Denne roboten sørger for at Ekornes ikke flagger ut

Roboter hindrer norske industriarbeidsplasser i å bli flyttet til lavkostland.

AUTOMATISERT: Professor Terje Lien ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk på NTNU studerer resultatet av en automatisert produksjonsmetode for skinntrekk. Ekornes vil nå ta i bruk denne metoden.

Mathias Klingenberg
  • Mathias Klingenberg
Publisert:

I en stort, lyst forskningslaboratorium ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved NTNU står robotene Ragnar og Lea. Til vanlig fører de skinntrekk sikkert gjennom en stor symaskin, men denne dagen oppdateres robotenes programvare.

NTNU-professor Terje K. Lien står like ved sy-cellen.

Det brede smilet hans røper en stolthet over det arbeidsplassen hans nå har fått til.

De kan nemlig ha løst et problem møbelprodusenten Ekornes har slitt med i mange år.

Produksjonsmetodene for blant annet stålrammer, fjærer og skumplast har lenge vært mulig å automatisere. Det betyr at denne produksjonen mer eller mindre går av seg selv hos møbelprodusenten.

Møblenes sømmer har det imidlertid vært verre med.

- Sømproduksjon er arbeidsintensivt og vanskelig å automatisere, sier produksjonsdirektør Ola Arne Ramstad i Ekornes til E24.

Bygger sømrobot

I 2007 så Ekornes seg nødt til å velge: Finn en måte å automatisere sømproduksjonen på, eller flytt produksjonen ut av landet.

Bedriften kunne med andre ord bli en del av SSBs statistikk som viser at det ble 7,2 prosent færre ansatte innen industri og bergverksdrift i Norge mellom 2007 og 2012.

I et forsøk på å bli værende i Norge kontakt selskapet Sintef og NTNU, som satte i gang utviklingen.

Nå, åtte år senere, er det like før produksjonsmetoden innføres.

- Nå bygger vi den industrielle roboten. Vi vil sette den i drift i januar neste år. Det blir spennende, sier prosjektleder Leif Jarle Aure i Ekornes til E24.

«Industri-renessanse»

Selskapet mener dette er den eneste mulige løsningen for at de skal kunne beholde produksjonen i Norge.

- Vi automatiserer og rasjonaliserer for å være konkurransedyktige mot konkurrenter fra lavkostland, sier Ramstad.

Han sier målsettingen er å halvere arbeidstiden på søm.

- Vi har automatisert andre deler av produksjonen tidligere, men dette har ikke ført til oppsigelser. Vi har klart å føre de ansatte over i andre deler av bedriften, noe vi tar sikte på å gjøre nå også, sier Ramstad.

Automatiseringen innen industrien er nå blitt så omfattende at flere snakker om en «industri-renessanse» i Norge. Også fagbevegelsen er positiv.

- Hvis du stopper utviklingen, taper du på sikt. Vi hadde ikke hatt noen industri i Norge dersom vi skulle jobbet slik vi gjorde for 50 år siden, sier Industri Energi-leder Leif Sande til E24.

Kleven Verft flytter hjem

Selskapet er ikke det eneste hvor automatisering sikrer produksjon i Norge.

Kleven Verft har de siste årene flyttet sveiseproduksjonen til Norge fra land som Polen, Ukraina, Romania, Russland og Estland.

De har nemlig tatt i bruk sveiseroboter til å robotisere deler av stålvirksomheten.

NORSK VERFT: Mye av den norske verftindustrien var flagget ut. Takket være roboter deler av den nå på vei tilbake. Her er Kleven Verft i Ulsteinvik.

Berit Roald

Konsernsjef Ståle Rasmussen har ikke tall på hvor mye de sparer eller hvor mange arbeidsplasser flyttingen fører til i Norge, men sier at de hele tiden ser på muligheter for å automatisere ytterligere.

FLYTTER HJEM: Ståle Rasmussen, konsernsjef i Kleven Verft, forteller at de nå flytter deler av stålproduksjonen hjem til Norge fra Øst-Europa.

André Pedersen

- Dette er et kontinuerlig utviklingsprosjekt som ikke er ferdig. Vi er en industribedrift som bruker veldig mye penger på utvikling. Etter vårt syn er dette den rette måten å utvikle industriell produksjon på, sier Rasmussen.

- Redder arbeidsplasser

Tilbake i forskningslaboratoriumet på NTNU sammenlikner forsker Lien et manuelt sydd skinntrekk med ett sydd av robotene Ragnar og Lea.

- Det ser bra ut, konkluderer forskeren.

Utviklingen mot roboter og automatisering kan føre til at folk frykter for jobbene sine, men NTNU-forsker Terje Lien mener man heller bør frykte det motsatte.

- Det blir mindre reduksjon av arbeidsplasser i norsk industri hvis man automatiserer enn hvis man ikke automatiserer. Grunnen til dette er at alt forsvinner hvis man ikke automatiserer, men hvis vi automatiserer, klarer vi å beholde arbeidsplasser og kanskje til og med utvikle nye bedrifter, sier Lien.

FLERE ARBEIDSPLASSER: Professor Terje Lien mener automatisering vil gi flere arbeidsplasser i norsk industri enn om vi ikke automatiserer.

Mathias Klingenberg

Flere saker i serien Fremtidens arbeidsliv:

Dette er fotomodellenes digitale utfordrere- Flere av dagens operasjoner vil snart utføres i folks hjemDisse lagerarbeiderne har aldri fri- At maskinene kan jobbe for oss, er jo en gammel drømArbeider du i butikk, har du et av Norges mest «utrydningstruede» yrker

Her kan du lese mer om

  1. Arbeidsliv
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Dette rommet kostet 200 ansatte jobben

  2. – Billigere og bedre enn Kina

  3. Han utvikler robotene som skal «ta over» jobbene våre

  4. Annonsørinnhold

  5. Halvparten av dagens jobber kan bli erstattet innen 20 år

  6. Næringsministeren tror robotene kan redde norsk industri