En vennlig sportsbilkjempe

Hver gang Porsche kommer med en ny versjon av 911en, setter de en ny standard for de heftigste sportsbilene. Så også denne gangen.

Nå med doble turboer, nesten 500 hester og brukervennlighet i Golf-klassen: Porsche 911 er tilbake.

Dette er en av de, visuelt sett, mest beskjedne superbilene som finnes.

Lite skiller 911 Turboen fra sine mildere søsken, som igjen ikke er spesielt spektakulære på noen annen måte enn at de likner på sine forfedre.

Vanlig syn

911en har blitt et så vanlig syn folk knapt snur seg.

Den første 911en med turbo var det mer fres i, den kom rett etter oljekrisen på syttitallet og hadde en enorm hekkspoiler og skjermbreddere på størrelse med en småbil.

På siste generasjon, i 997 innpakning, må man stirre lenger for å se at dette er noe helt utenom det vanlige. Litt ekstra luftinntak, en liten bakspoiler som popper opp i høye hastigheter, et Turbo-merke ellers ikke stort mer enn på de enklere 911ene.

Sport-knappen

Ikke er den vrien å kjøre heller, man tenker liksom at en bil med så ekstreme ytelser skal være som å ri en skadeskutt elg, men den krever ikke mer av sjåføren enn en Golf gjør.

Alt foregår på en lett forståelig måte, noe som nesten er litt skummelt, for det vil være en grusom tabbe å tro at man ikke skal bruke hodet med noe så potent som denne bilen.

Kreftene den byr på er helt sinnsvake.

Trykk på knappen

Samtidig kan det nesten virke som Porsche er klar over dette, for det er en liten gimmick som skiller sjåføren fra det helt ekstreme.

Foran girspaken sitter det en anonym knott det står "sport" på, her skjuler det som virkelige setter bilen sammen med superbilene.

Dytter man inn knotten slippes 60 Nm til løs, til 680 nm, over en periode på 10 sekunder ved max pedalltrykk. Med inntastet sportknapp vil bilen også bli generelt stivere, og den vil også reagere raskere på hvert eneste pedaltrykk.

Da snakker vi krefter som gir deg en følelse av å være med i "Tilbake til fremtiden" om du trykker gassen i bånn, litt skremmende faktisk, bilen skyter av gårde så man får tidenes tunnelsyn, du er framme ved horisonten på noen sekunder.

Lettkjørt

Bilen har firehjulstrekk, og er det rimelig tørt trekker den deg opp i helt drøye hastigheter på et knips, i følge fabrikken når man 160 km/t fra stillestående på litt over åtte sekunder, det er friskt.

Det er en imponerende bil, det er ikke noe problem å ratte den til jobben hver dag, etterpå kan du stikke på en bane og sette ny runderekord.

Mot det beste

I forhold til de fleste superbiler er den ekstremt sympatisk – på denne turen hadde vi og med en Lamborghini Murcielago det er noe ganske annet, mer om det om kort tid – og dette er problemet med Porsche.

De mangler det som gjør biler på dette nivået eksotiske, ikke ser den særlig spesiell ut, lyden er ikke overvettes rå, den er grei å kjøre, det er liksom ikke noe som skal få deg til å miste munn og mæle her, bortsett fra det viktigste da, rå styrke.

Vi hadde den på fine og svingete veier rundt Bergen, og det er forferdelig lett å ønske at det var mulig å dra skikkelig til.

Massivt uansett

Bilen er utrolig presis å kjøre, responsen bilen gir virker veldig riktig, samtidig er man temmelig langt unna å gi bilen noe som helst å svette av på norske veier, naturligvis.

Girkassen er svært tettsteget og med maks dreimoment allerede fra snaut 2000 omdreininger er det ikke mulig å bomme på girene under vanlig kjøring.

Det er massivt med krefter uansett.

Litt kjedelig?

Er man styrtrik ser man lett alle andre steder enn på Porsche Turbo om man skal ha en bil å leke seg med.

Det finnes mye fett der ute, og har man råd til en bil til to millioner har man sannsynligvis penger til hvilken som helst bil.

Du ser sjeldent en Porsche i en hip hop video, 50 Cent vil ha noe som er langt mer rett i trynet (han har for eksempel hatt med en Saleen S7 og en Maserati MC12), det er en bil som også har fornuftige driftsutgifter, er du rik betyr kanskje ikke det noe, men viktigere er det at den ikke går i stykker heller.

Porsche er solide saker, og det merkes når man kjører en, ikke noe knirk her, alt er skrudd skikkelig sammen, alt virker.

Bedre ettehvert

Porsche Turboen vokser på deg, det er en bil som bare blir morsommere mens man kjører.

Trond Sandven i Sandven as, som vi lånte bilen av, bruker Turboen som sitt daglige transportmiddel, og Jan-Richard Stensvik fra Sandvens stab, som hjalp oss under opptakene, hadde den som sin favorittbil.

Dette er mennesker som har nær sagt ubegrenset tilgang på drømmebiler, det sier noe om hva Porsche har fått til her.