Davids kamp mot Goliat: Dansken som utfordrer tek-gigantene
SAN FRANCISCO (E24): Alt var klart. I årevis hadde de ansatte i teknologiselskapet Basecamp jobbet med en ny e-posttjeneste kalt Hey, og denne mandagen i midten av juni skulle den lanseres.
40.000 personer hadde i forkant satt seg på venteliste for å prøve e-posttjenesten, og den nye iOS-appen deres var blitt godkjent av Apple.
Så, på selve lanseringsdagen, kom den nedslående meldingen: Apple hadde avvist en programvareoppdatering. De ville at kundene skulle kunne betale for e-posttjenesten via appen, noe som innebærer at Apple får 30 prosent av inntektene.
Hvis ikke, ville de bli kastet ut av App Store.
– Vi gjorde noe vilt med Hey. Vi sa at vi ville konkurrere med Gmail, og dermed ett av de største teknologiselskapene i verden, fordi vi ønsket å bringe til torgs noen nye ideer for e-post, sier David Heinemeier Hansson, medgründer og teknologisjef i Basecamp.
De trodde Google var kjempen de skulle konkurrere mot.
– Men samme dag som vi annonserte kampen vår mot den ene tek-giganten, kom den andre på banen og sa: Betal oss 30 prosent av inntektene deres, ellers får dere ikke eksistere, sier Hansson.
Les også: Men Silicon Valley var ikke dødt
Høyrøstet og engasjert
David Heinemeier Hansson er ikke et kjent navn for den jevne nordmann, men i teknologiverdenen er dansken en slags superstjerne, som mange kjenner under kallenavnet «dhh».
Han fikk sitt gjennombrudd da han i 2003 skapte Ruby on rails. Det har vært ett av de ledende rammeverkene i verden for å lage web-applikasjoner, og Github, Twitter, Airbnb og Groupon er blant andre bygget med denne teknologien.
Hansson og kollega Jason Fried, gründer og daglig leder i Basecamp, er gjengangere i podkaster som Tim Ferriss-show og Recode: Decode. Og de er ikke kjent for å være lavmælte.
En av fanesakene deres har lenge vært god arbeidskultur, som også er tema for deres to bestselgende bøker: «Rework» og «It Doesn’t Have to be Crazy at Work».
– 40 timer jobb i uken er nok, sier Hansson.
– Det er bare tull når vi hevder at det er mulig å jobbe 80 timer i uken, eller 100–130, som noen i Silicon Valley ser ut til å mene.
Han snakker engasjert om hvor feil det er å ensidig hylle ambisjoner og om viktigheten av å ta seg fri for å være «hele mennesker». Han gestikulerer med store armbevegelser når han forteller om ledere i Silicon Valley som er «strategiske med dopausene sine» for å kunne jobbe mye.
Sin egen fritid bruker han på familien – og til å kjøre racerbil.
– Før pleide det å være sånn at du bygget et selskap, og så kunne du slappe av. Nå er det sånn at du bygger et selskap, så jobber du dobbelt så hardt for å bygge et fire ganger så stort selskap, og så videre. Hvor ender det?
Ut mot gigantene
Det kan ende med gigantselskaper som Google, Apple og Facebook, og David Heinemeier Hansson er ikke nådig i sin kritikk av tek-gigantene – og myndighetenes håndtering av selskapenes maktutøvelse.
– Jeg mener at de store teknologiselskapene er den største utfordringen for både samfunnet og økonomien akkurat nå, sier han.
– Det er virkelig skremmende å se hvor stor makt de har, antall industrier de kan ødelegge og hvor ivrige de er etter å stadig utvide.
Les også: «Covid-darwinisme» treffer hjertet av tek-industrien
Forrige uke ble Apple for første gang verdsatt til over 2.000 milliarder dollar. Selskapets aksjekurs har skutt i været under coronapandemien, i likhet med de andre store teknologiselskapene.
I løpet av årets første syv måneder har aksjekursen til Apple, Amazon, Alphabet (som eier Google), Microsoft og Facebook steget med 37 prosent, ifølge New York Times. Det gir dem en stadig større dominans i en krisetynget amerikansk økonomi.
– Nå er den rette tiden å ... Nei, vi skulle ha gjort noe med dette for ti år siden, sier Hansson.
– Landeveisrøvere
Han mener ett verktøy er å stykke opp selskapene, men samtidig synes han konkurransemyndighetene burde kjenne sin besøkelsestid.
– Det går an å legge begrensninger for hva disse selskapene kan gjøre. På papiret må alle oppkjøp og sammenslåinger gjennom en godkjenningsprosess, men det har vært en skinnprosess i 20 år.
Han slår knyttneven ut i luften.
– Det hadde ikke trengt å være sånn. Det kunne ha vært en prosess hvor de faktisk hadde vurdert: Er det en god idé at Google kjøper Fitbit? Nei! Det er en fryktelig idé! Hvorfor vil du ha Google inn i enda en del av dette markedet?
