Bruker kunstig intelligens i jakten på kreftsvulster

Forskningsprosjektet som blir lansert av DoMore Diagnostics har mottatt 15 millioner i fersk kapital fra storfondet Norselab og teknologiinvestor Øyvind Grotmol.

– Denne teknologien vil hjelpe kreftlegene med å identifisere hvem som trenger cellegift etter at kreftsvulstene er operert bort, opplyser Tomas Alme, styreleder i DoMore Diagnostiscs.

Prosjektet er et resultat av et fem år langt forskningsprosjekt for Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo Universitetssykehus.

– Dette er en behandling som er svært tøff for pasientene, og som også medfører store økonomiske kostnader, sier Alme.

– Vårt mål er å hjelpe helsevesenet å bruke ressursene i kreftbehandling bedre samtidig som vi sparer kreftpasienter for unødige og risikable påkjenninger.

Alme forteller at dette vil også åpne opp for at legene kan fokusere mer på de som faktisk trenger mer omfattende behandling.

Det er professor Håvard E. Danielsen, som er professor både i genetikk og informatikk, som sammen med sine medarbeidere står bak teknologien.

– De 15 millionene vi nå har hentet inn setter oss i stand til å gjennomføre den neste fasen av denne kommersialiseringen, forteller Alme.

Samarbeid med internasjonal storaktør

– DoMore har nå en pilotavtale med Unilabs for å teste produktet i klinisk bruk. Deretter skal vi rulle ut teknologien internasjonalt, forteller investor Øyvind Grotmol.

Investoren har erfaring med kunstig intelligens på andre områder som robotikk og finans.

Innenfor det medisinske feltet har han tidligere erfaring fra OncoImmunity, som utvikler maskinlæringsalgoritmer for å personalisere vaksiner for immunbehandling av kreft.

– Jeg er glad for å kunne bruke min bakgrunn fra teknologiutvikling og startups til noe som virkelig betyr noe, sier han.

Finansieringen fra investoren og Norselab skal blant annet gå til å sette sammen et team som skal være med på den internasjonale lanseringen etter pilotavtalen med Unilabs.

Mange får i dag unødvendig cellegiftbehandling

Tomas Alme forteller at det var professor Håvard E. Danielsen som så at det fantes for få patologer til å gjennomføre vurderinger av alle kreftprøver som tas.

– Dessuten mangler patologene presise verktøy til å vurdere hvilken prognose pasienten har, forteller Alme.

– Det første produktet vi lanserer kan i løpet av noen få minutter, basert på et scannet bilde av en kreftsvulst, automatisk og presist skille mellom god og dårlig prognose for pasienter med tykktarmskreft.

Dette vil altså, ifølge Alme, hjelpe legene til å ta de beste beslutningene sammen med kreftpasienten.

– Ved tykktarmskreft som ikke har spredt seg til andre organer vil kanskje så mange som 80 prosent av pasientene ikke trenge annen behandling enn kirurgisk fjerning av svulsten, opplyser han.

– Problemet er at vi ikke vet hvem de er. Mange som i dag får en omfattende og krevende cellegiftbehandling, kunne sluppet dette, dersom vi visste hvem de var.

I tillegg til produktet for tykk- og endetarmskreft, har DoMore tilsvarende produkter for prostata- og lungekreft under utvikling.

Trent opp gjennom 17 millioner bilder

Investor Øyvind Grotmol forteller at bildene som blir tatt av kreftsvulstene tilsvarer omtrent 10.000 megapiksler. På er vanlig mobilkamera er det omtrent 10 til 20 megapiksler.

Det er derfor de kan studere hele kreftsvulsten helt ned på cellenivå.

– Dette er omfattende arbeid for en patolog, som umulig kan studere hele svulsten like detaljert, sier Grotmol.

– Kunstig intelligens kan stille en mer treffsikker prognose, på kortere tid, og mer konsistent.

Gjennom prosjektet har DoMore samlet inn og scannet svulstprøver fra over 4.500 pasienter.

Dette har resultert i over 17 millioner bilder som den nye maskinlæringsalgoritmen har brukt til å trene seg opp, slik at den kan skille cellevev fra pasienter med høy risiko for tilbakefall fra pasienter med lav risiko.

– Det som gjør meg så gira er at dette faktisk er et eksempel på reell nytte av kunstig intelligens i medisinen, forteller Tomas Alme.

– Kunstig intelligens har vært solgt inn som løsningen på det meste det siste tiåret, men her kommer faktisk et konkret eksempel som virker og som gir verdi, utviklet av de som sitter tett på problemet.

– Slik teknologi vi tenner på

– DoMore er et bunnsolid investeringscase, forteller Ivar Kroghrud, partner i Norselab.

– Til tross for at det er et ungt selskap har kjernen i produktet allerede bevist sin verdi ved å være mange ganger bedre enn alternativene.

Kroghrud mener nemlig at teknolgien er innebærer en radikal endring i presisjon for de kreftformene dette er relevant for.

– Slik jeg ser det er DoMore et klokkerent eksempel på hvordan slik teknologi kan brukes på en forståelig og ikke minst dypt meningsfylt måte, opplyser Kroghrud.

– I Norselab er det slik teknologi vi tenner på, og som vi tror også vil gi den beste avkastningen på sikt.