Komfort-klasse
Mercedes-Benz sin nye C-klasse viser konkurrentene hvordan et interiør i denne klassen skal være, men ønsker man noe sporty er finnes det bedre alternativer.
At bilmodellene stadig blir større er Mercedes-Benz sin nye C-klasse et greit bevis på. Den har så å si nøyaktig den samme dimensjonen som E-klasse i utgavene som ble laget mellom 2002 og 2009, med andre ord forrige generasjon E-klasse.
Bilen er 467 centimeter lang, en størrelse som i dag klassifiseres som mellomklasse. Det visuelle uttrykket kjenne man igjen fra den større, og temmelig ferske, S-klasse. Med markerte linjer både i fronten og langs sidene. Silhuetten har en coupé-aktig profil, med et tak som strekkes bakover og en avrundet hekk. C-klasse ser bra ut.
Fronten er hissig og bilen som helhet gir signaler om noe påkostet. Dette forsterkes innvendig, hvor uttrykket er i klar slekt med S-klasse, som for øvrig har bilverdens flotteste interiør per i dag.
Konge inni
Selvsagt er det noe enklere innvendig. Lay-outen er ren, hvor midtkonsollen visuelt er mest dominerende. Den renner ned fra en skjerm som står fritt, med linjer av knapper som er symmetrisk plassert. Nederst finner man en touch-pad, hvor man etter noe tilvenning kan styre funksjonene på infoskjermen. Klokkene bak rattet er klassisk runde og, som vanlig, er girspaken montert på rattstangen.
Interiøret er klassens fineste, noen knepp foran både Audi og BMWs tilsvarende biler.
Førsteinntrykket i den nye C-klassen er rett og slett førsteklasses.
En verdig lillebror til S-klasse. Det den og har tatt med seg fra sin større slektning er en utpreget komfortabel tilnærming til konseptet kjøreegenskaper. Bilen her er maksimum utstyrt, med nær 300.000 kroner i tilvalg, som trolig er noe mer enn den normale kjøperen av en bil til i utgangspunktet 370.000 kroner kommer til å bruke, men en pressebil skal og vise frem hva de har å tilby av utstyr, som blant mye annet inkluderer en såkalt «Air-balance pakke.» Det vil si at den har luftfjærer som kan stilles i en rekke forskjellige modi. I tillegg har den «agility control» som også justerer responsen på gir, gass og ratt.
(saken fortsetter under bildet)
Men selv i den hvasseste, Sport+, er den ikke spesielt stiv og sportslig. Personlig foretrakk jeg nivået under, der responsen er kvikk uten å bli for ivrig, samtidig som den byr på massiv komfort.
Adekvat med krefter
Å få den til å oppføre seg som en BMW 3-serie på svingte vei var ikke innen rekkevidde. Riktignok har bilen her ganske beskjedene 156 hestekrefter, men en 3-serie med 163 hesters dieselmotor føles langt kvikkere.
Samtidig er kjørekomforten i C-klasse på et langt høyere nivå enn det man finner i bilens naturlige konkurrenter.
Mer bilstoff på E24 BIL
De 156 bensinhestene i C180 gir bilen en adekvat mengde krefter, bilen er relativt lett, 1,4 tonn, men man må nok vente litt om man ønsker en skikkelig kraftig versjon. Ved lanseringen i Norge er en bensinmotor på 184 hestekrefter den mest muskuløse.
Samtidig er ikke dette en bil som skriker etter stor motor, det er heller mellomklassens mest behagelige bil. Det eneste minuset er overraskende mye hjulstøy når asfalten ikke minner om en parkett.
I forhold til forrige utgave av C-klasse har denne blitt mer voksen og elegant. Den kommer neppe til å få skikkelig fart på salget før sortimentet er utvidet med stasjonsvogn og firehjulstrekk. Foreløpig er den kanskje mest aktuell for taxisjåfører som kan nedgradere fra E-klasse uten at det går nevneverdig ut over komforten.
Les også:
