Ice ser lyset i enden av underskudds-tunnelen

Med et redusert behov for nye basestasjoner og en programvareoppdatering fra Apple har selskapet bak Norges tredje mobilnett kommet seg et langt stykke nærmere målet om overskudd.

Mobilselskapet Ice fortsetter å bygge ut Norges tredje mobilnett og etter å ha gått med store underskudd i oppbyggingsfasen begynner selskapet nå å se lyset i enden av tunnelen.

Torsdag varslet selskapet at de tror driften ikke lenger vil gå med underskudd i løpet av høsten 2020.

– Dere har ikke villet anslå dette tidspunktet før nå, hva har vært utslagsgivende for at dere kan gå ut med dette nå?

– Vi begynner å bli relativt mye mer forutsigbare. Både når det gjelder kundeveksten og vi har de verktøyene vi trenger i verktøykassen som skal til for å vokse inn i segmentene vi vil, både i volum og verdi, sier Ice-sjef Eivind Helgaker til E24 etter presentasjonen.

Selv om Ice tror brutto driftsresultat (EBITDA) vil gå i null om et års tid, så vil det fortsatt gå mer tid før de tjener nok penger til å være selvfinansierende.

– Når kan driften bære hele butikken, også investeringene?

– Nå er det EBITDA-break even vi snakker om, ikke når kontantstrømmen er det, sier Helgaker.

Han trekker samtidig frem at Ice i løpet av neste år vil være ferdig med den store nettverksutrullingen de nå jobber med:

– I løpet av neste år er vi sånn sett ferdig og skal ha nådd 95 prosent befolkningsdekning. Så prognosen vi kommer med nå er vi trygge på, sier Helgaker om EBITDA-målet.

Han legger til at det likevel fortsatt vil pågå en kontinuerlig utvikling i nettet, der man tetter dekningshull, forbedrer kvaliteten for bedrifter og andre kunder eller tar grep for å øke kapasiteten – slik en mobiloperatør alltid må gjøre.

Vil leie nett en stund til

Det er to helt sentrale faktorer som gjør at Ice kan komme over i svarte tall på driften neste år. Det ene er kostnadene til nettutbyggingen og det andre er leiekostnadene de har til Telia, som de får når kundene bruker mobilen der Ice ikke har dekning.

Gjennom de nye frekvensene Ice, Telia og Telenor sikret seg i sommer kan Ice bygget ut dekning med færre basestasjoner enn før.

Det bidrar til at selskapet bare i år kan redusere de anslåtte investeringskostnadene fra 700–800 millioner til rundt 550 millioner.

Selv om Ice opplyser at leverandøren Nokia har hatt noen problemer med å trappe opp takten i nettutbyggingen, så har selskapet så langt i år satt på 212 av de rundt 300 basestasjonene de har som mål å installere.

Stadig flere basestasjoner gjør også at stadig mer av trafikken til Ice-kundene går over Ice-nettet. Denne andelen vokste fra 59 til 73 prosent, mot samme periode i fjor.

I tillegg har andelen taletrafikk (over VoLTE-teknologien) i Ice-nettet økt fra 1 til 22 prosent. Det tallet inkluderer foreløpig ikke iPhone, men etter hvert som Apple og andre produsenter ruller ut programvareoppdateringer til telefonene sine vil stadig flere Ice-kunder også kunne ringe over Ice-nettet.

Ved å nå 95 prosent befolkningsdekning tror Ice de skal klare å redusere leieutgiftene sine til Telia fra dagens nivå på 33 prosent til 5–7 prosent, målt som andel av omsetningen.

Med den dekningen vil rundt 90 prosent av trafikken gå over Ice-nettet, forklarer Ice-sjefen.

– 95 prosent befolkningsdekning er første delmål (...) Det er ingen tvil om at vi på sikt vil vurdere et scenario der vi bygger oss helt ut over hele landet, sier Helgaker.

– Er målet å bli helt fri og slippe å leie kapasitet i en av de andre mobilnettene i Norge?

– Målet er å bygge det mest lønnsomme nettet. Vi har vært ganske åpne på hva det koster å bygge en basestasjon, rundt 750.000 kroner, og da blir det et ganske enkelt regnestykke å se på leiekostnader målt opp mot hvor mange flere basestasjoner man vil trenge for full dekning, sier Helgaker.

Vil trenge mer penger etter 2020

Ice har flere ganger hentet penger fra investorer for å finansiere nettutbyggingen og veksten. Det har selskapet gjort i år også og neste år vil de trolig måtte ut på ny kapitaljakt.

I starten av året hentet selskapet inn 1,5 milliarder kroner i en emisjon og i slutten av september varslet selskapet at de hadde fått på plass et obligasjonslån på 900 millioner kroner, hvorav de vil få inn 620 millioner etter at en del av pengene er brukt på nedbetaling av annen gjeld.

Finansdirektør Henning Karlsrud var torsdag åpen om at selskapet regner med å trenge mer kapital om et drøyt års tid:

– Vi har sagt at vi trenger mer kapital etter andre halvår 2020, men det er ingen endringer i prognosen som følge av denne kvartalsrapporten, sa Karlsrud fra podiet, med referanse til de oppdaterte investerings- og utbyggingsprognosene.

– Hvor stort er finansieringsbehovet etter 2020?

– Nei, det er ikke noe vi går ut med utover de tallene vi legger frem i dag, sier Helgaker.

Jakter flere «gullkunder»

Selv om Ice både har redusert investeringsbehovet og vil få redusert leiekostnadene sine etter hvert som stadig mer av kundenes trafikk går over deres eget mobilnett, så er det en faktor til som er vel så viktig: Inntektene.

Selskapet har i dag en kundebase som er preget av mange kunder i de lavere prissegmentene og som bruker mindre data. Selskapet har også en lavere andel bedriftskunder.

I tredje kvartal hadde Ice en snittinntekt per mobilkunde på 231 kroner i måneden (kalt ARPU i bransjen), ned fra 234 kroner ett år tidligere. Til sammenligning lå Telia på 271 mens Telenor lå på 344 kroner.

Målet på sikt er å øke denne snittinntekten.

– Må dere få inn flere bedriftskunder for å få det til?

– Bedriftskunder er åpenbart en del av det, men det å konsentrere seg mer om de privatkundene som bruker litt mer data, mediumbrukere og oppover, også er viktig, sier Helgaker.

Han trekker også frem at selskapet nå har åpnet to butikker på Østlandet som skal bidra til å løfte kundeopplevelsen og rekruttere nye kunder.

– Nå som vi kontrollerer så mye av verdikjeden som vi gjør, og med den store dekningen vi har, så ser vi også tydelig hvilken verdi det er at vi har et eget nett der vi kan skape produkter som Ice Junior og DataFrihet, som vi ikke kunne skapt uten et eget nett, fortsetter han.

I den siste tiden har kampen om bedriftsmarkedet hardnet til. Telia har en stor offensiv på gang etter oppkjøpet av Get/TDC og har kapret mange kunder i bedriftsmarkedet, særlig fra Telenor.

I tillegg kommer det nye aktører til som Nortel og tidligere Phonero-sjef Thore Berthelsens nye selskap Unifon. Mindre aktører som Happybytes og Chili Mobil har også lansert nye tilbud i bedriftsmarkedet.

– Det er ingen tvil om at det er én stor aktør som dominerer det segmentet primært (Telenor, journ.anm.), men det er mange som kjemper. Samtidig har vi noen litt andre forutsetninger enn andre service providere (mobilselskap uten eget nett, journ.anm.), og vi skal åpenbart utnytte fordelene av et eget nett. Vi tror vi har en veldig god mulighet til å ta markedsandeler i bedriftsmarkedet.