Markedet for matdelingstjenester blomstrer

Etter bestemors oppskrifter lager hobbykokk Eduardo (52) chilensk mat, og selger det til andre. Husholdningstjenester vil stå for den største veksten innen delingsøkonomi de neste årene, ifølge PwC.

DELER MATKULTUR: Eduardo Paz (52) har vært registrert hjemmekokk på Nabomat.no i en måned, og har allerede fått flere bestillinger.

Foto: Camilla Tryggestad Visjø
Publisert:,

– Jeg elsker å lage mat, og har gjort det siden jeg var liten gutt og bodde i Chile. Da noen på jobb tipset meg om at jeg kan selge maten min, var jeg ikke i tvil, sier Eduardo Paz (52).

E24 møter ham hjemme på Tjuvholmen i Oslo, hvor han forbereder en tradisjonell chilensk matrett kalt Pastel de choclo (maiskake). Maisen er nyplukket fra en gård i Drøbak.

Lørdag har han fått en bestilling på 20 empanadas.

– Jeg ønsker å gi andre muligheten til å smake på ekte chilensk mat, men jeg må innrømme jeg er nervøs når folk smaker på maten min. Jeg har dog ikke fått annet enn gode tilbakemeldinger, sier Paz.

For en knapp måned siden registrerte han seg på Nabomat.no, en matdelingstjeneste som gjør at hjemmekokker kan selge maten sin til andre.

Han gjør det dog ikke for å tjene penger.

– Når jeg lager fem empanadas, så kan jeg jo like gjerne lage ti. Akkurat nå tjener jeg ikke noe på det, fordi jeg har så lave priser, men det går rundt. Jeg gjør dette først og fremst fordi jeg liker det, sier 52-åringen, som jobber på Ullevål sykehus, og utdanner seg til å bli sterilforsyningstekniker.

Vil sysselsette arbeidsledige

EMPANADA: Eduardo satser på chilenske empanadas, og tar i dag 40 kroner stykket.

Foto: Eduardo Paz

Nabomat er i dag en av to tjenester som tilrettelegger for at privatpersoner kan kjøpe og selge hjemmelaget mat.

– Vi er i sterk vekst og har tilgjengelige kokker i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Steinkjer, Bodø, Sandefjord og Son. I dag har vi et par hundre kokker i systemet som holder på å kvalitetssikre seg selv med vårt hygienekurs, sier Henry Tran (18), gründeren bak Nabomat.

Tran er vokst opp i en familie med arbeidere i oljebransjen, som har blitt hardt rammet de siste par årene.

– Jeg har fått kjenne på frykten for arbeidsledighet på nært hold. Jeg har derfor laget Nabomat.no som en mulighet for alle å kunne sette seg selv i arbeid, sier Tran.

Deler restemat

Den andre tjenesten er Resterant, som lanserte i Trondheim i februar, noe før Nabomat. I dag har de 800 registrerte bruker i Oslo-området, hvorav ti prosent er hjemmekokker.

– En stor andel av disse er utenlandske matentusiaster som vil dele kulturen sin. Vi ser et stort potensial i å kunne dele restemat. Mange planlegger å lage litt ekstra middag, også selger de overskuddet videre, sier en av gründerne bak tjenesten, Torgeir Cook.

Målet er å lansere nasjonalt tidlig neste år.

– I første omgang vil vi lage en tjeneste som folk liker, også får vi se om vi klarer å gjøre ordentlig business ut av det. Dette er en helt ny måte å handle mat på, så det vil ta tid for folk å venne seg til det.

De jobber også nå med å videreutvikle den tekniske løsningen bak tjenesten, i samarbeid med eksisterende kokker og kunder.

– Målet er å gjøre tjenesten så enkel som mulig slik at det er lett å komme i gang, sier Cook.

I dag driver han tjenesten sammen med Thomas Rolfsnes.

Lei kjedelig mat

Magnus Tovsen Solheim (24) jobber nå på spreng for å lansere matdelingstjenesten Grabster i Trondheim.

Foto: Privat

En tredje tjeneste, Grabster er ennå ikke lansert, men kommer med en betaversjon i høst. I første omgang skal de gå inn i markedet i Trondheim, hvor studenter er målgruppen.

– Her er det en veldig tett studentmasse i ganske små geografiske områder, og disse er et bra segment, både på kjøper- og selgersiden, sier en av gründerne Magnus Tovsen Solheim (24).

