I løpet av neste år kan du kanskje gjøre dette lovlig igjen?

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
Kommentar

Gard. L. Michalsen: «Uber back? Endelig ser vi slutten på drosjemonopolet»

Regjeringens forslag til kraftig liberalisering bærer bud om en bedre fremtid. For både passasjerer og drosjenæringen selv.

  • Gard L. Michalsen
    Sjefredaktør for E24 og Dine Penger
Publisert:

Hovedstadens drosjetilbud er trolig det perfekte eksempelet på et feilregulert og dysfunksjonelt marked:

Konkurransen er svak. Det er vanskelig å etablere seg for nye aktører. Drosjene klager selv over lite å gjøre. Og kunder som faktisk trenger bil et sted i byen, må vente altfor lenge. Gjerne på noen som skal kjøre fra et sted langt unna.

Det beste bildet på situasjonen kan man se i kjelleren under Oslo S. Hvor bilene og sjåførene har altfor lite å gjøre.

Hva har næringen selv gjort? I stedet for å utvikle bedre løsninger og skape konkurranse, har man brukt kreftene på å kjempe mot utviklingen.

Men den tiden kan snart være over.

MANDAG KOM ENDELIG regjeringens varslede høringsnotat om nye reguleringer for drosjenæringen.

Dette kommer på høy tid: Uber Pop har forlatt Norge, mens Prai kjemper for tjenestens liv i retten.

Samferdselsminister Jon Georg Dale.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Samferdselsminister Jon Georg Dale foreslår intet fullt frislipp, men det har heller ikke vært etterlyst.

Til gjengjeld tegner notatet opp en rekke liberaliseringer og endringer som skal styrke både markedet, konkurransen – og rammevilkårene for næringen selv.

STATSRÅDEN SIER DET tydelig selv i dagens pressemelding:

– Etterspurnaden etter drosje i byane er stor. Her vil open konkurranse regulere bransjen. Folk er vant med enkel tilgang til transporttjenester gjennom bruk av mobilapplikasjoner.

Dale understreker videre:

– Med ei liberalisering kan nye aktørar etablere seg, så lenge dei følger lovar og reglar. Vi er opptekne av å ha ei seriøs drosjenæring.

I notatet på over 100 sider grunngir og foreslår regjeringen en rekke endringer i lov og forskrift som ivaretar begge behovene.

DET SENTRALE PUNKTET her er hvordan drosjeløyver skal tildeles. Regjeringen vil fjerne behovsprøvingen, og sentralisere løyvetildelingen til Statens vegvesen.

Les også

Regjeringen foreslår nye drosjeregler: Vil liberalisere og fjerne løyvetaket

I praksis vil alle som tilfredsstiller kravene få løyve. Kravene til hovederverv og driveplikt forsvinner, slik at man kan bruke kjøretøy som «deltidsdrosjer». Det siste blir også lettere når kravene til merking av bilene mykes opp. Sist, men ikke minst: Man må ikke må være tilknyttet noen sentral.

Samtidig flyttes noe av kompetansekravene over fra løyvehaver til sjåfør, med fortsatt krav om kjøreseddel, vandel og språkkunnskaper.

Men kjentmannsprøven forsvinner. Mobiltelefonen og GPS har som kjent kommet for å bli.

REGJERINGEN NEVNER ikke Uber med ett eneste ord i det over hundre sider lange høringsnotatet. Men nettopp tjenester som dette ligger åpenbart bak:

Departementet etterlyser både innovasjon, teknologi og konkurranse. Gjennom å åpne for ulike forretningsformer kan fremtidens drosjeselskaper være alt fra Oslo Taxi med stor administrasjon og flere hundre sjåfører – til et lite enkeltpersonforetak som skaffer oppdragene sine gjennom for eksempel Uber.

Regjeringen tar også med seg at Norge er et stort land, og legger til rette for at fylkene kan velge å regulere tilbudet i distriktskommuner. Slik kan aktører fortsatt påta seg et oppdrag som forutsetter tilstedeværelse og tilgjengelighet, mot å få beholde en tilnærmet monopolsituasjon.

MEN ET STORT problem skyver regjeringen fortsatt foran seg. I høringsnotatet foreslås det å videreføre kravet om taksameter i bilen.

Paradoksalt nok kan dette forslaget likevel bli utdatert før høringsfristen går ut 1. januar. En arbeidsgruppe i regi av Justervesenet holder på å vurdere om taksameterkravet kan gjøres teknologinøytralt og billigere, og dermed redusere etableringshindrene.

Bakgrunnen for dette forhistoriske kravet er blant annet å sikre riktig resultat, oppgjør og hindre svindel. Samt gi kunder trygghet, innsyn og korrekt pris.

Med svindelsaken fra tidlig 2000-tall friskt i minne er det lett å påpeke at gammeldagse taksametre alene vanskelig sikrer noe som helst. Tvert imot er dagens nye, digitale løsninger langt bedre.

Les også

Ubers sjef i Norge slutter: Sier motstanden mot Uber bidro til byttet

Og for kunder flest vil det langt bedre å følge både rute og pris på egen telefon – fremfor et taksameter som ikke akkurat lyser transparens.

REGJERINGENS LENGE VARSLEDE drosjepolitikk kommer altfor sent, men kommer i det minste med mye godt.

De fleste av kravene bør være overkommelig for aktører som Uber. Og ikke minst Prai, som strengt tatt bare er et bindeledd mellom kunder og eksisterende drosjer.

Slike tjenester kan skjerpe konkurransen, skape rom for nyetableringer – og ikke minst gi kundene et bedre tilbud.

DET VIL TROLIG føre til at noen av dagens drosjer i kjelleren under Oslo S får enda mindre å gjøre.

Men det er nettopp slik konkurranse fungerer i alle andre bransjer. Det er neppe plass til alle dagens aktører. De beste vil vinne til slutt.

Snart kan de gjøre det helt lovlig.

Og det skulle egentlig bare mangle.

Her kan du lese mer om

  1. Uber

Flere artikler

  1. Regjeringen vil endre Drosje-Norge

  2. Taxi-gründere ønsker lovendring velkommen: – Har ligget bakbundet og kneblet

  3. Uber håper på comeback etter ny drosjelov

  4. Annonsørinnhold

  5. Sp og Taxiforbundet allierer seg i kampen mot «Uber-loven»

  6. Oslo kommune – Prai: 1–0