Store Google-protester mot Trump - og ny presidentordre kan gi mer trøbbel for IT-kjempene

Google-ansatte fra hele verden forlot mandag ettermiddag kontorstolene sine og gikk ut i protest mot den nyeste ordren fra president Donald Trump. 

Over 2.000 ansatte fra minst åtte av IT-gigantens ulike kontorer verden over deltok i protesten mandag ettermiddag. De har full støtte hos IT-giganten, og flere Google-topper har også deltatt og holdt appeller under protestene.

Fredag signerte Donald Trump en presidentordre som forbyr mennesker fra Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan og Syria og Jemen innreise i USA i 90 dager. Dette har vakt sterke reaksjoner fra flere av tek-gigantene i USA, som har ansatte fra hele verden.

Til sammen utgjør immigranter og besøkende fra disse landene omtrent to prosent av alle utenlandskfødte som bor i USA på nåværende tidspunkt. Selv om majoriteten av disse har lovlig opphold i landet, har Trump-administrasjonen gjort det klart at dersom de reiser ut av landet, kan de bli utsatt for større granskning når de kommer tilbake, skriver New York Times.

I helgen fikk Google-ansatte som var på businessreise streng beskjed fra direktøren i selskapet om å komme seg tilbake til USA så fort som mulig.

I strid med Googles verdier

Samtidig som planer for demonstrasjonene ble lagt lørdag skal Googles administrerende direktør, Sundar Pichai, også ha sendt ut en e-post til alle ansatte hvor han skrev at over 100 av deres egne blir påvirket av ordren.

For i likhet med mange andre selskaper i Sillicon Valley, teller Google immigranter i ledergruppene sine og blant grunnleggerne. Blant annet er medgrunnlegger Sergey Brin en av dem.

Både han og Pichai holdt taler for de ansatte under den arrangerte «walkouten» ved hovedkontoret i Mountain View i California, hvor de kritiserte Trumps ordre kraftig, skriver Forbes.

Pichai uttrykte klart at det handlet om verdier som står selskapet nært og kjært.

– Det er grunnleggende og det er noe man aldri burde inngå kompromisser om.

Sergey Brin valgte å fortelle sin personlige historie til folkemengden. Han kom til USA sammen med familien sin som seksåring fra den daværende Sovjetunionen, som på den tiden var en av USAs største fiender.

– Noen av dere husker det kanskje. Og det var trusler om kjernefysisk utslettelse. Og til og med da hadde USA mot nok til å ta meg og familien min inn som flyktninger.

Google-ansatte som var tilstede under protesten beskrev en emosjonell framtreden og støtte fra selskapets ledere. De ble også oppmuntret til å dele bilder og videoer fra arrangementet, og ikke lenge etterpå skjøt hashtaggen #GooglersUnite fart på Twitter.

Selskapet har også donert fire millioner dollar til et krisefond for flyktninger, hvorav de ansatte samlet sammen halvparten og administrasjonen matchet beløpet. Pengene går til ACLU Immigration Legal Resource Center, og skal være det største fondet av denne typen Google har laget.

Visareformer i anmarsj

I går ble det kjent at delstaten Washington har levert inn søksmål mot Trumps administrasjon i forbindelse med innreiseforbudet.

Og om fredagens presidentordre gjorde stor skade, kan det hende det blir enda verre for de internasjonale tek-selskapene.

Ifølge Bloomberg har Trump-administrasjonen laget et utkast til en ny ordre, som tar sikte på å overhale arbeidsvisum-programmene som selskapene er helt avhengige av for å ansette et titalls tusen arbeidstakere hvert år.

I praksis vil det si at måten selskaper som Microsoft, Amazon og Apple rekrutterer ansatte på kan endres totalt.

Bedriftene vil måtte forsøke å ansette amerikanere først, og hvis de rekrutterer utlendinger vil de høyest betalte bli prioritert foran.

– Landets innvandringspolitikk bør være designet og implementert til å først og fremst tjene USAs nasjonale interesser, heter det i utkastet ifølge avisen.

Videre står det i forslaget at visum-programmene bør bli administrert på en måte som beskytter sivile rettigheter for amerikanske arbeidere og lovlige innbyggere, og som prioriterer beskyttelsen av amerikanske arbeidere.

Muligheten for å få arbeidsvisum i USA for utlendinger var i utgangspunktet laget for å hjelpe amerikanske bedrifter med å rekruttere arbeidskraft fra utlandet når de ikke fant kvalifiserte søkere lokalt.

De senere årene har det kommer anklager om at visaprogrammene har blitt misbrukt for å hente inn billigere arbeidskraft fra andre verdensdeler for å fylle jobber som egentlig kunne blitt besatt av amerikanere.

Den største gruppen mottakere av det populære H-1B-visumet er primært fra India, outsourcere som driver teknologiavdelinger for store selskaper med stor grad av importerte ansatte.

Uforstående

Seniorstipendiat ved Brookings Institution, Gary Burtless, som forsker på arbeidsmarkeder stiller seg uforstående til Trumps nye forslag.

Han mener arbeidsinnvandrere med høy kompetanse i stor grad har bidratt til å skape arbeidsplasser i USA gjennom å være ressurser som har ført til suksess for amerikanske bedrifter.

– Å fraråde disse menneskene til å søke om visum for å arbeide i USA – jeg kan ikke forestille meg hvordan det kan anses å være Amerikas nasjonale interesse, sier han til Bloomberg.

Det er ikke klart ennå hvor mye kraft ordren vil ha om den signeres av president Trump. Kongressen jobber også med visareformer, og de politiske partiene må enes for å få igjennom nye lover.

Det er uklart hvor mange Google-ansatte i Norge som eventuelt rammes av den kontroversielle presidentordren. E24 har vært i kontakt med Google Norge, som ikke hadde noen kommentar.