Pandemien har blottlagt verdenshandelens svakheter, med tidoblede shipping-priser og måneders ventetid.
Utenfor havnen i Los Angeles ligger over 50 containerskip på vent.
Kan et norsk-ledet selskap i Silicon Valley bidra med en del av løsningen?

Vil snu opp-ned på verdenshandelen

E24 i Silicon Valley
  • Linn Kongsli Hillestad
  • Jason Henry (foto)
Publisert:

SAN FRANCISCO (E24): Helt siden oppfinnelsen av samlebåndet for over hundre år siden, har verdens produksjonssystemer operert etter samme modell: Råvarer sendes til fabrikker som masseproduserer varer, som deretter fraktes ut i verden igjen.

Effektivt og billig - men langt fra problemfritt, har de siste 18 månedene vist.

Parkerte fly, stengte havner og eksplosiv etterspørsel har fått verdenshandelen til å knele, og det hjalp ikke at ett av verdens største containerskip grunnstøtte og blokkerte Suez-kanalen i seks dager i mars.

Det siste året har snittprisen på å frakte en container steget fra 1.300 til 11.100 dollar, ifølge godssporingsfirmaet Freightos.

Et kaos som har fått utvikle seg over 40 år, ifølge logistikkprofessor Thomas Goldsby ved University of Tennessee.

– Vi har designet forsyningskjeder som strekker seg verden over og er avhengige av kritiske flaskehalser, og de har hatt svært liten toleranse for endring i etterspørsel eller forstyrrelser i tilbudet, sier han.

Les også

Ikea sliter med varemangel: – Rammer varehandelen bredt

Nå er tiden overmoden for endring, mener norske Espen Sivertsen, grunnlegger av det Silicon Valley-baserte teknologiselskapet Ivaldi. En omveltning av produksjonskjeden ved hjelp av digitalisering kan gjøre systemet raskere, bedre og langt mer miljøvennlig, påpeker han:

Det er et teknologisk kinderegg.

Gikk dukken

Det var ikke gitt at Espen Sivertsen skulle inn i teknologibransjen; han er utdannet psykolog og kaospilot. Men en 11 timer lang flytur endret alt, da han et sted mellom Paris og San Francisco møtte en amerikansk kvinne som senere skulle bli hans kone.

Etter giftemålet i 2011 flyttet han til Silicon Valley-området, hvor han i påvente av arbeidstillatelse begynte å gå på ulike hacker-arrangementer.

– Så fant jeg ut at naboen min hadde bygget sin egen 3D-printer, sier han.

Og da var det gjort.

I 2012 startet Sivertsen sitt første selskap basert på 3D-print, like før en enorm hype «hvor alle mann og hundene deres bygget 3D-printere for å selge dem». Det var store forventninger til teknologien på denne tiden, men den tok aldri av, blant annet på grunn av høye kostnader.

Sivertsens selskap var ett av mange som druknet i den første 3D-printbølgen.

Kort tid etter nedleggelsen i 2016 satt han slukøret i Palo Alto og tok noen øl med Yngve Tvedt, som har grunnlagt teknologiinvestoren Norselab sammen med blant andre Aksel Lund Svindal.

Les også

USAs matkammer i krise: Kan tape over 22 milliarder

Sivertsen fortalte om erfaringene sine og snakket om hvordan 3D-printere og andre produksjonsroboter var i ferd med å bli billigere og billigere - og bedre og bedre.

– Etter hvert begynte vi å prate om hva dette betyr for verdens forsyningskjede og at logistikken ikke trenger å være som før, sier Sivertsen.

I stedet for å masseprodusere varer på en fabrikk for så å sende dem fysisk rundt i verden, kunne man heller «skrive ut» ting lokalt ved hjelp av et digitalt varelager, kom de frem til.

Ideen bak Ivaldi var født.

November samme år gikk de i gang for å finne ut hvordan forsyningskjeden ville endre seg, og snart begynte de å samarbeide med tunge, norske maritime aktører som ble med på eiersiden i Ivaldi, deriblant Odfjell-familien, EGD og Wilhelmsen, sistnevnte også som første kunde og partner.

Målet var å gjøre det samme for tungindustrien som Spotify har gjort for musikkbransjen og Netflix for filmindustrien: digitalisere logistikken.

Nå legger Ivaldi til rette for digitale varelagre og lokal printing av reservedeler for selskaper innen blant annet skips- og gruveindustrien.

– Enormt potensial

Dette er gjenstand for stor interesse i næringen for tiden, ifølge professor Thomas Goldsby.

– Det å kunne produsere det som trengs, når det trengs, på kort tid, har et enormt potensial for å revolusjonere spillet nå, sier han.

Selskaper som General Electric har brukt flere milliarder dollar på forskning på denne type produksjon av reservedeler, opplyser han.

Hos Ivaldi merker de den økte iveren.

– Nå opplever vi at noen av verdens største selskaper tar kontakt med oss og sier «det dere driver med er faktisk veldig aktuelt for oss, hvordan kan vi gå frem for å få implementert noe sånt?», sier kommersiell leder Gro Eirin Dyrnes.

Hun fulgte selskapet på avstand i en årrekke som leder for Innovasjon Norges Silicon Valley-kontor. I januar tok hun steget inn i ledelsen, samtidig som hun gikk inn som partner hos investoren Norselab.

– Jeg har alltid vært veldig fascinert av visjonen deres, sier hun.

Frem til nå har selskapets vekst vært «mer organisk enn eksponentiell», men i år ligger de an til å doble inntektene, og de forventer en syvdobling til neste år, ifølge daglig leder Espen Sivertsen.

I sommer offentliggjorde de et samarbeid med Anglo American Mining Company, et av verdens største gruveselskaper.

– Muligheten til å sende filer - ikke fysiske reservedeler, vil redusere karbonfotavtrykk, leveringstid og logistikk-kostnader, sier selskapets leder for sosio-økonomisk utvikling, Matthew Chadwick, i en uttalelse om samarbeidet.

I tillegg, understreker han, kan det bidra til å skape lokale arbeidsplasser.

Les også

Her kjører roboten for å levere mat

PRINTET UT: Eksempel på en skipsplugg som er skrevet ut og senere installert på et skip.

Logistikkprofessor Thomas Goldsby betegner produksjon av reservedeler som et «steg 2» for 3D-printindustrien, hvor «steg 1» var eksperimentering med teknologien og utvikling av prototyper.

Det er flere grunner til at reservedeler er et naturlig sted å begynne.

  • Det er umulig å vite hva slags deler som trengs i forkant, og frakttiden er gjerne minst 4–6 uker. Noen deler blir utilgjengelige pga. lang levetid.
  • Samtidig kan en manglende reservedel føre til produksjonsstans, som kan koste opptil 9.000 dollar i minuttet i tungindustrien.
  • Derfor er det vanlig å lage delene på forhånd og ha dem på lager, men mange blir liggende ubrukt. Equinor har eksempelvis verdier for 27 milliarder kroner på lager. 80 prosent av disse blir aldri brukt, har Brede Lærum i Equinor opplyst til HavPuls. De jobber derfor også med 3D-printteknologi.

Fortsatt er 3D-printing dyrere enn masseproduksjon, men det er viktig ta høyde for alternative kostnader, som lang leveringstid og at en reservedel ikke er tilgjengelig, påpeker Håkon Ellekjær, leder for 3D-print i Wilhelmsen.

De har allerede printet ut «hundrevis» av deler til skipsindustrien, mange av dem i samarbeid med Ivaldi.

– Men det som kanskje er mer interessant, er potensialet som ligger i dette, sier han på telefon fra Singapore.

– Teknologien blir jo hele tiden billigere, bedre og raskere. Omfanget for hva som vil være gjennomførbart å printe, vil øke betraktelig fremover.

Kan endre spillereglene

I dag digitaliserer Ivaldi i snitt åtte prosent av varelagrene til sine kunder, og på tross av den voldsomme prisnedgangen hittil, er det fortsatt kostnadene som gjør at andelen er såpass liten.

– Men selv åtte prosent utgjør flere hundre millioner av dollar for noen av de største kundene våre, påpeker gründer Espen Sivertsen.

LANT BILLIGERE: Denne grafen viser hvordan prisene på 3D-printing og produksjonsroboter har utviklet seg siden 1995.

Markedet for 3D-print er forventet å vokse fra 12,6 milliarder dollar i år til 34,8 milliarder dollar i 2026, ifølge en rapport. Når det virkelig begynner å bli interessant, mener logistikkprofessor Thomas Goldsby ved University of Tennessee, er når vi også kan gå utover produksjon av reservedeler.

Det vil endre spillereglene i en spekulativ forsyningskjede, hvor produkter lages basert på forventet etterspørsel, sier han.

Ideen om å produsere det som trengs, når det trengs, der det trengs, ville forandret det spillet helt, sier Goldsby.

Tenk på hvordan det vil redusere klimaavtrykket, påpeker han. I tillegg til kutt i unødvendig produksjon, ville store transportutslipp forsvinne.

Les også

Teknologiprofiler «flykter» til Miami

Produksjon via 3D-print bruker også materialet mer effektivt, fordi produktene «skrives ut» lag på lag, og resirkulering kan bli langt enklere, fastslår Espen Sivertsen.

– Det er veldig dyrt hvis du må sende råvarematerialet til et helt annet sted, men hvis du kan gjøre det lokalt, begynner det å bli kostnadseffektivt.

Professor Tom Goldsby vil gjerne understreke at kriser - som den verdenshandelen står oppi nå - også byr på muligheter.

– Jeg håper at vi har visdom til å se og forfølge disse mulighetene, sier han.

Harvard-professor og logistikkekspert, Willy Shih, er mer skeptisk til hvordan teknologien kan endre verdenshandelen.

– Det er mye hype rundt det nå. Jeg tror det er et stort potensial. Det virkelige spørsmålet er hvor vi vil få mer mobil produksjon, sier han.

Hvis det fortsatt er billigere å sende varer lange distanser, vil ikke mye forandre seg, tror Shih.

– Alt handler om kostnad.

Hvis Ivaldi-gründer Espen Sivertsens visjon imidlertid blir til virkelighet, med lokale produksjonssentre knyttet til digitale varelagre, er det ironisk nok som om teknologien kaster oss tilbake i tid, før den sentraliserte produksjonen, påpeker han.

Uansett vil han gjøre sitt for å få digitalisert så mye som mulig av verdens inventar.

– Vi kan ikke fortsette med den logistikken vi har i dag hvis vi ønsker å ha en verden i morgen, sier han.

Det går ikke.

Les flere av E24s artikler fra Silicon Valley her.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. E24 i Silicon Valley
  2. Silicon Valley
  3. Teknologi
  4. 3D-print
  5. Shipping
  6. Gruvedrift
  7. Wilhelmsen

Flere artikler

  1. Milliardfallet i Silicon Valley

  2. Theranos-skandalen: – Det å feile, er ingen forbrytelse

  3. Theranos-skandalen: Slik kan hun gå fri

  4. – Vi trenger hjelp

  5. Nordmenn strømmer til grønne aksjer: – Nesten ubegrenset hva vi kan få inn