for mye for å finansiere maktkampen, må de øke skattene og trykke penger for å betjene lånene. Det skaper inflasjon og gjør ting vanskelig for folk flest.

Dermed svekkes støtten til tronen, og konkurrenter kan forsøke å samle støtte til å styrte regenten, både i befolkningen hjemme og hos utenlandske investorer som frykter at regenten er for svak til å kunne betjene gjelden.

Og slik fortsetter kampen om tronen.