Han utvikler tjenesten sammen med kompisene Torbjørn Vallestad, Sam Mathias Weggersen og Stian Michael Årsnes. Alle studerer ulike retninger ved NTNU, blant annet informasjonsteknologi og entreprenørskap.

Planen er etter hvert å lansere nasjonalt. Ideen kom da studentene satt i kantinen på NTNU.

– Vi hadde ikke tid til å gå hjem for å lage middag, så vi dro heller i kantinen. Der fikk vi servert en overpriset og kjip rett. Det fikk oss til å tenke at det burde vært en app hvor vi, akkurat som på Uber, bare kunne tatt opp mobilen og kjøpt mat fra en hobbykokk i nærområdet.

– Godt egnet

Peder Inge Furseth er innovasjonsforsker ved Handelshøyskolen BI, og spesialiserer seg på tjenesteinnovasjon.

– Jeg tror matdelingstjenester er godt egnet for delingsøkonomien, og at vi vil se mer av dette fremover, sier Furseth.

– Det gode ved delingsøkonomien er at den får tatt i bruk ledige ressurser på mange felt, enten det gjelder overnatting, biler, hjemmeutstyr eller lignende. Samtidig er det viktig at den følger lover og regler.

Delingsøkonomien har imidlertid flere ulemper, ifølge Furseth.

– Noen kan for eksempel satse på delingsøkonomien som en hovedgeskjeft, og ikke en bigeskjeft for å bruke ledig kapasitet når den finnes.

– Bruker du selv delingstjenester?

– Jeg benytter meg for det meste av tjenester for å finne sted å bo. Men jeg ser en rekke andre interessante tjenester som kommer og ser frem til å benytte meg av disse. Matdeling er en av dem.

PwC: Husholdningstjenester vokser raskest

Førsteamanuensis Peder Inge Furseth ved Handelshøyskolen BI.

Foto: BI

Furseth viser til en rapport konsulentselskapet PwC lagde på oppdrag for Europakommisjonen, hvor de tok for seg veksten innen delingsøkonomien.

I rapporten skriver PwC at aktiviteten i delingsøkonomien i Europa har akselerert de to siste årene, og ekspandert rundt dobbelt så fort som de hadde forventet.

I 2015 genererte fem hovedsektorer i delingsøkonomien inntekter på nesten fire milliarder Europa, og fasiliterte transaksjoner verdt 28 milliarder euro i Europa.

Disse fem sektorene er deling av bolig, transport, mat, profesjonelle tjenester og finans.

PwC anslår at deling av transport vil ta den største delen av kaken i Europa frem til 2025, etterfulgt av husholdningstjenester.

«Husholdningstjenester vil bli den raskeste voksende av de fem sektorene, med en ekspansjon i inntekter på rundt 50 prosent i året frem til 2025, og vil ta igjen overnatting på andre plassen», skrives det i rapporten.

I Norge er en av fem nordmenn registrert på en eller flere plattformer innen delingsøkonomi, men kun en av 20 er aktive brukere, ifølge Virke.

I mars oppnevnte finansminister Siv Jensen et offentlig utvalg som skal utrede hvordan delingsøkonomien kan gi mer effektiv ressursbruk. Forslagene skal leveres innen 1. februar 2017.

Forventer flere aktører

STABILT: Johanne Kjuus i Virke sier det har vært en jevn økning i netthandel.

Foto: Caroline Ruka

Hovedorganisasjonen Virke tror man vil se flere slike matdelingstjenester fremover, selv om de ser for seg i hovedsak to andre trender akkurat nå.

Hun poengterer at netthandel innen mat generelt har vært i stor vekst de seneste årene.

– Likevel er markedsandelen fortsatt bare på 1–2 prosent av det samlede dagligvaremarkedet. At det kommer flere nye forretningsmodeller, også for levering av mat, er bare å forvente.

– Ser dere noen utfordringer med matdelingstjenester som Nabomat, når det gjelder konkurranse med den etablerte matbransjen?

– I utgangspunktet gjør vi ikke det. Det er spennende tider, der nye digitale løsninger gir grunnlag for nye og innovative forretningsmodeller. Dette vil vi bare se mer av fremover.

– Så er det selvfølgelig en forutsetning, uten at jeg kjenner spesielt til disse aktørene, at de tilfredsstiller Mattilsynets krav for servering av mat.

Her kan du lese mer om