Nå går Telenors milliardlokomotiv i Myanmar for fullt

I første kvartal begynte investeringene virkelig å skyte fart for Telenor i Myanmar. Utover året vil farten øke på.

NOK Å HOLDE STYR PÅ: Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor har satt i gang milliardmaskineriet som skal investeres i Myanmar. Å få satt opp mobilmastene er likevel lettere sagt enn gjort.
Publisert: Publisert:

FORNEBU ( E24) Den 30. januar meldte Telenor at de offisielt hadde undertegnet lisensavtalen i Myanmar (Burma).

Telenor vant sammen med Ooredo fra Qatar kampen om å bli de første internasjonale telekonsernene som skal gi innbyggerne et løft inn i den moderne televerdenen.

I regnskapene for første kvartal, som ble lagt frem onsdag, har Telenor for første gang begynt å rapportere Myanmar som en egen virksomhet.

Der kommer det frem at telegiganten har brukt 3,2 milliarder kroner på investeringer gjennom årets tre første måneder.

2,9 milliarder er lisensen (på 500 millioner dollar) mens de resterende 300 millionene er gått til oppstart av virksomheten og den spede fasen av nettverksutbyggingen.

Les også

Kundene strømmet til Telenor

Telenor har åtte måneder på seg til å lansere tilbudet sitt, ifølge lisensvilkårene. Dermed kan burmeserne se frem til et splitter nytt mobiltilbud fra rundt september-oktober.

- Takten vil nok øke

Telenor har uttalt at de planlegger å bruke én milliard dollar i de tre årene frem til virksomheten skal gå i null. Halvparten av dette er lisensavgiften.

Finansdirektør Richard Aa i Telenor sier til E24 at de rundt tre milliarder kronene som Telenor dermed skal bruke på nett og andre investeringer vil bli fordelt utover de tre årene.

Men skytset skal settes inn i starten.

- Det blir fortungt, svarte Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas E24 da han ble spurt om fordelingen av investeringsbudsjettet.

- Men dekningen som vil være på plass innen året vil ikke være nok, så det vil være tyngre investeringer de første to tre årene, sier Baksaas.

Han minner om at dette er den vanlige trenden når mobilnett skal bygges ut:

- De tre første årene i en mobiloperasjon er fortung. I Norge introduserte vi i 1993, og det var intet unntak. Da rant det jo ut penger, hvertfall til 1997, sier Baksaas.

Telenor-ledelsen ville ikke tallfeste investeringstempoet, men finansdirektøren forteller at det er snakk om mer enn 300 millioner per kvartal utover året.

- Takten vil nok øke utover året, sier finansdirektøren til E24.

Han minner om at utbyggingen vil fokuseres denne første tiden.

- Vi har ikke forpliktet oss til å dekke hele landet nå i oktober, men primært rundt de store byene, sier Richard Aa.

Både finansdirektøren og Baksaas understreker at Telenors utgifter i starten vil være lavere enn det som har vært vanlig i andre markeder som bygges ut, fordi man har valgt en modell der man i stor grad leier master av andre selskaper fremfor å bygge dem selv.

For å få et inntrykk av investeringskostnadene må man derfor se litt bredere på regnskapene, påpeker finansdirektøren.

- Man må se capex og opex (investerings- og driftsutgifter, journ. anm.) sammen, ettersom vi baserer mye på en leiemodell, sier Richard Aa med referanse til masteleien.

- Det er ikke veier engang

Under kvartalspresentasjonen onsdag uttalte Telenor-toppene at de mener fremdriften i Myanmar er god, men at det er utfordringer likevel.

- Progresjonen er god i Myanmar. Alle aspekter knyttet til å forberede utrullingen mener vi er under kontroll, sa Baksaas og fortsatte:

- Utfordringen er å få mobilmasteselskapene til å få ut mastene geografisk. Det er ingen administrative prosedyrer på plass i dette samfunnet for å gjennomføre en slik industrialisering, sa Telenor-sjefen om de endringene som nå skjer i det asiatiske landet.

- Handler dette om at selskapene ikke har fått bygget ut de mastene dere må leie?

- Dette er greenfield (en nyetablering der alt må bygges opp fra bunnen av, journ. anm.) Det er ingenting der, det er ikke elektrisitet, det er ikke veier engang. Det er ikke som i Norge hvor man kan bestille strøm til det og det fjellet, sier Baksaas.

Han forteller at all logistikk må på plass, at man må søke om importlisenser på det utstyret man trenger, lage produksjonsstrøm på det som skal produseres, samt engasjere de lokale.

- I tillegg er det å få plassert selve masten et problem i seg selv fordi det ikke eksisterer et eiendoms- og landsregister som er enhetlig og systematisk.

- Er det nasjonale eller internasjonale aktører dere skal leie master av?

- Det er internasjonale aktører. Det finnes ikke lokale aktører som kan håndtere dette, sier Baksaas, og legger til at det ikke er noen tvil om at masteselskapene vil engasjere lokale krefter til å jobbe for seg.

Les også:

Tele2 betaler 1,1 milliarder for 4G-dekningTelenor-datter trosser inntektsfallVarsler milliard-investeringer i MalaysiaTelenor bruker over 600 mill. i året på å kvitte seg med folk

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om