– Google og Apple har til sammen bortimot hundre prosent markedsandel på alle operatørsystemer for mobiltelefoner. To selskaper, alene, som kan diktere hvem som kan og ikke kan publisere programvare. Det er galskap. Og det er denne galskapen som gjør at de kan oppføre seg som landeveisrøvere. De tar så høye priser fordi de kan slippe unna med det.
Inspirert av datingapp
Noe av det som motiverte Basecamp til å lage e-posttjenesten Hey, ifølge Hansson, var å «flykte fra Googles regime». Han skriver mye e-post selv, og var lei av hvordan hele systemet fungerte.
– Det er ikke uten grunn at folk misliker e-post. Vi har gjort e-post til en søppeldynge for all den kommunikasjonen vi ikke ønsker, sier Hansson.
Han snakker ikke direkte om spam, men om e-poster du får fordi du har kjøpt et produkt i en nettbutikk, for eksempel, eller fordi en rekrutterer har skrapt e-postadressen din ned fra en nettside.
– Det burde ikke være sånn at hvem som helst kan sende deg en e-post bare fordi de har e-postadressen din, sier han.
Inspirert av datingapper som Tinder, har Basecamp derfor lagt inn en filtrering i Hey-mail. Første gang du mottar en e-post, gir du beskjed om du ønsker å motta mail fra avsenderen eller ikke. Sier du nei, hører du aldri fra dem igjen.
Det finnes ulike verktøy inne i systemet som enkelt er ment å gjøre arbeidsflyten bedre, og de blokkerer muligheten for at avsendere kan se når mottagere åpner e-post – samtidig som de informerer brukeren hver gang denne typen spionteknologi er innebygget.
Offentlig konflikt
Basecamp er et lite selskap med rundt 50 ansatte. Da de lanserte Hey, skulle de ikke bare konkurrere med noen av verdens største teknologiaktører, men også ta betalt ca. 1000 kroner i året der andre gir bort tjenesten gratis.
Det var her utfordringene med Apple begynte.
Basecamp har lenge hatt apper i App Store hvor kundene betaler utenfor appen. Tidligere hadde ikke dette vært noe problem, men nå hadde Apple tydeligvis lagt seg på en litt annen linje.
– Det viste seg at utviklere hadde håndtert dette problemet i det stille i flere år. Det gjorde ikke vi. Vi håndterte det veldig, veldig offentlig, sier Hansson.
Presseoppmerksomheten var enorm. Den ble heller ikke mindre av at EU-kommisjonen omtrent samtidig annonserte at de ville etterforske Apple for brudd på konkurranselovene etter klager fra blant andre Spotify.
Apple har ikke besvart E24 i denne saken, men har tidligere forsvart praksisen sin i flere uttalelser.
Om EU-undersøkelsene, sier de blant annet:
«Det er skuffende at EU-kommisjonen fremmer grunnløse klager fra en håndfull selskaper som bare ønsker en «free ride», og ikke vil spille etter de samme reglene som alle andre».
Les også: Teknologigiganter grillet om maktmisbruk
Flere selskaper har senere gått offentlig ut mot App Store på grunn av kostnadene, deriblant Facebook og Fortnite-skaperen Epic Games, som har trukket Apple for retten. Andre, som Netflix og Hulu, har klart å unngå de ekstra avgiftene på grunn av spesielle regler.
I likhet med Google, Facebook og Amazon, granskes Apple også av den amerikanske Kongressen, som er ventet å komme med en rapport med anbefalinger om mulige lovendringer senere i år.
Komitéleder David Cicilline (D) var krass i sin kritikk da han uttalte seg om Basecamps erfaringer tidligere i sommer.
– Dette knuser små teknologiselskaper, som rett og slett ikke kan overleve med denne typen kostnader. Dette ville ikke ha skjedd hvis det var reell konkurranse i markedet, sa han i en podkast.
– Utrydningstruet
For grunnleggerne av Basecamp endte konflikten etter et par uker. Først fikk de et brev hvor Apple skrev at Hey-appen brøt retningslinjene deres siden den ikke fungerte uten at brukerne registrerte seg og betalte via en ekstern nettside.
Så kom de til et kompromiss, hvor Basecamp laget en gratis versjon med midlertidige e-postadresser.
I mellomtiden hadde all oppmerksomheten ført til at rundt 200.000 hadde registrert seg som nye brukere av Hey, noe som fikk flere til å spørre seg om det hele var et PR-stunt.
– Det gir ingen mening. Hvordan planlegger du noe sånt? Hvis jeg hadde vært så smart at jeg kunne ha forutsett hva et billion-selskap skulle gjøre, ville jeg ikke bare ha skrevet programvare, sier Hansson.
Han mener små teknologiselskaper som deres er blitt en utrydningstruet rase i en teknologiverden så dominert av giganter.
– Vi kunne ikke kontrollere Apple. Det eneste vi kunne gjøre, var å kjempe for vår eksistens.
