Verdens vakreste personbil

Fire år etter introduksjonen kommer Maserati Quattroporte med en liten fjesløft, men viktigere er en ny motor som gjør bilen enda mer attråverdig.

Er det noe italienske bilprodusenter vet og kan er det at det skal være en begivenhet å sette seg inn i en bil. Det gjelder en Fiat 500 til to hundre tusen og det gjelder til de grader en Maserati Quattroporte S til godt over to millioner. Den er spekket med detaljer og materialer som i en distingvert, men bestemt stemme forteller deg at dette er noe helt spesielt, noe du aldri skal glemme. Det er ingenting i kupeen som er gjort middelmådig.

Men opplevelsen begynner faktisk lenge før man har satt seg inn.

Moderne

Quattroporte-modellen har eksistert siden tidlig på sekstitallet, og for dem som er middels flink i språk så er det vel ganske opplagt hva slags bil det er, den har fire dører, altså en sedan. Dagens modell er den femte generasjonen, som ble lansert i 2004, den har nylig fått en liten fjesløft, og ikke minst en motoroppgradering. Den estetiske renoveringen er av det beskjedne slaget, naturligvis, for det var intet galt med bilen i utgangspunktet. Den er gjerne omtalt som verdens vakreste firedørs bil. Og vi skal ikke motstride det. De små justeringen består i en ny grill, nå med vertikale griller slik som man og finner på GranTurismo modellen, og ellers litt oppstramning av linjene og nye lykter. Ikke mye, men akkurat nok til at den beholder sitt superelegante ytre, samtidig med at den virker enda mer moderne.

Siden bilen ble lansert har Maserati stadig kommet med forbedringer, i fjor kom den endelig med en skikkelig automatkasse, i den like logisk navngitte Quattroporte Automatica, som vi prøvde med stor glede forrige sommer. Nå har de altså funnet ut at det var på tide å by på litt mer krefter og. Man kan fortsatt få den med motoren vi prøvde forrige gang, en 4,2 liter med 400 hester, som helt klart er rikelig, i den helt nye "S" modellen er volumet økt til 4,7 liter med ytelser på 430 hester og et noe høyere dreiemoment. For øvrig den samme motoren man finner i GranTurismo S.

Subtil

Det gjør ikke all verden med prestasjonene, det barberer av en tidel på null til hundre, som nå er på 5,4 sekunder, men ulikt GranTurismoen så er det ikke noe ekstra spjeld som åpner seg i eksosen, så lyden er ikke like heftig her, men noe av poenget med en Quattroporte er vel at den skal være en smule subtil (dessuten så synes den temmelig godt i terrenget, og lyden er ikke verst uten vokale triks, uansett).

Dette er en limousin som kan cruises i, men i følge dem som har prøvd det går den som en ren sportsbil på bane. Vi snakker om en to tonns luksusmissil som en Ferrari F430 skal jobbe med å riste av seg.

For dem som er noe oppmerksomme vil man se at det er to forskjellige biler som er brukt i denne reportasjen. Begge er Quattroporte S, de to første i landet, men den grå ble solgt før vi rakk på å filme den, så Autostrada Sport tilbydde oss raskt å ta med den svarte på en ny tur.

Det siste året har de solgt ti nye Quattroporte, pluss flere brukte modeller. Dette er temmelig imponerende tall når man ser på prisen. I følge Olav Medhus hos Autostrada er kundene veldig fornøyde, de trives rett og slett godt med bilene sier han.

Skyhook

Og for en bil det er. Kjøreforholdene var slett ikke helt perfekte for en bil med disse ytelsene, bakhjulstrekk og to tonn å dra på, men selv på sleipe høstveier er den lekende lett å kontrollere. Det er naturligvis ikke vanskelig å provosere fram en liten sladd eller fem, men da føles bilen som det er en liten sportsbil, den er ekstremt lett å kontrollere, og retter seg inn eller holder hekken ute som en lydig hund med små justeringer av gasspådrag.

For vi dro ut hadde jeg litte bitt angst for å kjøre noe sånt på glatt føre, men det var helt ubegrunnet, den framsto som så lett håndterlig at det ikke skulle forundre meg om den faktisk funker greit på snø og. Den første vi prøvde var utstyrt med piggfrie dekk, i tillegg så har bilen en såkalt "low grip" funksjon som skal hjelpe til om det er glatt, hvor det elektroniske oppsettet er justert mot at det er dårlig grep. I motsatt ende av skalaen har man naturligvis sport-modus der den girer høyere opp på turtallsskalen og skiftene er mer aggressive.

På S-modellen er understellet ytterligere oppgradert, med en egen programmering for Skyhook-systemet, som er et elektronisk styrt system for fjæringen. Det er med på fjerne en hver form for søt og ubalanse når man kjører hardt eller på dårlig vei, før det når føreren. Det leser av belastning og bevegelse på hvert enkelt av de fire hjulene og sender tilbake impulser som skal gi maksimal veiholdning uansett. Her har man to innstillinger, normal og sport. I tillegg er det en rekke andre elektroniske triks som er med på å gjøre bilen til en letthåndterlig sak på to tonn. Skulle man ikke være helt fornøyd kan man selv gå inn og justere det hele etter eget ønske.

Banebil - familiebil

I seg selv er ikke dette noe revolusjonerende, de aller fleste biler på dette nivået har varianter av dette, men det som er verdt å merke seg her er at det er en Maserati. Når man mener sport hos dem, så er ikke det bare en litt frekk omprogrammering slik at bilen framstår som litt friskere i girskiftet og noe hardere i dempingen, da betyr det at du kan ta den med på bane og fyre på.

Følg E24s biljournalist på Twitter: mortab

Quattroporte S er må være den aller vakreste luksusbilen som lages i dag, samtidig er det og en vaskeekte sportsbil. Det er en temmelig frekk pakke. Og i S versjon er det enda mer av det siste, for om det finnes en flere andre biler i luksusklassen som har likestore og større motorer så er det få som har denne typen kjøreegenskaper. I dag er det Alfa Romeo som drifter Maserati, men det var Ferrari som var tyngst inne da merket ble renovert for noen år siden. Så drivverk og motorer slekter sterkt på Ferrari, hvilket ikke er noe minus. Samtidig er Maseratiene en god del billigere, nærmere millionen. De er og mer rettet mot daglig bruk enn de langt mer sportsfokuserte Ferrariene. Ferrari har riktignok en fireseter i sortimentet, 612 Scaglietti, men det er ingen familiebil. Det er Quattroporte. Det er dog litt vanskelig å se for seg unger med is og brus i baksetet, det er rett og slett for fint i kupeen. Noe som virkelig viser at dette er en vaskeekte italiener er at man og finner elementer av plast i kupeen, det er ikke som i en Jaguar der trevirke og skinn dekker hver minste flekk. Samtidig så tar ikke dette bort følelsen av begivenhet og ekstraordinær opplevelse, det akkurat som det skal være i en Maserati.

At bilen kan kalles svinedyr, 2,4 millioner kroner er ganske mye for en bil, er så sin sak, men det er i det minste mulig å tenke at det er to for prisen av en. En stor, luksusfamiliebil som og er en strålende sportsbil, det er jo et ganske fint argument.