Når kjøreegenskaper er alt

Mini Coupé John Cooper Works har et krøkkete navn, rart utseende og kjøreegenskaper som er av de morsomste på fire hjul. Se video nederst i saken

Mini Coupé ser rar ut, den snudde capsen bilen har på hodet mangler mye på å være en lekker designeffekt. Så om man skal gå for en slik bil, fremfor den vanlige Mini-en, som jo ser hel og fin ut, må det være en helt spesiell grunn.

Nå er det faktisk ikke grunn god nok å si John Cooper Works, for den versjonen finnes og tilgjengelig i de andre Mini-formatene. Men det er en ting som gjør at man kan legitimere Coupé-modellen i denne sammenhengen.

For velger man å gå for den absolutte toppmodellen i Mini-sortimentet, en John Cooper Works-versjon, med 211 hestekrefter, nesten 30 mer enn i en Cooper S, vil man ha optimale kjøreegenskaper på kjøpet.

Enda bedre

Det får man med en Coupé. I forhold til en vanlig Mini har den med sitt lavere tak, et tyngdepunkt som er nærmere bakken, samtidig er den senket et par centimeter. I tillegg er den stivet ekstra opp, dermed har Miniens allerede imponerende kjøreegenskaper, blitt enda bedre.

La gå at den er så stiv at skolissene skrangler, for dette får man igjen når veien byr på svinger og lite trafikk. Bilen er å betrakte som en rendyrket sportsbil.

Mer bilstoff på E24 BIL

Som i alle Mini-modeller, bortsett fra Countryman, er en Coupé en bil med forhjulstrekk. I dette tilfellet med 211 hestekrefter, noe som borger for monumentale mengder med understyring.

Hvilket er totalt fraværende.

Se video nederst i saken

Skal man få den til å slippe i en sving må man provosere det frem, eventuelt gjøre alt galt. For dette er en av de morsomste bilene man kan ha med på svingete vei. Den er supersprek, samtidig kan man utnytte hele bilens potensial uten å oppføre seg som en mann i hvit kjøredress og hjelm.

Frossent rekkverk

I svinger er det bare å gi bilen et jevnt økende gasspådrag mens man kjenner at den sitter som en tunge på et frossent rekkverk. Med sin beskjedne størrelse, hjulene i hvert hjørne og en kjøreposisjon som er omtrent midt i bilen, er det en rasende morsom bil på veier som nekter å gå rett frem. Her kan man hive inn go-cart klisjeer i store mengder og snakke sant, om enn litt fantasiløst.

Test av Mini John Cooper Works

Den har en ekstremt presis og direkte styreenhet, og selv med et det svært stramme oppsettet, så slås den ikke ut av linjen om det er ujevnheter. Den eneste muligheten til å få den ut av sporet er å være direkte uvøren med gasspedalen.

Har man en fin og svingete vei er det utrolig lett og morsomt å komme inn i en artig kjørerytme med en Mini Coupé John Cooper Works. Man sitter veldig godt, det manuelle giret er tett og presist og liker man effekter, så spretter det opp en liten hekkvinge når man passerer 80 kilometer i timen.

Mye som taler i mot

Det finnes selvsagt sterkere og raskere biler på markedet, men om du får det noe morsommere på en norsk vei i dem, enn i denne Mini-en, er jeg jommen ikke sikker på.

For de 211 hestekreftene gjør at den tar null til hundre på rett over seks sekunder, noe som er friskt, samtidig er ikke kreftene mer voldsomme enn at man klarer å holde seg innenfor rammene av det som er fornuftig på veier her til lands. Her hjelper det at bilen er liten og gir en umiddelbar fartsfølelse, ikke minst ved hjelp av et artig lydbilde, som knaller og dundrer når man girer eller slipper opp gassen.

Flere biltester

Det er naturligvis mye som taler i mot bilen. Utseende er ikke helt heldig og det blir ikke lange køen om man samler alle dem som vil gi en halv million for en Mini. Men skulle man være svært bemidlet så er dette en lekebil som det ikke er helt enkelt å finne et sidestykke til.

Postafen

Peugeot har modellen RCZ , den er også gjennomdesignet på en litt sær måte og er noe større, med RCZ sine kjøreegenskaper er ikke i nærheten. Kanskje Audi TT? S om har en modell med 211 hestekrefter til noe mer penger. TTen ser bedre ut, men i rene kjøreegenskaper er Mini-en morsommere.

Noen grand tourer er ikke Coupé John Cooper Works, til det er komforten for stusselig, men er passasjeren glad i litt heftig bilkjøring og preparert med noe Postafen, kan det bli en festlig tur.

Skal man kjøpe en Mini Coupé John Cooper Works, må man finne frem til det samme stedet i hjernen som får folk til å kjøpe armbåndsur til 70.000 kroner eller sko til 10.000.

Med et bagasjevolum på 240 liter er det i det minste ikke plass til så mange bæreposer, dermed må shoppingen begrenses om man bringer denne bilen. Så her kan det jo være noe å spare.

Les også

• Test av Volkswagen Golf GTI
• Test av Mini Coupé Cooper S
• Test av Mini Cooper SD
• Test av Citroën DS3 Racing
• Test av Mini Countryman Cooper S All4
• Test av Mini John Cooper Works

Følg E24s biljournalist på Twitter: @mortab