Modernisert antikvitet

Mercedes-Benz G-klasse er utgammel, noe et oppgradet interiør ikke klarer å skjule. Se video nederst i saken.

Publisert:

Skal man behandle en Mercedes-Benz G-klasse på en rettferdig måte, må man gjøre på samme vis som når man ser en middelaldrende kis i nytt utstyr oppover lysløypa rett etter at Therese Johaug har passert.

Denne bilen er en stor, gråhåret kar i ett eller så glattslikket bilunivers. Introdusert i 1979, ni år før Johaug ble født, og fortsatt blant oss. Et godt stykke unna den vanlige sjuårssyklusen, med andre ord.

Underveis i dens lange historie har bilen gått fra Geländewagen til G-klasse og innvendig har miljøet beveget seg fra noe i nærheten av pinnestoler og bøtteplast til Mercedes-luksus. Nytt av året er blant annet ett oppgradert innvendig miljø. Nå er brytere, materialer og komfort tett ved andre Mercedes-modeller litt oppe på rangstigen. Noe som snedig nok har overlevet er et vanlig håndbrekk, der resten av slekta gjerne har et litt irriterende fotbrekk.

Rett opp og ned

Sittestillingen er ikke overraskende rett opp og ned, dette kombinert med rattvinkelen gir følelsen av at man kjører et nyttekjøretøy, ikke en luksusbil. Noe som er helt spesielt i bilen er hvor tett på rattet den nær vertikale frontruta er. Normalt i dag er plassen oppå et dashbord solid, her stopper det etter få centimeter.

Til tross for sin formidable størrelse, er ikke den innvendige plassen så mye å skryte av. Det merker man særlig i baksetet, hvor langbente vil slite.

Man kan si at kjøreopplevelsen er helt spesiell. Karosseriet som er boltet fast i ramma sier at dette er en robust bil. Det gir og Duplo-designen klare hint om, den har en luftmotstandskoeffisient på 0,54. En bil som tåler en trøkk, som har seriøse off-road egenskaper med lavgir og tre forskjellige terrenginnstillinger for differensialsperren.

Tyngdepunkt i pannehøyde

Nå er det grunn til å tro at de fleste bruker bilen mest på vei, og der er den ikke god. Det blir som å ta med slalåmski i lysløypa. Den svære bilen er rett og slett en håndfull å håndtere.

Se video nederst i saken

Noe over 2,6 tonn og et tyngdepunkt i pannehøyde krever helt spesielle tilpasninger om det skal fungere på vanlig vei. Det er det ikke her. Den krenger imponerende mye og føles rett og slett litt skummel på svingete vei.

Mer bilstoff på E24 BIL

Selvsagt er ikke dette en bil som man forventer så store ting av i slike miljøer, men den høye sittestillingen og det monumentale ytre gir i utgangspunktet trygge signaler. Hvordan den er på glatt vintervei, vites ikke, men på sleip høstvei ble det fort litt vel spennende når tonnasje, tyngdepunkt gir en vektfordeling som beveger seg faretruende ut av komfortsonen når man påfører bilen litt rattutslag.

Fornuftig?

MEGAPRIS:Det er ikke SLS AMG eller noe slikt som er den dyreste Mercedes-Benz modellen. G 65 AMG med en V12 med 612 hestekrefter topper alle med en veiledende pris på 3,9 millioner kroner. Denne til 1,5 blir rene røvekjøpet.

Versjonen her er G 350 BlueTec. Fornuftig er kanskje ikke et ord som passer spesielt godt til denne bilen, men om noen versjon skulle være det, så er det denne. Den har 211 hestekrefter og et dreiemoment på 540 newtonmeter som er tilgjengelig mellom 1600 og 2400 omdreininger per minutt. Det gjør den til en overraskende kvikk sak, null til hundre tar 9,1 sekund, ikke noe å få midtskill av, men dugelig bra.

Flere biltester

Bilen er som en svær og sterk kar som kan trekke et tog med tenna, men som sliter med å snu seg. Skulle man ha behov for et kjøretøy som kan dra svært saker, forsere mer enn fartsdumper og bedre plass enn en traktor i kupeen, er vi G-klasse territorium.

På viddene

SEIGE SAKER:Tyngdepunkt, vekt og et normalt oppsett gir betydelige bevgelser sideveis.

I by er den litt på viddene. Størrelsen er naturligvis kinkig, og en svært treg styreenhet gjør at man må ta det rolig om man ikke vil kjøre over andre biler. Samtidig så er det ikke vanskelig å se sjarmen i bilen. Den digre boksen har noe suverent enkelt i designen, en funksjonalistisk renhet, med glassflater som er et akvarium verdig.

Det er vel her poenget for de aller fleste som vil finne på å kjøpe en steindyr bil, klekket ut på første halvdel av syttitallet, ligger. Som en laftet hytte, treski, gassovn eller en sykkel uten gir. Føleri fremfor fornuft, og det er bra det finnes slike folk. Ellers hadde veiene utelukkende bestått av dressmannkledde folk i en Volkswagen Golf.


Les også:

Test av Mercedes-Benz G 55 AMG (2001-modell)

Gamling med monstermotor

Bilmodell pensjoneres etter 32 år

Følg E24 biljournalist på Twitter: @mortab

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om