Biltest: Har det mest i trynet

Fords nye og verdensomspennende Mustang ser heftig ut, men har den kjøreegenskaper som matcher?

Dette ser ut som årets feteste bilnyhet. Ford Mustang anno 2015 har blitt en særs fet hommage til en modell som har fylt 50 år, uten at den ser gammeldags ut. Ford har tatt med klassiske kjennetegn som baklyktene med riller og en kantete og aggressiv form.

Samtidig er det ikke helt lett å vite hva slags forventninger man skal ha når man setter seg inn i bilen. Amerikanske sportsbiler er i liten grad kjent for å ha snertne kjøreegenskaper, de har det mer i trynet, de ser steintøffe ut og har gjerne en voksen V8-motor under panseret som matcher dette.

50 år siden den ble laget for første gang: Ford Mustang kommer til Norge. Det er 45 år siden sist.

Det vi har her, ser utvilsomt heftig ut, men under det digre panseret er det i dette tilfellet ingen V8, men en motor med fislete fire sylindre. Her vil kanskje noen skrike ut og mene det er blasfemi, men det er langt fra første gang Mustang har så få sylindre.

Utover syttitallet var enkelte Mustang-modeller som en cocktail uten sprit. Den var tilgjengelig med en 2,3 liters motor med magre 88 hestekrefter. Liten vits i å hisse til kamp i et lyskryss med den.

Dagens Mustang har også 2,3 liters volum, men heldigvis noe mer krefter. Veldig mye mer faktisk. 317 hestekrefter har Ford hentet ut av Ecoboost-motoren. Bilen er ikke spesielt lett, drøyt 1,6 tonn tung, men det er fortsatt rikelig med krefter.

Tynn lyd

Det man selvsagt går glipp av her, i forhold til V8-motoren som man naturligvis fortsatt kan få, er 100 hestekrefter ekstra og et skikkelig lydbilde. Samtidig sparer man rundt en halv million kroner, og null til hundre på 5,8 sekunder er slett ikke til å kimse av.

Innvendig er dagens Mustang ganske bra. Selve layouten er kul, med store klokker som er utformet som de ble i gode gamle dager. Kvaliteten føles også bra, dog et stykke unna det man får i europeiske biler av samme art.

Det som er et nytt og interessant poeng med bilen, som er sjette generasjon Mustang, er at den er laget for å selges over hele verden. Tidligere utgaver har i hovedsak vært for det amerikanske markedet, og i Norge har ikke importøren hatt den i sine lister siden 1970, da den i noen få år ble solgt sammen med et lite utvalg av amerikanske Forder.

Stor

Så det er en bil som skal opp i konkurranse med biler produsert på denne siden av Atlanterhavet, dermed bør den ikke ha kjøreegenskaper som er forbeholdt veier med en sving i timen. Bilene den skal opp mot er rent teoretisk BMWs 4-serie, Audi A5 og tilsvarende, samtidig er det litt vrient å helt se at noen faktisk vil stå med lommeboken i hånden og veie dem mot hverandre. Mot mer sportslige biler, med noe som ligner bakseter, som Audi TT og Peugeot RCZ, for eksempel, virker Mustangen diger og helt annerledes. Mustangen har selvsagt også bakhjulstrekk.

Bak rattet er der det en ting som umiddelbart slår en: panseret. Det er enormt. Ved at det er flatt og at bilen er såpass firkantet, er det veldig uvant i en tid der man er vant til at bilen forsvinner ut av syne før den egentlig slutter.

Mer bilstoff på E24 BIL

Det er en følelse som ikke helt slipper taket under kjøringen. Bilen føles stor. Med 478 centimeter fra ende til ende, er den 15 lengre enn en BMW 4-serie coupé. Bredden på 192 centimeter forsterker dette. Mustang er ingen nett og snerten sportsbil, i by merkes dette, den tar rett og slett ganske mye plass. Både fysisk og visuelt.

Dette klarer den ikke helt å riste av seg på landeveien heller. Til tross for et pent antall hestekrefter, så føles den ikke særlig sprek, lydbildet er tynt, og det som er kler egentlig ikke bilen i sitt litt hissige firesylinder snerr.

Det virker som motoren ikke helt klarer å finne alle hestekreftene på en gang. Den skyver bilen av gårde uten at de føles særlig kjapt. Noe som er merkelig om man har kjørt for eksempel Ford Focus ST med sin 2,0 Ecoboost-motor på 250 hestekrefter. Den har en veldig morsom og umiddelbar respons, som får den bilen til å virke langt kvikkere enn denne Mustangen.

Føreforhold

Bilen her har manuell girkasse som er god. Kjøreegenskapene er også ganske gode. Den har ett sett med forskjellige modus fra komfort til bane, selv i komfort er den relativt hard, så på dette feltet er Mustang på ingen måte en amerikansk flåte med veiholdning som en vannseng.

Følg E24 BIL på Instagram

Samtidig var det litt vanskelig å få godfølelsen for bilen. Føreforholdene skal ta noe av skylden. Med nullføre og tidvis svært glatte veier er ikke en kraftig bil med bakhjulstrekk det ideelle fremkomstmiddelet. Den gir heller ikke god nok tilbakemelding gjennom rattet til at man blir helt trygg på underlaget.

Jeg skulle så gjerne ha sagt at dette er en bil hvor både det ytre og det indre er helt på topp, men det ville vært en løgn. Rent visuelt er den helt sjef, men på veien var den ikke så overbevisende. Det finnes mange andre biler i samme prisklasse med lignende ytelser som er bedre her. Den tar riktignok svinger bedre enn de fleste andre amerikanske sportsbiler, men det er fortsatt et stykke opp til for eksempel en BMW 4-serie coupé.

Vinterdekk og sleip asfalt skal få noe av skylden til at forventningene ikke ble innfridd, og den skal helt klart få sjansen igjen når sola står høyt og gresset har begynt å gro.