Refser damebladene
Anne B. Ragde etterlyser sexy, modne menn på forsiden av norske dameblader. Ellen Arnstad i «Henne» inviterer forfatteren til en historietime på kontoret.
– Jeg trenger ikke rollemodeller og er null interessert i kvinner på forsiden av norske dameblader. Jeg skjønner ikke hvorfor det kun skal være kvinnfolk på forsidene, sukker Anne B. Ragde oppgitt til VG.
Den kjente forfatteren tok opp kritikken i et morgenkåseri på NRK P2. Hun mener damebladene undervurderer norske kvinner, og etterlyser samtidig navn som Eva Joly og Lill Lindfors på forsidene.
– Det er så ensporet hva de tror kvinner er opptatt av. Jeg tror de hadde tjent på å tørre å skille seg mer ut, sier hun.
– Hvilke menn kunne du tenke deg på forsiden?
– Det er mange det. Dennis Storhøi han er en kjekk mann. Lars Sponheim er en kjekk mann. Det kan gjerne være litt overraskende valg, sier hun.
Provosert
Ellen Arnstad i "Henne" hadde tidligere i år Didrik Solli-Tangen på forsiden av Henne. Sjefredaktøren blir provosert av at Ragde mener magasinene undervurderer leserne.
– Det er slik i dag at hvis du ser på opplagstallene til kvinnemagasiner i Norge i dag så viser det at flertallet av norske kvinner kjøper bladene. Noen gjør ikke det, men de er i klart mindretall. Jeg vil invitere Anne B. Ragde til kontoret mitt så kan vi gå igjennom historien som viser at kvinneblader har fulgte kvinnerollen tett de siste hundre årene, sier hun.
Arnstad mener det er paradoksalt de kvinnene som kjøper og leser blader er de samme som kjøper Ragdes bøker.
– Hun undervurderer virkelig sitt eget publikum, sier sjefredaktøren.
Menn selger ikke
Gjyri Helén Werp i "Kvinner og Klær" viser til at leserne ikke kjøper like mange blader når det er menn på forsiden.
– Jeg sier et rungende ja til nytenkning på forsidene, men det må alltid balanseres opp mot hva leserne forventer at merkevaren skal levere, sier sjefredaktøren.
Gjyri Helén Werp og Ellen Arnstad begrunner forsidene med at damebladene har en venninnerolle overfor leserne.
– Hadde målsettingen for dameblader vært tradisjonell nyhetsformidling, ville forsidene selvsagt ikke vært kjønnsspesifikke, sier Werp.
